Prosjektet har fire deler: (1) Litteraturgjennomgang av tidligere studier og prosjekter om innsamlingsmetoder og resultater om kjønn og seksualitet; (2) en gjennomgang og drøfting av valg av undersøkelsesmetode, hvor det særlig fokuseres på sammensetning av utvalg og justering av eventuelle utvalgs­skjevheter; (3) analyser av data fra SSB om kjønn og seksualitet fra Livskvalitets­undersøkelsen 2020; (4) Fokusgruppeintervjuer og ekspertevaluering for å finne egnede spørsmål om kjønn og seksualitet.

Litteraturgjennomgangen viser at spørsmål om kjønnsidentitet og seksuell orientering har blitt mer utbredt i de senere år, og da særlig innen studier av helse. Spørsmål om kjønn har lenge vært standard i spørreskjemaer; men det har blitt mer vanlig å åpne opp for et mangfold av kjønnsidentiteter og -uttrykk utover mann/kvinne. I nyere tid blir det derfor gjerne supplert med flere kategorier.

Valg av undersøkelsesmetode avhenger av om man ønsker en kvantitativ eller kvalitativ undersøkelse. Kvantitative undersøkelser som retter seg direkte mot lhbtiq-gruppen kan være vanskelige å gjennomføre. De mest brukte metodene for utvalgsundersøkelser egner seg dårlig for denne gruppen, og det er vanlig at man benytter ulike typer nettverksutvalg, ev. med en screening/masseundersøkelse i forkant. Kvalitative undersøkelser er enklere å gjennomføre, men gir ikke den samme muligheten for generalisering.

Analysene av spørsmål fra Livskvalitetsundersøkelsen 2020, som er en større kvantitativ undersøkelse, viste at:

  1. Hvordan folk svarer på spørsmål om kjønn og seksualitet varierer mellom ulike grupper i befolkingen.
  2. For de aller fleste, men ikke alle, er det samsvar mellom registerkjønn og kjønnsidentitet.
  3. For å oppnå pålitelige data kreves det relativt store utvalg, eventuelt kan man slå sammen flere årganger av samme undersøkelse.

Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført med deltagere fra lhbtiq-organisasjoner, men også skeive privatpersoner som ikke representerer organisasjoner. Samtalene viste at spørsmål om seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk ikke ble ansett som sensitive, og ga bud om hvordan spørsmålene kan utformes med hensyn til begreper og kategorisering. Deltagerne satte pris på at det har blitt mer vanlig å åpne opp for flere enn to kjønn i spørreskjema.

Basert på litteraturgjennomgangen og det empiriske materialet, anbefales det at spørsmål om kjønn og kjønnsidentitet inneholder flere svaralternativer enn mann og kvinne, og det bør inngå oppfølgingsspørsmål hvor respondenten kan gi en detaljert beskrivelse av sin kjønnsidentitet. For seksuell orientering anbefales det at man inkluderer flere svaralternativer enn hva som per i dag er vanlig praksis. Det bør inngå et svaralternativ med oppfølgingsspørsmål, hvor respondenten kan gi en detaljert beskrivelse av sin seksuelle orientering. Seksuell tiltrekning har generelt sett noe mindre relevans enn de øvrige spørsmålene. Det anbefales en revidert variant av spørsmålet fra Livskvalitetsundersøkelsen 2020, hvor det legges til svaralternativer som dekker panfili og aseksualitet.