De reviderte regnskapstallene for Kommunekonsernet består av kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper. Begrepet innebærer en konsolidering av regnskapet til kommunene og deres tilhørende foretak og selskaper. Kommunekonserntall gir et mer helhetlig bilde av kommunenes ressursbruk, uavhengig av hvordan den enkelte kommune organiserer tjenesteproduksjonen. viser et positivt netto driftsresultat for 2025 på 15,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer 2,3 prosent av brutto driftsinntekter, mot −0,4 prosent fra året før. Resultatet ligger dermed over nivået Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler at kommunene bør ligge på over tid, minst 1,75 prosent.
Tilbake på tilsvarende nivå som før pandemien
Figur 1 viser flere år med gode resultater fram til 2022, hvor mange kommuner bygget opp betydelige disposisjonsfond. Dette snudde i 2023, og i 2024 gikk kommunene samlet sett med underskudd.
– Etter to år med nedgang er kommuneøkonomien betydelig bedret i 2025, og tilbake på tilsvarende nivå som før pandemien, sier Marit Kringlebotten Talsnes, seniorrådgiver i SSB.
Ifølge TBU henger bedringen blant annet sammen med sterk inntektsvekst, kombinert med omstilling og innsparinger i mange kommuner (regjeringen.no).
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter gir et bilde på gjeldsgraden. Nøkkeltallet er sammen med netto driftsresultat og disposisjonsfond sentralt i vurderingen av kommunenes økonomiske handlingsrom, ettersom gjeld binder inntekter til renter og avdrag. I 2025 utgjorde netto lånegjeld 90,1 prosent av brutto driftsinntekter, ned 0,3 prosentpoeng fra året før.
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter regnes som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Nøkkeltallet blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet og kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I netto driftsresultatet er det gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter sier noe om kommunens evne til å tåle svingninger i driften. Disposisjonsfond er avsatte ubrukte inntekter i driftsregnskapet som ikke er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale og kan brukes til drift eller investeringer. Fri egenkapital i drift tilsvarer disposisjonsfond fratrukket akkumulert merforbruk. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, sier noe om kommunens gjeldsgrad. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.
Den økonomiske situasjonen er i stor grad enten eller
Figur 2 viser fri egenkapital i drift langs x-aksen og netto driftsresultat langs y-aksen for den enkelte kommune, begge oppgitt i prosent av brutto driftsinntekter. Den horisontale linjen markerer et netto driftsresultat på 1,75 prosent, mens den vertikale linjen markerer fri egenkapital i drift på 10 prosent av brutto driftsinntekter. Til sammen danner disse linjene kvadranter som illustrerer ulike økonomiske situasjoner.
Plottet viser sammenhengen mellom fri egenkapital drift og netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter (prosent). Hver prikk representerer én kommune. Fri egenkapital i drift tilsvarer disposisjonsfond fratrukket akkumulert merforbruk.
Av figuren framkommer det store forskjeller mellom kommunene når det gjelder resultater og reserver. Mange plasserer seg enten i øvre høyre kvadrant, med gode driftsresultater og solide reserver, eller i nedre venstre kvadrant, med svake resultater og begrensede reserver eller at reservene er brukt opp og tidligere underskudd har ført til et akkumulert merforbruk.
Forskjellene henger blant annet sammen med ulike forutsetninger som demografi og politiske prioriteringer.
Oppgang i antall kommuner med "negativt fond"
Av landets 357 kommuner har 41 negativ fri egenkapital i drift i 2025, hvorav 23 er oppført på ROBEK-listen, mot 38 i 2024. Det innebærer at disposisjonsfondet fratrukket akkumulert merforbruk er mindre enn null, og omtales videre som negativt disposisjonsfond.
– Fra 2022 til 2025 har antall kommuner med negativt disposisjonsfond økt fra 9 til 41, og tilsvarer over en tidobling i kroner. Denne utviklingen må sees i sammenheng med fallet i netto driftsresultat i 2023 og den ytterligere svekkelsen i 2024, sier Talsnes.
Av det samlede negative disposisjonsfondet på drøye 2 milliarder kroner i 2025 står de 23 ROBEK-kommunene for om lag 1,5 milliarder kroner. Blant kommunene som allerede hadde negativt disposisjonsfond i 2024, har dette økt i 21 av dem.
Kommuner som er oppført i ROBEK er kommuner som er i økonomisk ubalanse, eller som ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innenfor de fristene som gjelder. Kommuneloven § 28-1 og § 28-5 gir regler om inn- og utmelding av kommuner i ROBEK.
Til tross for en solid økonomisk bedring for sektoren samlet sett, står likevel mange kommuner fortsatt overfor betydelige utfordringer. Dette gjelder særlig de som mangler buffere eller har negative fond og må dekke inn underskuddet gjennom framtidige driftsoverskudd.
Hvor krevende dette er å snu for den enkelte kommune, vil avhenge av hvor stort det negative disposisjonsfondet er relativt til brutto driftsinntekter og andre lokale forhold som påvirker det økonomiske handlingsrommet.
