Rene ambulerende virksomheter utgjorde rundt 15 prosent av virksomhetene, mens 6 prosent var brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller enetiltak. For BPA og enetiltak er dette langt flere enn SSB tidligere har observert. De øvrige 10-15 prosent av virksomhetene var kombinasjoner av flere virksomhetstyper.
Tre av fire hjemmetjenestevirksomheter var rettet mot spesifikke målgrupper. Nærmere halvparten gjaldt utviklingshemning med videre, mens en fjerdedel av virksomhetene var jevnt fordelt mellom målgruppene eldre/demens og personer med psykiske lidelser/rusproblemer. De minste kommunene hadde mindre grad av spesialisering, både når det gjelder virksomhetstype og målgrupper.
De samlokaliserte omsorgsboliger/bofellesskap med tilknyttet personell (boligbaser), som er den hyppigste type virksomhet i hjemmetjenesten, hadde vanligvis syv til åtte boenheter eller plasser per virksomhet. Totalt representerte det bemannede botilbudet rundt 30 300 boenheter. Unntaket var boligbaser for eldre og/eller personer med demens, som gjerne hadde rundt 20 boenheter. Drøyt en tredjedel av boenhetene gjaldt utviklingshemning med videre, rundt en fjerdedel gjaldt eldre/demens, mens drøyt ti prosent var rettet mot personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer.. De ambulerende virksomhetene er i mindre grad rettet mot spesifikke målgrupper enn boligbasene, særlig i de minste kommunene.
Hjemmetjenestevirksomhetene er i all hovedsak kommunalt drevet. De privatdrevne virksomhetene utgjorde ni prosent. Andelen private virksomheter er imidlertid høy innen BPA og enetiltak, med henholdsvis 76 og 55 prosent av virksomhetene. Andelen private virksomheter blant de med ambulerende praktisk bistand er også temmelig høy, med rundt en fjerdedel. Mer enn 100 virksomheter, eller syv prosent av de rene boligbasene, er privat driftet.
Kartleggingen er et viktig datagrunnlag for å belyse innholdet i hjemmetjenesten, som i 2024 utgjorde 94 milliarder kroner i kommunale utgifter. Samtidig kan kartleggingen brukes til å kvalitetssikre andre datakilder, som Enhetsregisteret, SSBs sysselsettingsregister, KOSTRA regnskapsfunksjoner og brukerdata fra kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Kartleggingen innebærer også nye analysemuligheter ved sammenstilling av disse datakildene. Samtidig peker rapporten på utfordringer og løsninger for detaljerte analyser knyttet til virksomheter med flere typer tjenester eller målgrupper.
