339126
/offentlig-sektor/statistikker/kostrahoved/aar-reviderte
339126
statistikk
2018-06-15T08:00:00.000Z
Offentlig sektor
no
kostrahoved, KOSTRA - KOmmune-STat-RApportering, kommunestatistikk, kommunal virksomhet, styringsinformasjonKOSTRA, Offentlig sektor
true

KOSTRA - KOmmune-STat-RApportering

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

97,7 %

svarprosent i KOSTA

Om statistikken

KOSTRA gir opplysninger om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Tallmaterialet omfatter økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Faglig innhold og hovedområder

Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes:

 

  • Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål
  • Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet
  • Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen
  • Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene

 

Prioriteringsindikatorene:

Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen ”velger” å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller:

  • Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper har forskjellig behov) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA.
  • Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe.
  • Kommunen kan ha relativt høye inntekter.

Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå.

 

 

Produktivitetsindikatorene:

Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen.

Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker.

  • Produktiviteten er lav, dvs. at man får lite produksjon igjen i forhold til pengebruken
  • Kvaliteten er høy, dvs. at brukerne mottar relativt gode tjenester
  • Enhetskostnadene er høye, dvs. at det er relativt dyrt å produsere tjenester i den kommunen vi ser på, for eksempel pga. smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft

Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet

 

 

Dekningsgradsindikatorene:

En dekningsgrad måler andelen av målgruppen som er mottakere av en tjeneste. Dersom målgruppen er heterogen, kan den med fordel splittes opp slike at vi får separate dekningsgrader for ulike deler av målgruppen. Forskjeller i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan derfor skyldes at målgruppen er forskjellig sammensatt, i tillegg til at kommunene har forskjellige inntekter og utgiftsbehov og gjør forskjellige prioriteringer.

 

Kvalitetsindikatorene skal vise egenskaper og kjennetegn som tjenesten har som vedrører dens evne til å tilfredsstille (fastsatte) krav eller behov (som er antydet), og er fokusert på objektivt målbare indikatorer. Indikatorene er vurdert til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og kan grupperes etter denne inndelingen. Dette blir ytterligere belyst i k-knappen knyttet til indikatoren, i KOSTRAs ordinære publiseringsløsning.

 

Estimerte verdier for nasjonale tall

For årene 2008 til 2016 er det lagt ut summer for landet på grunnlagstallene. Disse hentes ut ved å velge regionene ”Landet” og ”Landet uten Oslo”. Variable som har fulltelling, dvs. hvor det er levert data fra alle kommuner/fylkeskommuner, summeres opp til sum for landet og landet uten Oslo. For data hvor det mangler rapportering fra kommuner/fylkeskommuner beregnes et anslag for verdien av dette frafallet, slik at en kommer frem til estimert verdi for hele landet og landet uten Oslo.

 

Gjennomsnittsberegninger

På bakgrunn av de estimerte summene på grunnlagsdataene er alle gjennomsnittene på nøkkeltallene erstattet av estimerte snitt, for årene 2008 til 2016. For de tidligere årgangene er snittberegningene basert på innrapporterte data. Snittberegninger vises for landet, landet uten Oslo, kommunegrupper og fylker. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene, basert på innbyggertall i aktuell visningsgruppe (fylke/KOSTRA-gruppe/landsgjennomsnitt med mer). For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Snittet uten Oslo vises fordi Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare. For enkelte økonomiske nøkkeltall slår dette så kraftig ut at gjennomsnitt inkludert Oslo er prikket.

 

 

 

 

Standard klassifikasjoner

Kommuner 

KOSTRA-grupper

Kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser: Kodelister for KOSTRA-kommunegruppering. 

Grupperingen er basert på Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Sturla Løkken: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2013. 

Dataene fra og med 2013 i KOSTRA er basert på 2013 kommunegruppering. Dataene for 2001- 2012 vil være gruppert på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for 2008. 

Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner. 

