Tallet er hentet fra «Table 29 - Accrued-to-date pension entitlements in social insurance». Tabell 29 inngår i ESAs tabellprogram for rapportering av tall fra nasjonalregnskapssystemet. inneholder data for norske pensjonsordninger for årene 2015 til 2021. Pensjonsstatistikk for EU og EØS-land ble frigitt av Eurostat den 16. februar 2024 og er tilgjengelig på Eurostats hjemmeside. Målet er å synliggjøre verdien av pensjonsforpliktelsene i alle europeiske land og øke sammenlignbarheten mellom landene i EU/EØS-området.
De opparbeidede pensjonsrettighetene er tallfestet ved å beregne Verdien i dag av framtidige beløp. Nåverdien av et gitt framtidig beløp beregnes ved å neddiskontere beløpet med en valgt diskonteringsrente. av framtidige utbetalinger av pensjon til alle som har opptjent rettigheter i folketrygden, og i norske private og offentlige tjenestepensjonsordninger.
For å gi et inntrykk av størrelsesorden, er verdien av pensjonsrettighetene sammenlignet med bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge. BNP for Fastlands-Norge omfatter produksjon fra alle næringer i Norge utenom utvinning av olje og gass, rørtransport og utenriks sjøfart.
De opparbeidede rettighetene til Langtidsytelsene omfatter aldres-, uføre- og etterlattepensjon. utgjør den klart viktigste komponenten. Ved utgangen av 2021 utgjorde disse rettighetene nesten 10 650 milliarder kroner, noe som tilsvarer 3,2 ganger størrelsen på BNP for Fastlands-Norge. De opparbeidede rettighetene i tjenestepensjonsordningene utgjorde om lag 2 530 milliarder kroner. Totalt var husholdningenes pensjonsrettigheter 4 ganger større enn BNP for Fastlands-Norge.
Beregningene av de fonderte tjenestepensjonsordningene for ansatte i offentlig forvaltning og næringslivet er basert på detaljert regnskapsstatistikk for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.
Pensjonsrettighetene i de ikke-fonderte ordningene i folketrygden og Statens pensjonskasse er beregnet i Statistisk sentralbyrås dynamiske mikrosimuleringsmodell MOSART. Ettersom rettighetene i de ikke-fonderte ordningene er beregnet med bakgrunn i forventede framtidige pensjonsutbetalinger, er nåverdien følsom for hvilken Differansen mellom nominell rente og gjennomsnittlig lønnsvekst. som benyttes
Tallene for de ikke-fonderte pensjonsordningene i folketrygden og Statens pensjonskasse som er rapportert til Eurostat avviker i noen grad fra de nasjonale tallene. Årsaken er Eurostats anbefalinger om å benytte befolkningsframskrivingene i Europop gir nasjonale befolkningsprognoser basert på regionale befolkningsframskrivninger for de 27 medlemslandene, samt Norge og Sveits. Befolkningsframskrivninger basert på «NUTS level 2» (regional inndeling) og forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet og migrasjon. og forutsetningen om uendret pensjoneringsadferd. De nasjonale beregningene er basert på SSBs befolkningsframskrivinger og forutsetninger om at pensjonsreformen fra 2011 har hatt betydning for pensjoneringsadferden. Nasjonale tall for pensjonsrettigheter i ordningene publiseres i løpet av våren 2024.
Navnet MOSART er et akronym for "MOdell for mikrosimulering av Skolegang, ARbeidstilbud og Trygd." Modellen er basert på administrative data for hele befolkningen og simulerer det videre livsløpet for hvert enkelt individ med hensyn til inn- og utvandring, fødsler, død, husholdningsdannelse, skolegang og innvirkning på utdanningsnivå, arbeidstilbud og arbeidsinntekter og overganger til langtidsytelser fra folketrygden, offentlige tjenestepensjonsordninger og AFP. Les mer om MOSART på hjemmesiden for modellen; https://www.ssb.no/forskning/befolkning-og-offentlig-okonomi/demografi-utdanning-arbeidsmarked-og-trygd-mosart