Det er stor forskjell på hva man må forvente å betale i husleie avhengig av hvor man bor i Norge. Husleieprisene er høyest i Oslo og omegn, mens det er billigst å leie bolig på små tettsteder og i spredtbygde strøk.
Forskjeller innad i storbyene
I gjennomsnitt betaler de som leier en 2-roms i Oslo og Bærum 12 310 kr i leie per måned. Dette er 29 prosent høyere enn landssnittprisen for en 2-roms bolig. I Bergen og Trondheim var gjennomsnittsprisen for en 2-roms bolig på henholdsvis 9 510 kr og 9 780 kr i 2021.
Når man ser på de Det utarbeides predikerte månedlige leienivåer etter detaljerte geografiske prissoner og boligstørrelse målt som antall rom og bruksareal basert på en regresjonsmodell. ser man at det er store forskjeller innad i storbyene. For eksempel er en 2-roms bolig i Oslo på 50 kvadratmeter i området Frogner, Ullern, Sentrum og St. Hanshaugen predikert til å koste 12 700 kroner per måned, mens tilsvarende boenhet i området Søndre Nordstrand, Grorud, Stovner og Alna er predikert til å koste 11 200 kroner i måneden.
Et annet eksempel på at det er forskjeller innad i storbyene får vi ved å se på leiemarkedet i Bergen. Her er en 2-roms bolig på 50 kvadratmeter i Bergenhus-området predikert til å koste 10 500 kr i måneden. Mens leieprisen i de øvrige bydelene er predikert til å koste 9 300 kr – en forskjell på rundt 13 prosent.
Oslo med høyest andel profesjonelle utleiere
I statistikken deler vi inn utleierne i ulike grupper. I Oslo svarer 42 prosent av de som deltok i undersøkelsen at de leier av en profesjonell utleier. Oslo skiller seg ut her fra de andre storbyene med sin høye andel profesjonelle utleiere. Eksempelvis har Bergen og Trondheim henholdsvis en andel på rundt 29 og 35 prosent. Dette mønsteret har vist seg å være stabilt over tid.
Høyere leie i kortvarige leieforhold
Leiekontrakter som ble inngått i år eller i fjor har i gjennomsnitt rundt 9 prosent høyere leiepris enn de leiekontraktene som ble inngått mellom 2015 og 2019. Forskjellen blir enda større dersom en sammenligner årets og fjorårets nye leieavtaler med leieavtalene som ble inngått før 2015. Da er forskjellen på rundt 27 prosent. Tendensen med lavere leie jo eldre leieforholdet er har holdt seg stabilt de siste årene.
LMU er en nivåtallsundersøkelse som sier noe om leienivået og sammensetningen av leiemarkedet på ett gitt tidspunkt. Undersøkelsen er basert på nye og uavhengige utvalg hvert år. Leienivået er presentert ved visse segmenter av markedet. De predikerte leiene korrigerer for flere av de viktigste faktorene som er avgjørende for leienivået, slik som geografisk plassering, størrelse, leieforholdets lengde samt flere av boligens kvaliteter. Tallene i LMU må likevel tolkes med varsomhet fra år til år ettersom undersøkelsen ikke tar hensyn til alle faktorer som påvirker leieprisene.