I statistikken Levekår for personer med funksjonsnedsettelse forsøker vi å identifisere grupper av personer med Funksjonsnedsettelser er tap av, skade på eller avvik på kroppsdel eller en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. ved å inkludere personer som mottar ulike offentlige ytelser og tjenester. Statistikken forsøker å kartlegge gruppenes levekår.
Ulike ytelser og tjenester brukes til å identifisere grupper av personer med funksjonsnedsettelse. Personer som er mottakere av hjelpestønad, grunnstønad, har vedtak om uføretrygd eller er brukere av tekniske hjelpemidler inkluderes i den registerbaserte statistikken (se Om statistikken). I 2023 var det 854 000 personer (15,4 prosent av befolkningen) som mottok én eller flere av disse ytelsene, en økning fra 746 000 (14,1 prosent) i 2017. Hjelpestønad gis for å redusere den økonomiske belastningen ved behov for langvarig pleie og gis i stor grad til barn. Av 67 500 mottakere i 2023 var 36 900 (54 prosent) under 18 år. Det er en liten nedgang i antall mottakere fra 70 600 i 2017. Primærdiagnoser hos mottakere av hjelpestønad er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (64 prosent), sykdommer i nervesystemet (9 prosent) og medfødte misdannelser og kromosomavvik (5 prosent, NAV hjelpestønad). Grunnstønad er pengestøtte til ekstrautgifter på grunn av varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. Av 130 000 mottakere i 2023 var 23 700 (18 prosent) under 18 år. Dette er en liten økning fra 117 000 i 2017. Vanlige primærdiagnoser for innvilgelse av grunnstønad er også psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, samt sykdommer i fordøyelsessystemet, i hovedsak cøliaki (NAV grunnstønad). Brukere av tekniske hjelpemidler er i stor grad eldre, blant 456 100 mottakere (8,2 prosent av befolkningen) i 2023 var 44 prosent over 67 år, mens kun 16 prosent var under 18. Uføretrygd innvilges kun til personer over 18 år og utgjør en økende andel frem til 67 år. I 2023 hadde 2,9 prosent av personer i alderen 20- 29 vedtak om uføretrygd, mens andelen øker til 26 prosent for personer i alderen 60 - 67 år. Siden 2017 har det vært en økning i personer med vedtak om uføretrygd fra 337 600 (9,8 prosent av personer i alderen 18-67 år) til 380 600 (10,6 prosent). Det er en del overlapp blant disse gruppene. Tallene presentert i denne artikkelen er også til dels overlappende - det vil si at personer som har hjelpestønad og brukere av hjelpemidler er inkludert i begge gruppene. For mottakere av grunn- og hjelpestønad har vi skilt mellom mottakere av kun en eller begge.
Uføre og mottakere av hjelpestønad har betydelig lavere medianinntekt
I 2023 var det tydelige forskjeller i Her bruker vi inntekt per forbruksenhet. Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter i følge EU-skalaen. Alle personer i denne husholdningen vil i tallene vi presenterer her ha samme inntekt som tilsvarer summen av inntekter etter skatt delt på 2,1. Beregningene blir gjort med alle personer, det vil si at median inntekt er median blant alle personer og ikke blant alle husholdninger. Studenthusholdninger og institusjonsbeboere er ekskludert. mellom grupper av personer med funksjonsnedsettelse og befolkningen som helhet. Forskjellene er spesielt tydelige blant de som er i yrkesaktiv alder. Uføre og mottakere av hjelpestønad spesielt, har lavere medianinntekt per forbruksenhet (figur 1).
Det er små forskjeller i husholdningsinntekt for barn og unge i de ulike gruppene. Dette tyder på at det ikke er stor forskjell mellom foreldres inntektsnivå for mottakere av ulike stønader. Det samme gjelder også for de eldste aldersgruppene - her er inntektene lavere og med mindre forskjeller mellom de ulike tjenestemottakerne. Det er store forskjeller i sammensetning av husholdningene i de ulike aldersgruppene. For eksempel bor uføre i større grad alene, og andelen aleneboende er høyere for personer over 80 år.
Personer med funksjonsnedsettelse har sjeldnere lavinntekt
Det er tydelige forskjeller i andelen personer med Inntekt per forbruksenhet som er under 60 % av medianinntekten i hele befolkningen er definert som lavinntekt. mellom grupper av funksjonsnedsatte for de fleste aldersgrupper. Andelen personer med lavinntekt blant uføre er betraktelig høyere enn alle andre grupper for personer i yrkesaktiv alder, mens mottakere av grunn- og hjelpestønad har lavere andel personer med lavinntekt enn hele befolkningen samlet.
For alle gruppene øker lavinntektsandelen i aldersgruppene over pensjonsalder – samtidig som forskjellene mellom gruppene blir mindre. For personer med uføretrygd minker andelen med lavinntekt i aldersgruppene over 30 år.
Selv om gruppene av personer med funksjonsnedsettelse har lavere median husholdningsinntekt, er det altså en mindre andel av dem som opplever inntekter lavere enn 60 prosent av medianen for hele befolkningen. At gruppenes medianinntekt er lavere, men også andel personer med lavinntekt er lavere indikerer at det er mye mindre variasjon i inntektsnivå i disse gruppene. Samtidig som de har lavere inntekt er det ikke så mange av personene som opplever veldig lav inntekt.
Andelen uføre med lavinntekt øker
Andel med lavinntekt blant mottakere av alle typer tjenester og ytelser har økt i perioden 2017–2023, med markant økning blant personer med uføretrygd. I 2017 var det 12 prosent av personer med uføretrygd som hadde inntekt under lavinntektsgrensa mens det i 2023 var 17 prosent. Dette samsvarer også med tidligere analyser av inntekt blant uføre.
Økningen i andel med lavinntekt i de andre gruppene er mindre og de har i hele perioden lavere andel enn befolkningen sett under ett. Andelen med lavinntekt for personer i yrkesaktiv alder i hele befolkningen er forholdsvis stabil på rundt 11 prosent.