  1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til 19999 innbyggere, mens store kommuner har 20000 eller flere innbyggere
  2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels bundne kostnader
  3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels frie disponible inntekter

 

Klassifiseringen bygger på de samme prinsippene som ble beskrevet i publikasjonen Langørgen og Aaberge (1998), med senere oppdateringer i 2001, 2006 og 2011. Den nye grupperingen er foretatt på grunnlag av data for 2013. De fire største byene samt de 10 kommunene med høyest frie disponible inntekter er skilt ut i egne grupper. De øvrige kommunene er først fordelt etter folkemengde og størrelsen på bundne kostnader, før de blir delt opp videre etter frie disponible inntekter. Alle de fire store kommunene som har lave bundne kostnader per innbygger. Hensikten med gruppeinndelingen er å komme fram til sammenlignbare kommuner. Noen av gruppene inneholder så få kommuner at det gir et spinkelt grunnlag for sammenlikninger. Problemet løses ved at enkelte kommuner flyttes til sine nærmeste nabogrupper. Vi står da igjen med en klassifisering som omfatter 16 kategorier. Denne forenklete inndelingen er vist i tabellen nedenfor. I 2013 er det én kategori (foruten Oslo) som bare omfatter 2 kommuner. Dette gjelder for gruppe 9. For at disse kommunene skal inngå i en sammenligningsgruppe har vi valgt å flytte Fauske og Alta fra gruppe 9 til gruppe 12. Gruppe 9 blir dermed en tom kategori basert på data for 2013.

 

For 2013 er én liten kommune (Hareid) med lave bundne kostnader overført til nabokategorien med middels bundne kostnader (gruppe 1). Videre er en mellomstor kommune (Søndre Land ) med høye bundne kostnader overført til nabokategorien med middels bundne kostnader (gruppe 10).

 

Tabellen viser antall kommuner fordelt på grupper i de tidligere grupperingene for 2003 og 2008 samt den nye grupperingen for 2013.

Gjennomsnitt for fylker

I beregningen av gjennomsnitt for fylket er kommunene delt inn i 19 fylker etter gjeldende standard for kommuneklassifisering (to første siffer), Regional statistikk.

 

Fylkeskommuner

Fylkeskommunene er inndelt i fem grupper. Grupperingen er identisk med inndelingen av fylkeskommuner i helseregioner bortsett fra at det er opprettet en egen gruppe for Oslo kommune.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå

Kommuner - Data publiseres for alle kommuner, med gjennomsnittstall for kommunegrupper, fylker, landet med Oslo og landet uten Oslo: Kommuner som inngår i KOSTRA-gruppene.

Fylkeskommuner - Data publiseres for alle fylkeskommuner, med gjennomsnittstall for regioner og landet med Oslo og landet uten Oslo. Fylkeskommuner som inngår i regionsgruppene

Bydeler i Oslo - Data publiseres for alle bydeler og med gjennomsnittstall for alle bydeler.
Bydeler som inngår i bydelsgruppen. 

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Ureviderte tall publiseres 15. mars

Reviderte tall publiseres 15. juni

Artikkel publiseres sammen med tallene

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Endelige mikrodata lagres av de ulike fagseksjonene. Data på kommunenivå lagres i KOSTRAs produksjonsdatabase.

Bakgrunn

Formål og historie

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å få et mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata.

KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.

KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling.

SSB publiserer førebelse tall for kommunene 15. mars, og reviderte tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall fra nasjonale registre utenfor SSB.

Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, samt at SSB har gjennomført kvalitetskontroller og editering av datamaterialet. De foreløpige nøkkeltallene per 15. mars kan være beheftet med feil.

Brukere og bruksområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for innbyggere, media, kommunene selv og for statlige styringsorganer og andre sentrale brukere.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Eventuell sammenheng mellom foreløpige og endelige tall, korttidsstatistikk og årsstatistikk innen samme emne, og sammenlignbarhet med annen statistikk innen samme område, se "Om statistikken" for det enkelte område.

Lovhjemmel

Kommunehelsetjenester (KOSTRA, skjema 1)

Helseregisterloven (lov av 18. mai 2001 nr 24) § 10 og Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2.

Pseudonymt register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS)

Helseregisterloven (18. mai 2001 nr 24) § 9 jf IPLOS-forskriften (17. februar 2006 nr 204) § 2-1. Statistisk sentralbyrå henter inn og publiserer statistikk på vegne av Sosial- og helsedirektoratet

Pleie- og omsorg (KOSTRA, skjema 4)

Helseregisterloven (lov av 18. mai 2001 nr 24) § 10 og Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Pleie- og omsorgsinstitusjoner (KOSTRA, skjema 5)

Lov om sosiale tjenester § 2-5, § 4-2 pkt d, jf. § 7-5 med forskrift § 7-2 og lov om helsetjenestene i kommunene § 1-3 og § 6-3, samt Statistikklovens § 2-2

Sosialtjenester (KOSTRA, skjema 7, 11, 12)

Lov av 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger, § 10, lov av 18. desember 2009, nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 8, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2.

Introduksjonsstønad (KOSTRA, skjema 11 B)

Lov av 4. juli 2003 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2.

Barnevern (KOSTRA, skjema 8 og 15)

Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 § 2-3, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Kommunalt disponerte boliger og boligvirkemidler (KOSTRA, skjema 13)

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.9.1992 nr 107 § 49, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Takster og betalingsregler for fulltids- og deltidsplasser i kommunale barnehager (KOSTRA, skjema 16 B)

Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Barne- og ungdomstiltak og støtte til frivillige lag og foreninger (KOSTRA, skjema 17)

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 07 §49, jf. forskrift av 15. desember 2000 §1, ff §8, 2. ledd, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (KOSTRA, skjema 20 (kommunene) og 51 (fylkeskommunene))

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.1992 nr. 107 § 49, jf. forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8, 2. ledd samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

VAR (KOSTRA, skjema 21, 21C)

Forurensningsloven av 13. mars 1981 samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Kommunale gebyrer knyttet til bolig (KOSTRA, skjema 22) og Kostnadsdekning i vann-, avløp- og avfallssektoren (KOSTRA, skjema 23)

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 07 §49, jf. forskrift av 15. desember 2000 §1, ff §8, 2. ledd, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Samferdsel (KOSTRA, skjema 24 (kommunene) og 50 (fylkeskommunene))

Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Informasjonsteknologi (KOSTRA, skjema 25 (kommunene) og 25 B (fylkeskommunene))

Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Offentlige ledningsnett, tilknyting og små avløpsanlegg (KOSTRA, skjema 26A)

Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Avløpsanlegg iht. kapittel 13 Forurensningsforskriften (KOSTRA, skjema 26 B1)

Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 Forurensningsforskriften (KOSTRA, skjema 26 B2)

Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Behandling og disponering av avløpsslam (KOSTRA, skjema 26 C)

Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Offentlig ledningsnett for avløpsanlegg omfattet av Forurensningsforkriften kapittel 14 (KOSTRA, skjema 26 D)

Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Forvaltning av landbruksarealer (KOSTRA kjema 32)

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09. 1992 nr. 107 § 49, forskrift av 15. desember om innrapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8, 2.ledd. Landbruksdepartementets forskrift av 8. desember 2003 Om saksbehandling mv. i kommunene i saker etter konsesjonsloven, jordbruksloven, odelsloven og skogbrukssloven, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Eiendomsskatt i kommunene (KOSTRA skjema 33)

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09. 1992 nr 107 § 49, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Eiendomsforvaltning- areal på utvalgte kommunaleformålsbygg (KOSTRA skjema 34A og 34B)

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09. 1992 nr 107 § 49, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Lokale folkeavstemninger (KOSTRA skjema 60)

Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Lånefond (KOSTRA skjema 70)

Forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15.desember 2000, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Fordringer og gjeld overfor utlandet (KOSTRA skjema 71)

Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Opplæringsloven § 14-1, friskoleloven § 3-1 og Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54), §§ 2-1, 2-2, 3-2

Videregående opplæring (VIGO)

Opplæringsloven § 14-1, friskoleloven § 3-1 og Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54), §§ 2-1, 2-2, 3-2.

Tannhelsetjenesten (KOSTRA, skjema 43)

Lov om tannhelsetjenesten av 1. januar 1984 § 6-2, samt Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Kommuneregnskap (KOSTRA, skjema 0A, 0B, 0I, 0J,(kommunene) og 0C, 0D, 0K, 0L,(fylkeskommunene))

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 07 § 49, jf. forskrift av 15. desember 2000 § 1, ff § 8, 2. ledd, Statistikkloven (lov av 16.juni 1989 nr 54) § 2-2

Regnskap fra interkommunale selskaper, IKS (KOSTRA, skjema 0I, 0J og 29 (kommune) og skjema 0K, 0L og 29 (fylkeskommune))

Lov om Interkommunale selskaper av 29.01. 1999 nr. 6, §, Forskrift av 21. oktober 2003 nr. 1445 om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet § 1, jf. § 8, 3. og 4. ledd, samt Lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, § 2-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Ikke relevant

Datakilder og utvalg

I KOSTRA-publiseringen benyttes det data som er samlet inn av SSB og data som er samlet inn av andre institusjoner. Se "Om statistikken" for de enkelte delstatistikker for nærmere informasjon.

Populasjonen er alle kommuner, fylkeskommuner, IKS (interkommunaleselskaper) og KF/FKF (kommunale/fylkeskommunale foretak) samt alle bydeler i Oslo. For enkelte områder samles det inn data på institusjonsnivå eller individnivå.

For årene 2004-2007 var det et forsøk med oppgavedifferensiering som ga kommunene anledning til å overta fylkeskommunale oppgaver. Kommunene Bergen og Trondheim overtok fylkeskommunale oppgaver som gjelder samferdsel, mens Bergen, Kristiansand og Stavanger overtok det fylkeskommunale ansvaret for kulturminner og Båtsfjord overtok ansvaret for videregående opplæring. Disse kommunene ligger derfor inne i faktaarket for fylkeskommunene med nøkkeltall for oppgaver som tidligere ble ivaretatt av fylkeskommunen. Tallene for Vest-Agder, Hordaland, Sør- Trøndelag og Finnmark fylkeskommuner vil omfatte resten av fylkeskommunal samferdsel, kulturminner eller videregående opplæring på området.

Kommunale og fylkeskommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper inngår i en konsernversjon av finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter, økonomiske oversikter samt i faktaark for tjenesteområdene barnehage, grunnskole, kultur, samferdsel, bolig og brann- og ulykkesvern for kommune og i videregående opplæring og tannhelse for fylkeskommune.

Data fra andre kilder (registre mv.)

Data som ikke rapporteres via KOSTRA-mottaket som elektroniske skjema eller filuttrekk:

NAV:  
Enslige forsørgere, uførepensjonister

GSI:    
Elever, lærere, timer, grunnskoleopplæring for voksne, kommunale kulturskoler

Vannverksregisteret (Vreg) drevet av Folkehelseinstituttet:
Vannleveranse, ledningsnett, tilknyttede innbyggere osv.

Matrikkelen:
Fritidsboliger, eiendommer, målebrev, godkjent bruksareal

Direktoratet for naturforvaltning:
Registreringer av biologisk mangfold

Riksantikvaren:
Fredete kulturminner i fylkene Norsk kulturråd:

Folkebibliotek, utlån av bøker og andre medier, bokbestand osv.

Film & Kino: 
Kinobesøk, kinosaler osv.

Kirkerådets medlemsregister:
Antall medlemmer i Dnk

Vegdirektoratet: 

Veier (kommunale veier, Europa- og riksveier, fylkesveier, private veier, motorveier)
Egenskaper ved veiene (fast dekke, hastighet, aksellast, vegbredde)
Tunneler Underganger Bruer 

Husbanken: 

Opplysninger om antall boliger bygd eller endret/rehabilitert med støtte fra Husbankens ulike stønads- og finansieringsordninger, samt utbetalt beløp til slike stønader.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): 
Branner, utrykninger, tilsyn av bygninger, piper osv.

VIGO Fylkeskommunenes administrative register for videregående opplæring:
Elever og lærlinger i videregående opplæring

Studenter i fylkeskommunal fagskoleutdanning:
Utdanningsdirektoratet:

Søkere og inntak til videregående opplæring (VIGO)

Fastlegeregisteret (NAV)
Fastlegers listelengde, antall åpne lister, reservekapasitet og andel kvinnelige leger IPLOS (Helsedirektoratet)

Pseudonymt individbasert register hvor SSB er databehandler på vegne av Helsedirektoratet. Inneholder mottakere og søkere av kommunale pleie- og omsorgstjenester. Tjenestetildeling og -omfang, brukernes bistandsbehov, alder, kjønn m.m.

SSB ellers:

Befolkningssammensetning/ -utvikling, statsborgerskap, osv. Enslige, skilte/separerte, innvandrere

Bosettingsstruktur (tettstedsbefolkning, reisetid til kommunesenteret, pendlere) Arbeidsmarked (sysselsatte, arbeidsledige)

Registerbasert personellrapportering (Aa-registeret) Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB)

Kystlinje utenom tettsteder (delvis basert på Statens kartverk) Jordbruksbedrifter, jordbruksareal i drift

Datainnsamling, editering og beregninger

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. januar er Helse- og omsorgsinstitusjoner (SSB5), Sosialhjelp (SSB11), Introduksjonsstønad (SSB11B), Kvalifiseringsstønad (SSB11C), Barnevern (SSB15), og Betalingsregler i kommunale barnehager (SSB16B). 15. februar er øvrig rapportering, bortsett fra fordringer og gjeld på utlandet som er 15. mai. 

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller.

Kommunene har frist 15. april for å sende korrigerte data etter publiseringen 15. mars. Editering skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. Både elektroniske skjema og filuttrekk benytter SSBs generelle editeringsløsning.

Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid 1 gjennomsnitt for de fleste indikatorene. Fra og med året 2008 lages sum for grunnlagsdataene ved at det beregnes tall for kommuner som ikke har levert data. Gjennomsnittene beregnes deretter av de estimerte sumtallene. For årene før 2008 holdes ev. kommuner/ fylkeskommuner med frafall i data utenfor beregningen for teller eller nevner. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk 2 gjennomsnitt benyttet . For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Estimerte nasjonale tall publiseres på de fleste nøkkeltalls- og grunnlagstabellene i KOSTRA. Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA for det aktuelle året. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert, mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden innenfor hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, tas ut før estimeringen gjøres, og vil derved ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste- og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden ovenfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

For områdene barnevern, sosialhjelp, kvalifiseringstønad og bolig vil enkelte data være prikket dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for beregningen. For området pleie- og omsorg vil enkelte data være prikket dersom færre enn fem brukere ligger til grunn for beregningen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Publiseringen omfatter tall f.o.m. 1999, fra det tidspunkt kommunen kom med i KOSTRA. Fra og med 2001 er alle kommuner pålagt rapportering til KOSTRA. Både i selve prosjektperioden og i ettertid har det vært en god del endringer i statistikkopplegget, noe som har medført en del brudd i tidsserier. Større brudd i tidsserier, se "Om statistikken" for det enkelte område. Mindre endringer vil framgå av informasjonsknappen for det enkelte nøkkeltall.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Tjenesteområde

15.jun.17

15.jun.18

Kommunen

Svarprosent

 Svarprosent

Barnehager

100

100

Barnevern

..

98

Brann og ulykkesvern

100

100

Eiendomsforvaltning

100

98

Eiendomsskatt

100

100

Fysisk planlegging, byggesaksbehandling, kulturminner, natur og nærmiljø

96

95

Grunnskole

100

100

Helse- og omsorgstjenesten

100

99

Kirke og gravplasser

..

100

Klima og energi

96

95

Kommunale gebyrer knyttet til bolig

98

100

Kommunaleboliger

98

95

Kultur, barn- og ungdomstiltak

99

94

Landbruk

99

97

Regnskap

97

96

Samferdsel

97

98

Sosialtjenesten

..

98

Vann, avløp og renovasjon

98

92

Fylkeskommunen

 

 

Eiendomsforvalting

100

100

Fysisk planlegging, byggesaksbehandling, kulturminner, natur og nærmiljø

95

100

Klima og energi

100

95

Regnskap

92

91

Samferdsel

100

100

Tannhelse

100

100

Vidergående opplæring

100

100

Svarprosent i KOSTRA

95,6

97,7

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB