Det viser rapporten Økonomiske levekår for personer med funksjonsnedsettelse og deres familier – SSB.

«Resultatene fra undersøkelsen viser at mange med funksjonsnedsettelser har lavere inntekter enn befolkningen ellers. Inntektsnivået varierer mye etter hva slags type funksjonsnedsettelse man har», sier seniorrådgiver Jostein Starrfelt.

En vanlig forståelse av funksjonsnedsettelse er at det omfatter fysiske, psykiske, kognitive, intellektuelle eller sensoriske variasjoner. Funksjonsnedsettelser har en viss varighet, og kan medføre behov for tilrettelegging og/eller bistand. I rapporten har vi sett på en rekke funksjonsnedsettelser, f.eks. autisme, nedsatt syn og hørsel, og kognitiv funksjonsnedsettelse.

Aleneforeldre har lavere inntekter enn par med barn

Å ha en funksjonsnedsettelse kan ha økonomiske konsekvenser. Det kan påvirke mulighetene til å ha jobb, noe som igjen har betydning for inntekten. Man kan også ha høyere utgifter, for eksempel til transport og medisiner. Men hvem vi bor sammen med har også mye å si for de økonomiske levekårene. Vanligvis har familier med to voksne bedre råd enn aleneforeldre.

SSB bruker flere inntektsmål, blant annet Husholdningsinntekten deles på antall forbruksenheter for å kunne sammenligne inntekt mellom ulike husholdninger. Forbruksenhetene tar hensyn til antall personer i husholdningen, og at husholdninger med mange personer har noen stordriftsfordeler. Det er EU-skalaen som er lagt til grunn. Første voksne i husholdningen har vekt=1, neste voksne vekt=0,5, og barn under 17 år vekt=0,3. Medianinntekt er inntekten i midten hvis vi rangerer alle inntektene etter hverandre. I inntektsmålene er studenthusholdninger og institusjonsbeboere utelatt., og Lavinntekt regnes som 60 prosent av median husholdningsinntekt per forbruksenhet. I 2023 var denne grensen 285 700 kroner. For eksempel har husholdninger med to voksne og to barn en forbruksvekt på 2,1. Dermed blir lavinntektsgrensen for slike husholdninger 600 000 kroner.. Senere i artikkelen kaller vi førstnevnte for "medianinntekt per forbruksenhet".

I 2023 var medianinntekten per forbruksenhet til alle aleneforeldre med barn 350 000 kroner, og 28 prosent av dem bodde i en husholdning med lavinntekt. Til sammenligning var medianinntekt per forbruksenhet i husholdninger med to foreldre med barn 504 000 kroner, og sju prosent av dem bodde i en husholdning med lavinntekt. Hvis foreldre har funksjonsnedsettelse er inntektene lavere, både om det er én eller om det er to foreldre i husholdningen. Inntektene varierer også mye etter type funksjonsnedsettelse.

Lavere inntekt hvis en forelder har funksjonsnedsettelse

I husholdninger med aleneforeldre og barn varierte medianinntekt per forbruksenhet mellom 285 000 og 358 000 kroner hvis aleneforelderen hadde Rapporten presenterer medianinntekt og lavinntekt blant 52 ulike grupper av personer med funksjonsnedsettelser, men utvidede analyser av 22 av disse gruppene. I denne artikkelen belyser vi kun de 22 gruppene. vi har sett på i undersøkelsen. Andelen som bodde i en husholdning med lavinntekt lå mellom 24 og 51 prosent. Dermed er det flere grupper av aleneforeldre med funksjonsnedsettelser som har lavere inntekter enn aleneforeldre uten funksjonsnedsettelser.

Lavest inntekter var det i husholdninger der aleneforelderen hadde Utviklingshemming er en samlebetegnelse for en rekke ulike medfødte og tidlig ervervede tilstander som fører til intellektuell funksjonsnedsettelse med tilhørende utfordringer i dagliglivet. Hvilke tilstands-/diagnosekoder vi har brukt for å definere gruppen er nærmere beskrevet i rapporten. eller En gruppe tilstander som er assosiert med kognitiv funksjonsnedsettelse, inklusive utviklingshemming og Downs syndrom. Hvilke tilstands-/diagnosekoder vi har brukt for definere gruppen er nærmere beskrevet i rapporten.. Lave inntekter var det også i husholdninger der aleneforelderen er vurdert til å ha Alle som søker om kommunale helse- og omsorgstjenester får vurdert og registrert sitt bistandsbehov. . Her vil det være overlapp mellom gruppene. Blant de som hadde utviklingshemming kan det også være flere som hadde stort eller omfattende bistandsbehov. Gruppene er også forholdsvis små. Blant annet bodde det 441 personer i husholdninger som består av en aleneforelder med utviklingshemming.

 

Stor variasjon etter type funksjonsnedsettelse

I husholdninger som består av par og barn der minst én av foreldrene har funksjonsnedsettelse var inntekten høyere enn i aleneforelder-husholdningene. Men medianinntekten per forbruksenhet varierer mer etter type funksjonsnedsettelse – fra 367 000 til 513 000 kroner. Inntektene er lavest for de samme typene funksjonsnedsettelser som hos aleneforeldrene.

Ikke like store økonomiske konsekvenser ved barns funksjonsnedsettelse

Når det er barn som har en funksjonsnedsettelse er husholdningsinntektene høyere enn når det er voksne i husholdningen som har funksjonsnedsettelse.

