KVARTS er en detaljert makroøkonometrisk modell hvis empiriske innhold i stor grad er basert på data fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR). Nasjonalregnskapet (NR) er et omfattende regnskapssystem som følger et sett av internasjonalt aksepterte standarder. Ved siden av FNs system for hvordan nasjonalregnskaper skal lages, følger Norge også en europeisk standard fra Eurostat fordi Norge er del av det europeiske statistiske system via EØS-avtalen. Prisindekser i nasjonalregnskapet er såkalte Paasche-indekser hvor vektene som brukes for å lage prisaggregater er løpende. Nasjonalregnskapets deflatorer eller prisindekser for husholdningenes konsum har derfor løpende vekter. KPI i Norge, som også lages etter internasjonalt vedtatte standarder, er derimot en Lowe-indeks hvor basisperiodens vekter holdes konstant i beregningsperioden. Det er imidlertid ikke slik at KPI har «gamle» og utdaterte vekter, men disse skiftes hvert år. Metode­forskjellen innebærer at mens et KPI-tall i 2025 er basert på vekter fra perioder før 2025, vil en prisindeks for et kvartal i 2025 fra KNR være basert på vekter for dette kvartalet. Det finnes også andre forskjeller knyttet til metoder og hvilke konsumgrupper som omfattes av de aggregerte prisindeksene. Disse beskrives i avsnitt 2, der det også drøftes hvordan vi kan modellere delindekser i KPI og aggregert KPI som en funksjon av prisindekser fra KNR. Metodeforskjellene medfører at prisindeksene fra KPI og NR viser ulik utvikling. I avsnitt 1 presenteres en teknisk gjennomgang av modelleringen av KPI i KVARTS.

Det andre modellprosjektet omtales i avsnitt 3. Dersom man skal forstå utviklingen i norsk økonomi i mer detalj er det ofte hensiktsmessig med en relativt detaljert makromodell. Et analysebehov som er aktuelt knytter seg til miljøspørsmål. Hvor skjer de største utslippene av klimagasser i Norge og hvordan tenker man seg politikk for å påvirke utslippene? KVARTS brukes til å analysere finans­politikk i det korte og mellomlangsiktige perspektivet, og er ikke utviklet som en klimamodell. Siden klimapolitikk gjennomføres delvis via finanspolitiske tiltak bør den likevel ha en inndeling som er hensiktsmessig for en grov analyse av klimautslipp. I KVARTS er utslipp av klimagasser inkludert i modellen og knyttet til bruk av fossilt brensel som inngår både i enkelte næringer og i hushold­ningenes forbruk. Næringsinndelingen har imidlertid en svakhet ved at transportvirksomhet er inkludert i en stor privat tjenesteytende næring og ikke behandlet særskilt. Næringen har store utslipp av klimagasser som i dette prosjektet taler for å skille ut transportvirksomhet som en egen næring. Et annet argument er at prisdannelsen i næringen er preget av betydelige reguleringer og offentlige subsidier og tilskudd. Vi har derfor laget en versjon av KVARTS – testversjon – hvor vi skiller ut transportvirksomhet som en egen næring. For ikke å øke antall næringer i modellen har vi valgt å inkludere næringen petroleumstjenester i annen privat tjenesteyting. Vi har foretatt enkle skiftberegninger for å sammenligne normalversjonen av KVARTS med denne testversjonen. Samlet sett er forskjellene i modellegenskaper ikke store på kort og mellomlang sikt, men noe større på lang sikt ved endret offentlig konsum. Det er lite i disse beregningene som tilsier at valget mellom normalversjonen og testversjonen av KVARTS skal avgjøres av de moderate forskjellene i modellegenskaper. Valg av aggregering, gitt at samlet antall produkter og næringer skal være uforandret, bør derfor begrunnes av andre hensyn.