196640
/natur-og-miljo/statistikker/arealstat/aar
196640
2 prosent av landarealet er bebygd
statistikk
2014-12-16T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Svalbard
no
arealstat, Arealbruk og arealressurser, arealNatur og miljø, Areal, Natur og miljø, Svalbard
false

Arealbruk og arealressurser1. januar 2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

2 prosent av landarealet er bebygd

Litt mindre enn 5 400 kvadratkilometer, eller nesten 2 prosent, av Norges landareal er bebygd. Hedmark har mest bebygd areal, mens Oslo har størst andel bebygd areal. Av det bebygde arealet er det veg som beslaglegger mest plass.

Bebygd arealbruk i Norge. Kvadratkilometer
2014
Bebygde områder i alt5 377
Boligbebyggelse1 252
Fritidsbebyggelse431
Næring, offentlig og privat tjenesteyting421
Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur2 234
Bebygd område for landbruk og fiske539
Andre bebygde områder500

En beregning av arealbruk og arealressurser basert på de nyeste datasettene som er tilgjengelige, viser at det er vegareal, med 39 prosent, som dominerer det bebygde arealet. Det er rundt 2 100 kvadratkilometer vegareal i Norge, og dette tilsvarer nesten arealet til Vestfold fylke. Boligbebyggelse utgjør 23 prosent av det bebygde arealet, mens fritidsbebyggelse dekker 8 prosent.

Hedmark har mest bebygd areal

Hedmark er det fylket som har mest bebygd areal, mens Oslo har minst. Mye vegareal og landbruksbebyggelse gjør at Hedmark topper lista. Som andel av det totale arealet i fylket har imidlertid Oslo høyest andel bebygd areal. Akershus og Hordaland har klart mest boligareal med henholdsvis 135 og 115 kvadratkilometer. Sogn og Fjordane og Finnmark har minst boligareal, med henholdsvis 29 og 24 kvadratkilometer. Oppland har mest fritidsbebyggelse med om lag 51 kvadratkilometer, etterfulgt av Buskerud som har 46.

Skog, fjell og vidde dominerer

I de ubebygde områdene er det åpen fastmark og skog som dominerer. Åpen fastmark utgjorde 38 prosent, eller 122 000 kvadratkilometer, av det totale landarealet. Skog utgjør 37 prosent, eller 121 000 kvadratkilometer. Omtrent 2 prosent av det totale landarealet er bebygd, mens jordbruk legger beslag på i overkant av 3 prosent, eller 11 000 kvadratkilometer.

Mer fysisk nedbygd areal

Arealet som er dekket av bygninger omfatter 520 kvadratkilometer. Siden 2011 har arealet økt med 30 kvadratkilometer, det vil si en økning på om lag 10 kvadratkilometer i året.

Areal dekket av vegbane (ikke medregnet vegskulder, grøfter og utfyllinger) utgjør om lag 1 150 kvadratkilometer. For veger er tidligere årganger ikke direkte sammenlignbare fordi kartgrunnlagene har gjennomgått oppdateringer siden 2011.

Endringer i metode påvirker sammenlignbarhetenÅpne og lesLukk

Metoden har blitt justert siden tidligere publiseringer. Endringer i de publiserte tallene fra 2011 og 2013 til 2014 kan derfor ikke regnes som reelle. Nye tall for 2011 og 2013, beregnet med justert metode, er planlagt lagt ut i Statistikkbanken i første del av 2015.

Metodeendringene har størst arealmessig utslag for arealet av ferskvann i 2011 for en del kommuner. For de aktuelle kommunene vil areal som skulle ha vært ferskvann, i 2011 i stedet framstå som skog, åpen fastmark og lignende. For de bebygde arealene er det gjort metodeforbedringer for flere tema, endringene omfatter mindre arealer, men forskyvningen er systematisk og kan få store utslag for enkelte arealbruksklasser.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB