I denne artikkelen kan du også se videoer der forskerne presenterer prognosene.
Etter en periode med svak vekst i 2023 og 2024 har verdiskapingen i norsk økonomi tatt seg klart opp så langt i år, drevet av husholdningenes etterspørsel og en ekspansiv finanspolitikk.
– Det går godt i norsk økonomi. Husholdningene har fått økt kjøpekraft, og inntektsøkningen vil fortsette de neste årene. I tillegg har staten fått økt kjøpekraft på grunn av den enorme økningen i oljefondet som gir rom for en fortsatt ekspansiv finanspolitikk framover, sier Thomas von Brasch, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Samlet sett ventes veksten på fastlandet de neste årene å ligge over det vi anser som en normal vekst i norsk økonomi, på rundt 1,5 prosent.
Se Thomas von Brasch, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå, legge frem de økonomiske prognosene frem mot 2028:
God reallønnsvekst framover
I 2. kvartal var årsveksten i avtalt månedslønn 5,3 prosent, som er litt høyere enn de tre foregående kvartalene. Lønnsveksten var bredt basert.
– Lønnsutviklingen i år har vært overraskende høy og langt over den anslåtte rammen i frontfaget på 4,4 prosent. Vi har derfor oppjustert anslaget for lønnsveksten i år til 4,9 prosent, sier Thomas von Brasch.
Vårt anslag for prisstigningen innebærer at reallønnsveksten blir rundt 1,9 prosent i år. Det er litt over anslaget for reallønnsveksten som implisitt lå til grunn for lønnsoppgjøret tidligere i år. Reallønnsveksten reduseres gradvis til drøyt 1 prosent i 2028. Til sammenlikning har gjennomsnittlig reallønnsvekst vært 0,3 prosent de siste ti årene.
Fremdeles ekspansiv finanspolitikk
Offentlige investeringer og offentlig konsum utgjør om lag en tredel av fastlandsøkonomien. Denne etterspørselen har vokst klart mer enn den normale veksten i økonomien på 1,5 prosent gjennom 2023 og 2024, og så langt i år.
Verdien av oljefondet har økt fra rundt 10 000 milliarder kroner i 2019 til rundt 20 000 milliarder kroner tidlig i september i år. Denne økningen gir rom innenfor handlingsregelen for at offentlig konsum og offentlige investeringer samlet vokser rundt 2 prosent de neste årene. Vi venter dermed at finanspolitikken vil fortsette å bidra ekspansivt til den økonomiske aktiviteten fram mot 2028.
Ett rentekutt til i år
Etter nesten to år med relativt høy styringsrente, satte Norges Bank ned renta før sommeren til 4,25 prosent, og indikerte videre kutt i tiden som kommer. Norges Bank setter styringsrenta i hovedsak for å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent, samt for å sikre finansiell stabilitet. Sentralbanken tar også hensyn til at en høyere rente påvirker aktiviteten i norsk økonomi. I konjunkturrapporten i juni viste prognosene en styringsrente på 3,25 prosent mot slutten av 2026.
– Klar oppgang i norsk økonomi og overraskende høy lønnsvekst gjør at vi kun venter ett rentekutt til i år og to til neste år. Styringsrenta kommer da ned til 3,5 prosent mot slutten av 2026, sier Thomas von Brasch.
Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) var historisk høy i 2022 og 2023, men avtok betydelig i 2024, til 3,1 prosent. Prognosene viser at inflasjonen faller videre fra 3,0 prosent i år til rundt 2,5 prosent i 2027 og 2028. Med prisvekst over inflasjonsmålet, blant annet som følge av fortsatt høy lønnsvekst og litt svakere krone, regner vi med at styringsrenta holdes på 3,5 prosent gjennom 2027 og 2028.
Arbeidsledigheten når en topp i år
Målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), har arbeidsledigheten steget fra et lavt nivå på 3,2 prosent i 2022 til rundt 4,0 prosent ved inngangen til inneværende år. I år har imidlertid ledigheten hatt en klar økning. Ledigheten var ifølge trendtallet i AKU 4,6 prosent i juli.
– Det kan virke paradoksalt at arbeidsledigheten har økt samtidig som vi er i en økonomisk oppgang. Den økende ledigheten skyldes ikke lavere etterspørsel etter arbeidskraft, men at flere melder seg på i arbeidsmarkedet, sier Thomas von Brasch.
Sysselsettingen har vokst stabilt siden slutten av koronaperioden, og har vært noe sterkere hittil i år sammenliknet med i fjor. Fortsatt økning i sysselsettingen ventes å bidra til at ledighetstoppen nås i år og at arbeidsledigheten faller som årsgjennomsnitt fra 4,5 prosent i 2025 og ned mot 4 prosent i 2027.
Moderat vekst i internasjonal økonomi
Den globale økonomien preges av stor usikkerhet, blant annet som følge av endringer i amerikansk handelspolitikk, svekket tillit til landets institusjoner og økende geopolitisk uro.
– Vi legger nå til grunn at proteksjonistiske strømninger – særlig knyttet til amerikansk handelspolitikk – vil bremse globaliseringen. Dette vil spesielt kunne svekke markedsadgangen for små, åpne økonomier som den norske, sier Roger Hammersland, forsker i SSB.
BNP-veksten hos Norges handelspartnere har i gjennomsnitt ligget på om lag 2 prosent årlig siden 2005. Prognosene viser at veksten blir liggende litt lavere enn dette i årene fram til 2028.
Se Roger Hammersland, forsker i Statistisk sentralbyrå, forklare hvordan global uro og dårligere markedsadgang truer små og åpne økonomier som den norske:
Analysene i rapporten er basert på informasjon til og med onsdag 10. september 2025.
Se også vår ekspert forklare hvordan de økte råvareprisene har påvirket norsk økonomi.
