Økonomiske levekår for personer med funksjonsnedsettelser – en registerbasert kartlegging er et første forsøk på å avgrense grupper med ulike typer funksjonsnedsettelser basert på tilgjengelig registerinformasjon, og å kartlegge de økonomiske levekårene til personer med funksjonsnedsettelser. Problemstillingen er i hvilken grad de økonomiske levekårene til familier med barn under 18 år som har barn eller voksne med funksjonsnedsettelser er forskjellige fra befolkningen som helhet.
På bakgrunn av informasjon om brukere, tilstander og funksjonsevne blant mottakere av offentlige ytelser og tjenester, samt en oversikt over interesseorganisasjoner som arbeider for funksjonsnedsattes vilkår, ble det laget registerbaserte definisjoner for 78 ulike funksjonsnedsettelser, herunder også kroniske sykdommer. Disse definisjonene er ikke gjensidig utelukkende og listen er ikke ment å dekke alle funksjonsnedsettelser. Definisjonene inkluderer sensoriske, fysiske, kognitive og psykiske funksjonsnedsettelser. Disse definisjonene brukes til å avgrense grupper med funksjonsnedsettelser blant bosatte i 2023.
Vi beregnet to nivåer av økonomiske levekårsindikatorer. For 52 av disse gruppene ble det laget overordnede økonomiske levekårsindikatorer: andel personer som bor i en husholdning med lavinntekt og median forbruksjustert husholdningsinntekt. For 22 grupper ble det videre beregnet flere indikatorer: nettoformue, yrkestilknytning, samt mottak av bostøtte, sosialhjelp og pleiepenger. Vi kartla også andelen personer som nådde frikortgrensen tidlig i året eller i løpet av 2023, som en indikator på helseutgifter. For disse 22 gruppene presenterer vi også inntekt og andel med lavinntekt fordelt på husholdning-/familietyper, hvem i husholdningen som har en funksjonsnedsettelse, sentralitet og innvandrerkategori til hovedinntektstaker i familien. For de resterende 26 gruppene presenterer vi kun overordnet demografi.
Blant familier med barn står parfamilier økonomisk sterkere enn aleneforeldre – både i hele befolkningen og blant husholdninger med funksjonsnedsatte. Samtidig viser bildet at forskjellen mellom alle parfamilier og husholdninger der det er barn eller voksne med funksjonsnedsettelser er større blant parfamilier.
Blant aleneforeldre med et barn med funksjonsnedsettelse er det noe lavere andel lavinntekt enn blant alle aleneforeldre med barn under 18 år, men forskjellene er små og lavinntektsandelen er likevel over dobbelt så høy som befolkningen i sin helhet. Blant aleneforeldre som selv har funksjonsnedsettelse er det høyere andel med lavinntekt og lavere median inntekt for mange grupper.
Det er grupper med funksjonsnedsettelser hvor andel som oppnår frikortgrensen i løpet av årets første tre måneder er flere ganger høyere enn hele befolkningen. Dette gjelder spesielt brukere av BPA, personer med spiseforstyrrelser og personer med cerebral parese.
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet