Det er stor forskjell på hva man må forvente å betale i husleie avhengig av hvor man bor i Norge. Husleieprisene er høyest i Oslo og omegn, mens det er billigst å leie bolig på små tettsteder og i spredtbygde strøk.
I gjennomsnitt betaler de som leier en 2-roms i Oslo og Bærum 13 850 kr i leie per måned. Dette er 30 prosent høyere enn landsgjennomsnittet for en 2-roms bolig. I Bergen og Trondheim var gjennomsnittsprisen for en 2-roms bolig på henholdsvis 10 440 kr og 10 830 kr i 2023.
Forskjeller innad i storbyene
Når man ser på de Dette er anslag på hva en standard bolig rensket for egenskaper som balkong, møblement, garasje, strøm og oppvarming koster å leie i måneden. Formålet med dette er å estimere leienivået for så like boliger som mulig med de samme egenskapene. Disse anslagene er basert på faktiske leiepriser i reelle husleieforhold. Resultatene er basert på en regresjonsmodell som anslår verdien på ulike egenskaper ved boligen. Beregningene av leie for en hypotetisk, standard bolig bygger på blant annet opplysninger om boligens areal, antall rom, standard og beliggenhet. er det store forskjeller innad i storbyene. For eksempel er en 2-roms bolig i Oslo på 50 kvadratmeter i området Frogner, Ullern, Sentrum og St. Hanshaugen predikert til å koste 14 400 kroner per måned, mens tilsvarende boenhet i området Søndre Nordstrand, Grorud, Stovner og Alna er predikert til å koste 12 500 kroner i måneden.
Et annet eksempel på at det er forskjeller innad i storbyene får vi ved å se på leiemarkedet i Bergen. Her er en standard 2-roms bolig på 50 kvadratmeter i Bergenhus-området beregnet å koste 11 500 kr i måneden, mens leieprisen i de øvrige bydelene er predikert til å koste 10 400 kr – en forskjell på rundt 11 prosent.
Oslo med høyest andel profesjonelle utleiere
I statistikken deler vi inn utleierne i ulike grupper. I Oslo svarer 43 prosent av de som deltok i undersøkelsen at de leier av en profesjonell utleier. Oslo skiller seg ut her fra de andre storbyene med sin høye andel profesjonelle utleiere. Eksempelvis har Bergen og Trondheim en andel på henholdsvis rundt 27 og 33 prosent. Dette mønsteret har vært stabilt over tid.
Høyere leie i kortvarige leieforhold
Leiekontrakter som ble inngått i år eller i fjor har i gjennomsnitt rundt 12 prosent høyere leiepris enn de leiekontraktene som ble inngått mellom 2017 og 2021. Forskjellen blir enda større dersom en sammenligner årets og fjorårets nye leieavtaler med leieavtalene som ble inngått før 2017. Da er forskjellen på rundt 30 prosent. Tendensen med lavere leie jo eldre leieforholdet er har holdt seg stabilt de siste årene.
Hvis du sammenligner tall fra LMU over tid er det noen forhold ved statistikken som er viktige å være klar over. Utvalget til LMU trekkes uavhengig hvert år. Sammensetningen av boliger vi måler husleiene på varierer dermed over tid. Dette gjør sammenligninger av husleienivåer fra ett år til det neste spesielt usikre, selv om usikkerheten antas å jevnes noe ut over lengre perioder.
Denne usikkerheten er mindre for de predikerte husleiene (som ligger i statistikkbankens tabell 09897). Dette er beregnede husleier for en bolig uten balkong, møblement, garasje, strøm og oppvarming. På den måten gjøres kvalitetsforskjellen på boligene i tid og rom så liten som mulig, og leiene blir dermed mer sammenlignbare. Derfor anbefaler vi å bruke disse tallene for sammenligninger av husleier over tid.
Hvis du sammenligner de predikerte husleiene over tid bør du samtidig være klar over at modellen som brukes i beregningene ikke klarer å ta høyde for alle egenskaper og leiebetingelser ved boligene som kan variere fra ett års utvalg til det neste og samtidig påvirker nivået på husleien. Den generelle boligstandarden antas å øke over tid, uten at beregningsmodellen kan fange fullt ut hvordan dette påvirker husleiene. Over lengre tidsperioder vil det derfor være rimelig å anta at noe av økningen i de predikerte husleiene kommer av at utleieboligene generelt har økt i kvalitet.