Blant aleneforeldre med barn med funksjonsnedsettelse varierte medianinntekten per forbruksenhet mellom 339 000 og 360 000 kroner. Andelen som bodde i en husholdning med lavinntekt varierte mellom 19 og 30 prosent.

Andelene med lavinntekt var altså noe lavere enn blant alle aleneforeldre med barn (28 prosent) i flere av gruppene vi har sett på. En mulig forklaring kan være at barnets funksjonsnedsettelse, i noen tilfeller, gir rett til stønader som gjør at husholdningsinntekten blir høyere enn lavinntektsgrensen. Blant annet er det flere av aleneforeldrene som mottar Bostøtte er en behovsprøvd ordning som skal avhjelpe husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter. eller Grunnstønad er økonomisk støtte til ekstrautgifter som følge av en varig medisinsk tilstand. Hjelpestønad er økonomisk støtte til personer som har behov for tilsyn og pleie på grunn av en langvarig medisinsk tilstand. hvis de har et barn med en av funksjonsnedsettelsene enn blant andre aleneforeldre.


 

I husholdninger med to voksne med barn er inntekten noe lavere hvis minst ett barn har funksjonsnedsettelse enn hvis ingen barn er i noen av gruppene vi ser på. Medianinntekten per forbruksenhet varierer mellom 461 000 og 508 000 kroner, og andelen som bor en husholdning med lavinntekt varierer mellom 3,5 og 12 prosent.

Også utgifter spiller inn

I prosjektet har vi hovedsakelig sett på husholdningers inntekter, fordi det er inntekter vi stort sett har opplysninger om. Men det er ikke bare inntektene som har betydning for de økonomiske levekårene i en husholdning. Blant annet vil hvilke utgifter man har ha mye å si. Det kan tenkes at flere med funksjonsnedsettelser har høyere utgifter til for eksempel transport og helsetjenester enn befolkningen ellers. Dette har vi ikke hatt mulighet til å undersøke fullt ut i prosjektet, men vi har fått opplysninger om egenandeler i helsetjenesten. Opplysningene tyder på at personer med funksjonsnedsettelser har høyere utgifter til egenandeler enn befolkningen ellers. Mens 27 prosent av befolkningen over 15 år nådde Hvis man i løpet av året betaler egenandeler som overstiger frikortgrensa, har man rett til å få dekket resterende egenandeler. på 3040 kroner i løpet 2023, var det i enkelte av gruppene vi ser på, slik som personer med diabetes eller cerebral parese, opp mot 70 prosent som nådde frikortgrensa.

Prosjektet dekker ikke alle med funksjonsnedsettelse

I prosjektet har vi brukt opplysninger fra offentlige registre til å danne grupper av personer med noen typer funksjonsnedsettelser, og til å undersøke de økonomiske levekårene i gruppene. Vi har blant annet brukt opplysninger om hvem som mottar ulike helse- og omsorgstjenester, funksjonsvurderinger gjort i forbindelse med søknader om tjenester, og tilstander/ diagnoser som har blitt registrert når man er i kontakt med helsevesenet eller får vedtak om ulike ytelser og tjenester.

Vi har altså ikke spurt personene om de selv mener at de har en funksjonsnedsettelse. De ulike gruppene dekker heller ikke alle personer som har funksjonsnedsettelse. Men vi har forsøkt å danne grupper som er mulig å definere ved hjelp av opplysningene vi har tilgjengelige, og som er relevante og store nok til å kunne si noe om de økonomiske levekårene.

Vi har ikke undersøkt hvorfor foreldre med funksjonsnedsettelser har lavere inntekter enn andre foreldre. Eller hvorfor inntekter ikke varierer like mye hvis det er et barn som har funksjonsnedsettelse. For å finne svar på hvorfor det er slik, trengs det videre analyser.

Figuren viser levekår i husholdninger med barn og funksjonsnedsettelse i 2023. Hver sirkel er en gruppe (ulike definisjoner av funksjonsnedsettelse), der plasseringen viser andel som bor i husholdning med lavinntekt (vertikal akse) og median inntekt per forbruksenhet (horisontal akse, i 1 000 kr). Sirkelstørrelsen viser hvor mange personer som inngår i gruppen, og fargen viser type definisjon (funksjonsvurdering, tilstandsdefinisjon eller mottar ytelse/tjeneste). Stiplede hjelpelinjer viser nivået for alle husholdninger med samme familietype (alle aleneforeldre / alle par med barn).

Bruksanvisning:

Bruk visualiseringen ved å velge familietype øverst til venstre under «Velg utvalg» (enten aleneforelder med barn eller par med barn). Da oppdateres diagrammet slik at alle punktene gjelder den valgte familietypen, og du kan sammenligne gruppene mot referanselinjene for «alle» i samme familietype.

For å undersøke enkeltgrupper: hold musepekeren over en sirkel for å få detaljer om gruppen (navn, verdier og antall personer). Du kan også finne en bestemt gruppe via «Framhev gruppe» ved å søke/velge navn, slik at den markeres tydelig i diagrammet.

Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv).

Metainformasjon:
All informasjon om tallene finnes i artikkelen.

Tallgrunnlag:
Tallgrunnlaget finnes i denne Excel-filen.

Tilgjengelighet:

I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere.

Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest anvendelig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.