Du har ikke krav på å få vite hva som er registrert om deg i SSB.

Opplysningene blir ikke brukt til å fatte vedtak som direkte angår den enkelte, kun til å sette opp statistiske tabeller der det ikke er mulig å trekke ut opplysninger om enkeltpersoner.

Dersom du er registrert hos en behandlingsansvarlig har du som hovedregel rett til å få vite hva som er registrert om deg (personvernforordningen artikkel 15). Det er imidlertid gjort unntak i personopplysningsloven § 17 for slikt innsyn dersom personopplysningene utelukkende behandles for statistiske formål og behandlingen ikke får noen direkte betydning for den registrerte.

Behandling av personopplysninger hos SSB

SSB foretar tre typer behandling av personopplysninger:

  • Utarbeidelse av offisiell statistikk (iht statistikkloven )
  • Forskning og analyse (iht statistikkloven )
  • Utarbeidelse av ikke-offisiell statistikk / oppdrag

Behandlingsansvarlig er administrerende direktør i SSB. Det daglige ansvar for den behandlingsansvarliges plikter er tillagt SSBs sikkerhetsrådgiver og den enkelte seksjonsleder.

Opplysningene som inngår i behandlingene hos SSB er av tre kategorier:

  • Vi henter direkte fra den enkelte registrerte i form av spørreundersøkelser, typisk opplysning om atferd og holdninger til sentrale samfunnsspørsmål.
  • Vi henter fra administrative datasystemer i næringslivet, f.eks. ansattopplysninger fra arbeidsgivere, kundeopplysninger mv .
  • Vi henter fra administrative datasystemer i statsforvaltningen, f.eks. fra skattemyndighetene (inntekt), NAV (trygd/sysselsetting), skoleverket (utdanning) og folkeregisteret.

Ikke personopplysninger i SSBs statistikk

SSB utvikler, utarbeider og formidler statistikk som ikke inneholder personopplysninger. Statistikkloven åpner også for at SSB kan utlevere opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging. Som hovedregel vil opplysningene være anonymisert før slik utlevering, og i alle tilfeller vil fødselsnummer, navn og adresse være fjernet fra opplysningene (pseudonymisert). Dersom opplysningene er samlet inn med samtykke (frivillig undersøkelse) vil det i forbindelse med innsamling alltid innhentes samtykke fra deltakerne, og opplyses om opplysningene skal utleveres til andre, hvem dette er, i hvilken form opplysningene utleveres og til hvilket formål.

I forkant av alle undersøkelser hvor SSB henter opplysningene direkte fra den registrerte, vil vi sende ut et informasjonsbrev hvor det redegjøres for undersøkelsen.

Brevet gir informasjon om navnet på undersøkelsen, formålet med undersøkelsen, hvilke tema vi kommer til å spørre om, hvor lenge og hvordan opplysningene skal oppbevares og om opplysningene skal utleveres til andre. Dersom vi skal koble svarene med andre registeropplysninger vi har, skal det opplyses om hva som kobles. Det gis også informasjon om dine rettigheter til å nekte å delta og at du når som helst i intervjuet eller i ettertid kan trekke deg fra undersøkelsen og kreve opplysningene slettet.

Intervju av barn og unge

Dersom vi skal intervjue barn under 15 år, vil all kontakt skje via foresatt. Ved intervju av ungdom 15-17 år kontakter vi personen direkte, men foresatt vil i forkant få eget informasjonsbrev og vil ha mulighet til å nekte deltakelse.

Behandling av personopplysninger for utarbeidelse av offisiell statistikk og forskning/analyse har hjemmel i statistikkloven, og i tilfeller hvor vi henter opplysninger fra andre kilder (typisk andre offentlige forvaltningsorgan) vil den registrerte ikke bli informert om dette.

Når SSB gjennomfører undersøkelser trekkes det normalt et tilfeldig utvalg personer fra folkeregisteret.

Utvalget bygger på statistikkfaglige kriterier mht kjønn, alder og bosted slik at de som trekkes ut skal være representative for den norske befolkning.

Dersom utvalget i enkeltundersøkelser også bygger på andre typer bakgrunnsopplysninger (eksempelvis utdanning og inntekt) opplyses det om dette i forbindelse med den aktuelle undersøkelsen.

Det er i SSBs interesse at alle opplysningene som ligger til grunn for statistikken er korrekte, og vi bruker store ressurser på å kvalitetssjekke opplysninger.

Formålet med vår behandling av personopplysninger er å utarbeide offisiell statistikk - dvs. data om grupper av personer og ikke om identifiserbare enkeltpersoner - slik at opplysning om den enkelte isolert sett ikke er interessant. Dersom det er registrert en mangelfull opplysning om en person i SSB, vil dette ikke få betydning for formålet med behandlingen - og heller ingen betydning for den registrerte. Dersom SSB oppdager en mangelfull opplysning, vil vi imidlertid alltid rette den slik at statistikkgrunnlaget blir mest mulig korrekt.

Personopplysninger pseudonymiseres og lagres for framtidig bruk eller slettes

Opplysninger som ikke lenger er nødvendige for å utarbeide statistikk blir slettet, eller avlevert til Riksarkivet i medhold av arkivlova.

For at SSB skal kunne lage sammenhengende statistikk og kunne sammenstille ulike statistikker med hensyn til emne og tidsperiode, vil det normalt være nødvendig at personopplysningene lagres for framtiden. Da vil opplysningene som hovedregel være oppbevart slik at identiteten er skjult ved at navn og adresse er slettet og fødselsnummeret er erstattet av et statistikknummer. Statistikknummeret gjør det mulig å koble opplysningene uten at de som utarbeider statistikken kjenner identiteten til de registrerte.

For enkeltstående undersøkelser og/eller hvor det ikke er nødvendig av hensyn til statistikken å oppbevare personopplysninger, vil opplysningene bli slettet, anonymisert eller avlevert til Riksarkivet etter bruk.

For frivillige undersøkelser er det den registrertes samtykke som avgjør hvor lenge og i hvilken form opplysningene lagres. Dersom opplysningene ikke skal slettes/anonymiseres umiddelbart etter at prosjektet er ferdig, vil dette klart og tydelig framgå av informasjonen den registrerte mottar i forkant av undersøkelsen.

Se også