Ved krympflasjon får man altså mindre vare for pengene. Et eksempel kan være at antall skiver bacon i pakken krymper fra seks til fem baconskiver, mens prisen forblir den samme, eller øker.

Antall skiver i baconpakken går fra seks til fem, men prisen er den samme.

Krympflasjon ble kåret til årets ord av Språkrådet i 2022 (sprakradet.no).

Hva er forskjellen på inflasjon og krympflasjon?

Inflasjon er når prisene på varer og tjenester stiger over tid. Det er helt vanlig, og anses som sunt for økonomien at prisnivået stiger sakte over tid. Lønningene stiger som regel i noenlunde samme tempo, slik at vi fremdeles har råd til å kjøpe de samme tingene som før.

Krympflasjon er når innholdet i varen du kjøper på butikken krymper, mens prisen enten er den samme, eller har økt.

Hvordan måles inflasjon og krympflasjon?

Inflasjonen måles ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI), som SSB lager. KPI beskriver prisutviklingen for varer og tjenester som kjøpes av husholdningene i Norge.

Måling av inflasjon gjennom konsumprisindeksen (KPI).

Krympflasjon fanges i mindre grad opp i SSBs konsumprisindeks, men det er heller ikke noe som tyder på at det er et problem når vi måler inflasjonen.

Krympflasjon kan potensielt påvirke presisjonen noe i enkelte spesifikke varegrupper i konsumprisindeksen, men det er ikke sannsynlig at den påvirker den totale prisveksten. For at det skal skje, må en rekke forhold inntreffe.

Statistikkbyrået i Storbritannia gjorde en analyse av effekten av krympflasjon i 2019. De fant at effekten ikke var stor nok til å påvirke den totale konsumprisindeksen over en periode på fem år.

Hvordan finner vi ut om det er krympflasjon?

SSB måler prisendringer på matvarer ved hjelp svært detaljerte og omfattende strekkodedata. Dataene har informasjon om pris og mengde solgt for så å si alle varene dagligvarekjedene selger.

I mat- og drikkevareindeksen, som er en delindeks i den totale konsumprisindeksen, inngår i overkant av 25 000 mat- og alkoholfrie drikkevarer hver måned.

SSB måler konsumprisindeksen (KPI) ved hjelp av svært detaljerte stekkodedata.

Når innholdet i en vare i butikken endrer seg, endrer varens strekkode seg også. Dermed går den gamle varianten ut av prisindeksen, og den nye kommer inn når vi har to måneder med prisdata for den samme strekkoden.

Det aller viktigste for å sikre god kvalitet i en prisindeks, er at vi sammenligner likt med likt. Til det er strekkodedata veldig gode, ettersom vi er helt sikre på at så lenge strekkoden er den samme måned etter måned, er varen også lik.

For å fange opp krympflasjon må vi finne ut hvilke varer som er så like at de kunne vært sammenlignet, til tross for at de har ulike strekkoder. Da ville vi imidlertid risikert å måle en blanding av pris- og kvalitetsendringer, som ikke ville gitt en god prisindeks.

Strekkodedataene forteller oss at det er en svært liten andel av de over 25 000 strekkodene som er nye hver måned. Det betyr at det ikke er så mange varer som byttes ut, og dermed at omfanget av fenomenet krympflasjon ikke er omfattende.

Det er også grunn til å tro at et relativt lavt antall av varene som byttes ut har vært utsatt for krympflasjon.

Dette er likevel et område SSB jobber med for å få enda mer presis måling av prisutviklingen, slik vi alltid jobber med å forbedre statistikken vi produserer.