Tallene baserer seg på av farlig avfall til myndighetene, og de største mengdene fra husholdningene er CCA-impregnert trevirke, maling, lim, lakk, klorparafinholdige isolerglassruter og blyakkumulatorer/-batterier.

Industrien leverte 800 tusen tonn farlig avfall til i 2020, i dette er inkludert behandling utført på behandlingsanlegg ved industribedrifter der avfallet oppsto. Dette utgjør nesten halvparten av alt farlig avfall i Norge. En annen stor bidragsyter er næringen bergverk og utvinning, som blant annet omfatter norsk oljeutvinning. Denne næringen stod for rundt 330 tusen tonn farlig avfall.

Mengden godkjent behandling omfatter kun norsk generert farlig avfall. Det medfører at eksportert farlig avfall inngår mengden til godkjent behandling, mens importen holdes utenom (korrigert bort fra datagrunnlaget). Mengdene er samtidig korrigert slik at avfall som er behandlet i flere trinn, kun telles én gang.

Næringsopprinnelse i statistikken er i realiteten knyttet til den aktøren som deklarerer det farlige avfallet (eventuelt står som eksportør dersom det er snakk om direkte eksport), og i noen tilfeller kan det avvike fra den næringen som faktisk har produsert avfallet. Dette gjelder spesielt innenfor næringene (1) Bygg og anlegg og (2) Avløps- og renovasjonsvirksomhet i statistikken, som i en del tilfeller har noe høyere farlig avfallsmengde enn man normalt burde forvente (gjelder spesielt de siste fem årene).

Økte farlig avfallsmengder

I 2020 ble det levert inn totalt 1,75 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling. Det er nærmere 6 prosent økning sammenlignet med året før.

Sett over en lengre tidsperiode så har farlig avfallsmengden økt med ganske nøyaktig 117 prosent siden 2003. Til sammenlikning har brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkningen økt med henholdsvis 28 og 18 prosent i samme periode. I det perspektivet må veksten i farlig avfall levert til godkjent behandling kunne karakteriseres å være relativt høy sammenlignet med andre samfunnsparametere.

Figur 1. Utvikling i farlig avfall levert til godkjent behandling, brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkning 2003-2020

34 prosent til gjenvinning

Av total mengde levert til godkjent behandling, ble cirka 34 prosent av avfallet gjenvunnet: hvorav 17 prosent ble materialgjenvunnet, mens 17 prosent ble energiutnyttet. De resterende 66 prosentene ble .

Omtrent 53 prosent av mengden materialgjenvunnet og 28 prosent av mengden energiutnyttet er rapportert eksportert for behandling i utlandet.

Redusert eksport av farlig avfall

I 2020 eksporterte Norge nærmere 370 tusen tonn farlig avfall til utlandet for behandling der. Dette utgjør en reduksjon på nærmere 5 prosent sammenlignet med året før. Eksportert farlig avfall består i hovedsak av ulike typer oljeavfall og tungmetallholdig avfall.

Til sammenligning importerte Norge nærmere 450 000 tonn farlig avfall i 2020, og det utgjør en økning på 1 prosent sammenlignet med foregående år. Importen er i hovedsak dominert av tungmetallholdig avfall for deponering i Norge.

Figur 2. Import og eksport av farlig avfall for perioden 2003-2020. 1 000 tonn

Det kan legges til at både importen og eksporten svinger betydelige fra et år til et annet – dels avhengig av prisene på avfallsmarkedet farlig avfall er en del av.

Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, i den hensikt i størst mulig grad å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet.

Tilbakeberegning av importerte og eksporterte mengder

Tungmetall- og oljeholdig avfall dominerer

De to store kategoriene av farlig avfall i Norge utgjøres av tungmetall- og oljeholdig farlig avfall. I 2020 utgjorde tungmetallholdig avfall den største mengden farlig avfall til godkjent behandling med rundt 650 tusen tonn (37 prosent), etterfulgt av oljeholdig avfall på nærmere 560 tusen tonn (32 prosent). Neste store post er etsende avfall med 300 tusen tonn (17 prosent).

Figur 3. Farlig avfall levert til godkjent behandling 1999-2020, etter materiale. 1 000 tonn

Oljeholdig avfall består i stor grad av oljebasert borevæske og oljeemulsjoner som stammer fra oljeboringsaktiviteter på kontinentalsokkelen, mens det tungmetallholdige består mye av metallhydroksidslam, slagg, støv og flyveaske fra industrien, men også andre avfallstyper som uorganiske salter, brukt blåsesand og CCA impregnert trevirke inngår.

Økt farlig avfall fra Svalbard

I 2020 utgjorde farlig avfall fra Svalbard rundt 450 tonn, en økning på 100 prosent sammenlignet med året før. Det bør samtidig sies at mengden farlig avfall fra Svalbard varierer erfaringsmessig en del fra år til år.

Oljeholdig avfall utgjorde den største kategorien med 37 prosent av det farlige avfallet fra Svalbard.

Alt avfallet produsert i Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund fraktes til fastlands-Norge for behandling der.