Nye publiserte tall for offentlige sektor på Svalbard viser at i 2025 ble i underkant av en promille av offentlige utgifter i Norge brukt på øygruppen. Selv om andelen er marginal, er den likevel relativt høy i et historisk perspektiv: Kun i 2019 var andelen høyere. 

 

Det økte utgiftsnivået fra 2024 til 2025 skyldes i hovedsak oppstart av en stor investering knyttet til utskifting av sjøfibersambandet mellom Svalbard, Jan Mayen og fastlandet.

Også de ti foregående årene har investeringer satt tydelig preg på det totale utgiftsnivået. Det begynte med noen mindre investeringer knyttet til Statens Kartverk, bostedsbygging, Svalbards globale frøhvelv og flom/skredforebygging. I 2018 startet omfattende arbeid med å tilbakestille landskapet der det tidligere var gruvedrift. Utgiftene til dette nådde toppen i 2021 da det utgjorde nesten 25 prosent av de totale utgiftene. Nivået sank påfølgende år, og i 2025 ble ingen utgifter til tilbakestillingen belastet regnskapet.  

I både 2026 og 2027 er det forventet at de årlige investeringene i det nye sjøfibersambandet vil bli enda høyere enn i 2025. På litt lengre sikt er det i tillegg lagt opp til andre store investeringer innen både energiforsyning, bostedsbygging og lufthavnen.  

De offentlige inntektene på Svalbard var 427 millioner kroner, som tilsvarer i underkant én av fem utgiftskroner. Det lave inntektsnivået skyldes i hovedsak at skatte- og avgiftsnivået for arbeidstakere og bedrifter er langt lavere på Svalbard enn ellers i landet i henhold til Svalbardtraktaten (lovdata). 

Høy sysselsetting innen statlig forretningsdrift 

Andelen av arbeidstakerne som har sitt hovedarbeidsforhold innen Virksomhet som enten er en del av statlige, fylkeskommunale eller kommunale myndigheter, eller er kontrollert av slik offentlig myndighet, og som samtidig i hovedsak får dekket sine utgifter av offentlige bevilgninger., var noe høyere på Svalbard enn ellers i landet i 2025: 31,6 prosent mot 29,6 prosent. I statsforvaltningen er imidlertid andelen langt høyere på Svalbard enn i resten av landet, mens i kommuneforvaltningen er andelen lavere. Relativt høy statlig forskningsaktivitet inkludert Universitet på Svalbard bidrar til høy andel statlig sysselsatte. Fravær av sykehjem og hjemmebaserte tjenester bidrar til relativ lav kommunal sysselsetting sammenliknet med kommuner med liknende størrelse.  
 
Den største sektormessige forskjellen mellom Svalbard og resten av landet er at statlige forretningsbaserte foretak står for en stor del av sysselsettingen – omlag 20 prosent – mens i landet ellers er andelen 2,7 prosent. Tidligere var det gruvedriften som bidro til den høye andelen, men sysselsettingen i denne sektoren har holdt seg høy også etter at gruvedriften er nedlagt. En grunn til dette er at selskapet som sto for gruvedriften, har økt sitt engasjement i ulike andre næringer. I tillegg har både andre lokale statlige selskaper og store nasjonale statlige selskaper som Kongsberggruppen, Telenor, Posten Norge og Avinor også sysselsatte på Svalbard.