Eksportert farlig avfall består i hovedsak av ulike typer oljeavfall og tungmetallholdig avfall.

Til sammenligning importerte Norge nærmere 480 tusen tonn farlig avfall i 2021, og det utgjør en økning på 6 prosent sammenlignet med foregående år. Importen er i hovedsak dominert av tungmetallholdig avfall for deponering i Norge.

Figur 1. Import og eksport av farlig avfall for årene 2011, 2016, 2020 og 2021, etter avfallstype. 1000 tonn.

Mest import og eksport med våre nære naboland

Landene som troner øverst som mottakere av norsk eksport av farlig avfall i 2021 er Danmark som mottar 46 prosent av eksporten og Sverige med 34 prosent. Deretter kommer Storbritannia, Tyskland og Belgia.

Sverige er samtidig største eksportør av farlig avfall til Norge i 2021, og står alene for 46 prosent av Norges import, mens Danmark og Storbritannia kommer på delt nummer to med 19 prosent hver.

Det kan legges til at både importen og eksporten svinger betydelige fra et år til et annet – delvis på grunn av prisene på avfallsmarkedet farlig avfall er en del av.

Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, for i størst mulig grad å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet.

15,3 kilo farlig avfall per person

Det er estimert at cirka 83 tusen tonn farlig avfall levert til godkjent behandling stammer fra husholdningene. Fordelt utover landets innbyggere, tilsvarer det cirka 15,3 kilo farlig avfall per person.

Tallene baserer seg på Avfallsforskriften stiller krav om at virksomheter som har leveringsplikt for farlig og eller radioaktivt avfall, skal gi tilstrekkelige opplysninger om avfallet ved levering (jf. §§11-12 og 16-9). Det skal derfor fylles ut et deklarasjonsskjema fastsatt av Miljødirektoratet og Statens Strålevern. av farlig avfall til myndighetene, og de største mengdene fra husholdningene er CCA-impregnert trevirke, maling, lim, lakk, blyakkumulatorer/-batterier, klorparafinholdige isolerglassruter og asbest.

Industrien leverte 820 tusen tonn farlig avfall til Behandling ved anlegg som har tillatelse fra myndighetene til å behandle farlig avfall. Det forutsettes at behandlingen skjer i tråd med tillatelsen, selv om kontroller har vist at avvik forekommer. i 2021, i dette er inkludert behandling utført på behandlingsanlegg ved industribedrifter der avfallet oppsto. Dette utgjør 45 prosent av alt farlig avfall i Norge. En annen stor bidragsyter er næringen bergverk og utvinning, som blant annet omfatter norsk oljeutvinning. Denne næringen stod for rundt 290 tusen tonn farlig avfall, eller 16 prosent av avfallet.

Mengden godkjent behandling omfatter kun norsk generert farlig avfall. Det medfører at eksportert farlig avfall inngår i mengden til godkjent behandling, mens importen holdes utenom (korrigert bort fra datagrunnlaget). Mengdene er samtidig korrigert slik at avfall som er behandlet i flere trinn, kun telles én gang.

Næringsopprinnelse i statistikken er i realiteten knyttet til den aktøren som deklarerer det farlige avfallet (eventuelt står som eksportør dersom det er snakk om direkte eksport), og i noen tilfeller kan det avvike fra den næringen som faktisk har produsert avfallet. Dette gjelder spesielt innenfor næringene (1) Bygg og anlegg og (2) Avløps- og renovasjonsvirksomhet i statistikken, som i en del tilfeller har noe høyere farlig avfallsmengde enn man normalt burde forvente (gjelder spesielt de siste fem årene).

Mer farlig avfall

I 2021 ble det levert inn totalt 1,82 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling. Det er litt over 4 prosent økning sammenlignet med året før.

Sett over en lengre tidsperiode så har farlig avfallsmengden økt med ganske nøyaktig 127 prosent siden 2003. Til sammenlikning har brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkningen økt med henholdsvis 32 og 19 prosent i samme periode. I det perspektivet må veksten i farlig avfall levert til godkjent behandling kunne karakteriseres å være relativt høy sammenlignet med andre samfunnsparametere.

Figur 2. Utvikling i farlig avfall levert til godkjent behandling, brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkning 2003-2021

27 prosent til gjenvinning

Av total mengde levert til godkjent behandling, ble cirka 27 prosent av avfallet gjenvunnet: hvorav 11 prosent ble materialgjenvunnet, mens 16 prosent ble energiutnyttet. De resterende 73 prosentene ble All behandling som ikke regnes som gjenvinning, og omfatter i første rekke deponering og forbrenning uten energiutnyttelse. Innenfor farlig avfall innebærer det normalt at avfallet blir stabilisert gjennom kjemisk og fysisk forbehandling, og deretter lagt på spesialdeponi..

Omtrent 58 prosent av mengden materialgjenvunnet og 27 prosent av mengden energiutnyttet er rapportert eksportert for behandling i utlandet.

Tungmetall- og oljeholdig avfall dominerer

De to store kategoriene av farlig avfall i Norge utgjøres av tungmetall- og oljeholdig farlig avfall.

I 2021 utgjorde tungmetallholdig avfall den største mengden farlig avfall til godkjent behandling med rundt 630 tusen tonn (34 prosent), etterfulgt av oljeholdig avfall på nærmere 580 tusen tonn (32 prosent). Neste store post er etsende avfall med 260 tusen tonn (14 prosent).

Figur 3. Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2021, etter materiale. 1 000 tonn

Oljeholdig avfall består i stor grad av oljebasert borevæske og oljeemulsjoner som stammer fra oljeboringsaktiviteter på kontinentalsokkelen, mens det tungmetallholdige består mye av slagg, støv, flyveaske, katalysatorer, blåsesand og metallhydroksidslam fra industrien, men også avfallstyper som kobber-krom-arsen impregnert trevirke (CCA) og uorganiske salter inngår.

Økt farlig avfall fra Svalbard

I 2021 utgjorde farlig avfall fra Svalbard rundt 500 tonn, en økning på 11 prosent sammenlignet med året før. Det bør samtidig sies at mengden farlig avfall fra Svalbard varierer erfaringsmessig en del fra år til år.

Oljeholdig avfall utgjorde den største kategorien med 49 prosent av det farlige avfallet fra Svalbard.

Alt avfallet produsert i Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund fraktes til fastlands-Norge for behandling der.