KOSTRA - KOmmune-STat-RApportering

Det henvises til den faglige veiledningen i publiseringen. Der er det gitt definisjoner av de begreper som benyttes. For definisjon av kjennemerker, se "Om statistikken" på de enkelte områder.

De 428 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Sturla Løkken: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2013..

I beregningen av gjennomsnitt for fylket er kommunene delt inn i 19 fylker etter gjeldende standard for kommuneklassifisering (to første siffer), Regional statistikk.

Fylkeskommunene er inndelt i fem grupper. Grupperingen er identisk med inndelingen av fylkeskommuner i helseregioner bortsett fra at det er opprettet en egen gruppe for Oslo kommune.

Kommuner - Data publiseres for alle kommuner, med gjennomsnittstall for kommunegrupper, fylker, landet med Oslo og landet uten Oslo.

Fylkeskommuner - Data publiseres for alle fylkeskommuner, med gjennomsnittstall for regioner og landet med Oslo og landet uten Oslo.

Bydeler i Oslo - Data publiseres for alle bydeler og med gjennomsnittstall for alle bydeler.

Årlig

Ureviderte tall publiseres 15. mars

Reviderte tall publiseres 15. juni

Artikkel publiseres sammen med tallene

Ikke relevant

Endelige mikrodata lagres av de ulike fagseksjonene. Data på kommunenivå lagres i KOSTRAs produksjonsdatabase.

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å få et mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata.

KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.

KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling.

SSB publiserer førebelse tall for kommunene 15. mars, og reviderte tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall fra nasjonale registre utenfor SSB.

Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, samt at SSB har gjennomført kvalitetskontroller og editering av datamaterialet. De foreløpige nøkkeltallene per 15. mars kan være beheftet med feil.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer og andre sentrale brukere.

Ikke relevant

Eventuell sammenheng mellom foreløpige og endelige tall, korttidsstatistikk og årsstatistikk innen samme emne, og sammenlignbarhet med annen statistikk innen samme område, se "Om statistikken" for det enkelte område.

Ikke relevant

I KOSTRA-publiseringen benyttes det data som er samlet inn av SSB og data som er samlet inn av andre institusjoner. Se "Om statistikken" for de enkelte delstatistikker for nærmere informasjon.

Populasjonen er alle kommuner, fylkeskommuner, IKS (interkommunaleselskaper) og KF/FKF (kommunale/fylkeskommunale foretak) samt alle bydeler i Oslo. For enkelte områder samles det inn data på institusjonsnivå eller individnivå.

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. januar er Helse- og omsorgsinstitusjoner (SSB5), Sosialhjelp (SSB11), Introduksjonsstønad (SSB11B), Kvalifiseringsstønad (SSB11C), Barnevern (SSB15), og Betalingsregler i kommunale barnehager (SSB16B). 15. februar er øvrig rapportering, bortsett fra fordringer og gjeld på utlandet som er 15. mai. 

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller.

Kommunene har frist 15. april for å sende korrigerte data etter publiseringen 15. mars. Editering skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. Både elektroniske skjema og filuttrekk benytter SSBs generelle editeringsløsning.

Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid ¹ gjennomsnitt for de fleste indikatorene. Fra og med året 2008 lages sum for grunnlagsdataene ved at det beregnes tall for kommuner som ikke har levert data. Gjennomsnittene beregnes deretter av de estimerte sumtallene. For årene før 2008 holdes ev. kommuner/ fylkeskommuner med frafall i data utenfor beregningen for teller eller nevner. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk ² gjennomsnitt benyttet . For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Estimerte nasjonale tall publiseres på de fleste nøkkeltalls- og grunnlagstabellene i KOSTRA. Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA for det aktuelle året. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert, mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden innenfor hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, tas ut før estimeringen gjøres, og vil derved ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste- og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden ovenfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Ikke relevant

For områdene barnevern, sosialhjelp, kvalifiseringstønad og bolig vil enkelte data være prikket dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for beregningen. For området pleie- og omsorg vil enkelte data være prikket dersom færre enn fem brukere ligger til grunn for beregningen.

Publiseringen omfatter tall f.o.m. 1999, fra det tidspunkt kommunen kom med i KOSTRA. Fra og med 2001 er alle kommuner pålagt rapportering til KOSTRA. Både i selve prosjektperioden og i ettertid har det vært en god del endringer i statistikkopplegget, noe som har medført en del brudd i tidsserier. Større brudd i tidsserier, se "Om statistikken" for det enkelte område. Mindre endringer vil framgå av informasjonsknappen for det enkelte nøkkeltall.

Ikke relevant

Ikke relevant