De største arealene for nydyrking ble godkjent i Trøndelag, i alt 6 600 dekar, mens det i Innlandet ble godkjent 5 100 dekar. Deretter fulgte Rogaland og Vestland med respektive 1 900 og 1 700 dekar.
Økning i omdisponering
I 2020 ble det vedtatt omdisponert i alt 12 000 dekar jord til andre formål enn landbruk. Arealet fordelte seg på 4 700 dekar dyrka jord og 7 400 dekar dyrkbar jord. Sammenlignet med 2019 ble det omdisponert 900 dekar mer dyrka jord, 2 600 dekar mer dyrkbar jord.
Omdisponering av Dyrka jord omfatter fulldyrka, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrka jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite er innmarksareal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter. og Dyrkbar jord er areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord. jord skjer ved at kommunen vedtar planer om at arealet skal brukes til annet enn landbruk. Omdisponering kan også skje ved at enkeltpersoner søker om å bruke arealer til noe annet enn landbruksproduksjon. Dette gjelder som regel mindre arealer. Knapt to tredjedeler av kommunene oppga at de hadde omdisponert dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven i 2020, mens vel 40 prosent hadde omdisponert etter plan- og bygningsloven. I 2020 ble 93 prosent av det omdisponerte arealet regulert etter plan- og bygningsloven.
Fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.
Overflatedyrka jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.
2 900 delingssøknader
Det ble behandlet 2 900 søknader om deling av eiendom i 309 kommuner i 2020. 2 700 søknader ble godkjent og i overkant av 200 søknader avslått. I 2019 godkjente kommunene 2 950 søknader og avslo 250. Det er nødvendig med samtykke fra landbruksmyndighetene dersom en eier ønsker å overdra deler av en landbrukseiendom til andre. Formålet med delingsbestemmelsen i jordloven er å sikre at arealressursene blir disponert på en god måte. I 2020 ble knapt 1 100 søknader innvilget med formål å etablere en selvstendig enhet, mens 600 søknader ble innvilget der formålet var tilleggsjord til annen landbrukseiendom.
2 800 søknader om konsesjon
Kommunene behandlet i alt 2 800 Konsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. Eiendommer mindre enn 100 dekar totalt og som heller ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord kan vanligvis erverves uten konsesjonssøknad. i 2020. Det er kommunene som avgjør konsesjonssøknader i første instans.
Bebygd eiendom med mer enn 35 dekar jordbruksareal eller minst 500 dekar produktiv skog, kan overtas konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og under betingelse av at den som overtar eiendommen bosetter seg der innen ett år og selv bor der i minst fem år. Erverver kan i slike tilfeller likevel søke om konsesjon uten vilkår om boplikt. Kommunene behandlet 274 slike søknader i 2020.