Leieprisene i Oslo og omegn ligger godt over gjennomsnittene i resten av Norge. Gjennomsnittprisen for en 2-roms boenhet i Oslo og omegn var 15 260 kroner i 2025. Det er 29 prosent høyere enn landssnittet for en 2-roms bolig. Til sammenligning var snittleieprisen i spredtbygde strøk 7 450 kroner i måneden.
Ser man på de Dette er anslag på hva en standard bolig rensket for egenskaper som balkong, møblement, garasje, strøm og oppvarming koster å leie i måneden. Formålet med dette er å estimere leienivået for så like boliger som mulig med de samme egenskapene. Disse anslagene er basert på faktiske leiepriser i reelle husleieforhold. Resultatene er basert på en regresjonsmodell som anslår verdien på ulike egenskaper ved boligen. Beregningene av leie for en hypotetisk, standard bolig bygger på blant annet opplysninger om boligens areal, antall rom, standard og beliggenhet. ser man at det er store forskjeller innad i byene. For eksempel fortsetter Frogner, Ullern, Sentrum og St. Hanshaugen å ha de høyeste predikerte leieprisene for en 2-roms bolig i Oslo på 50 kvadratmeter med 16 700 kroner per måned. En tilsvarende bolig i områdene Søndre Nordstrand, Grorud, Stovner og Alna er anslått til å koste 14 500 kroner i måneden.
Vi ser store forskjeller også i Trondheim. En 2-roms bolig på 50 kvadratmeter i Midtbyen, Østbyen og Nedre Elvehavn er predikert til å koste 13 200 kroner i måneden, mens en tilsvarende leilighet på Lerkendal og Heimdal er predikert til å koste 1 000 kroner mindre - 12 200 kroner i måneden.
Størst andel profesjonelle utleiere i hovedstaden
LMU viser at Oslo har den klart største andelen profesjonelle utleiere i landet. 36,4 prosent av de som leier en bolig i Oslo og som deltok i undersøkelsen svarer at de leier bolig av en profesjonell utleier. Andelen leietakere som leier av en annen privatperson var 40,3 prosent.
– Sammenligner man utleieaktørandelene i årets undersøkelse med tidligere leiemarkedsundersøkelser ser man at andelen profesjonelle utleiere har sunket i hovedstaden, mens andelen som svarer at de leier av en annen privatperson har økt, sier Espen Kristiansen.
Andelen som svarte at de leier bolig av profesjonelle utleiere i fjorårets LMU utgjorde 39,4 prosent, mens andelen for andre private personer var 37,2 prosent.
Høyest leie i kortvarige leieforhold
Leiekontrakter som ble inngått i år eller i fjor har i gjennomsnitt rundt 13 prosent høyere leiepris enn de leiekontraktene som ble inngått mellom 2019 og 2023. Forskjellen blir enda større dersom en sammenligner årets og fjorårets nye leieavtaler med leieavtalene som ble inngått før 2019. Da er forskjellen på 30 prosent. Tendensen med lavere leie jo eldre leieforholdet er har holdt seg stabil de siste årene.
– Det er ofte sånn at prisen på nylig inngåtte leiekontrakter er høyere enn for eldre kontrakter. Dette fordi utleierne står friere til å fastsette prisen ved bytte av leietakere, sier Espen Kristiansen
Allerede eksisterende husleieforhold er begrenset til å prisjusteres etter konsumprisindeksen gjennom husleieloven (lovdata.no), samt justeres til gjengs leie med seks måneders varsling etter 2,5 år.
Hvis du sammenligner tall fra LMU over tid er det noen forhold ved statistikken som er viktige å være klar over. Utvalget til LMU trekkes uavhengig hvert år. Sammensetningen av boliger vi måler husleiene på varierer dermed over tid. Dette gjør sammenligninger av husleienivåer fra ett år til det neste spesielt usikre, selv om usikkerheten antas å jevnes noe ut over lengre perioder. Denne usikkerheten er mindre for de predikerte husleiene (som ligger i statistikkbankens tabell 09897). Dette er beregnede husleier for en bolig uten balkong, møblement, garasje, strøm og oppvarming. På den måten gjøres kvalitetsforskjellen på boligene i tid og rom så liten som mulig, og leiene blir dermed mer sammenlignbare. Derfor anbefaler vi å bruke disse tallene for sammenligninger av husleier over tid. Hvis du sammenligner de predikerte husleiene over tid bør du samtidig være klar over at modellen som brukes i beregningene ikke klarer å ta høyde for alle egenskaper og leiebetingelser ved boligene som kan variere fra ett års utvalg til det neste og samtidig påvirker nivået på husleien. Den generelle boligstandarden antas å øke over tid, uten at beregningsmodellen kan fange fullt ut hvordan dette påvirker husleiene. Over lengre tidsperioder vil det derfor være rimelig å anta at noe av økningen i de predikerte husleiene kommer av at utleieboligene generelt har økt i kvalitet.