Forrige tilsvarende undersøkelse ble gjennomført for 2012, og det har vært en del endringer i energibruken til norske husholdninger i denne 10-årsperioden. Fra 2012 til 2022 gikk energibruken per husholdning i gjennomsnitt ned fra henholdsvis rundt 20200 kWh til 17500 kWh. Energibruken per kvadratmeter boligareal har gått ned fra 185 til 154 kWh i denne perioden, tilsvarende 17 prosent, altså mer enn nedgangen per husholdning på 13 prosent, noe som skyldes at gjennomsnittlig boligareal i utvalget har steget noe siden forrige undersøkelse. Tross økt gjennomsnittlig boligareal så har likevel energibruken gått noe ned.
En SSB-rapport om boforhold i Norge indikerer også at det har vært en økning i boligareal over tid, til tross for at andelen blokkleiligheter har steget noe.
Forbruksmønsteret i 2022 er imidlertid lignende som i 2012. Det brukes mest energi i hus tilknyttet gårdsbruk (våningshus) og i eneboliger. Her var energibruken henholdsvis 26600 og 22800 kWh i 2022, Mange av gårdsbrukene er gamle, og dårligere isolasjon kan bidra til at de er noe mer energikrevende. Dessuten kan det være vanskelig å skille energibruken i våningshuset fra energi brukt til drift av gården. Husholdninger i blokkleiligheter bruker minst energi, med rundt 10550 kWh i gjennomsnitt.
Mindre strøm og ved, men mer fjernvarme
Strømforbruket per husholdning gikk ned rundt 7 prosent sammenlignet med 2012, mens forbruk av fyringsolje/parafin, som i snitt var 700 kWh i 2012, har opphørt. Det skyldes forbud mot bruk av fyringsolje fra 2020. Noen har erstattet dette med bioolje, men det er et fåtall, og bioolje utgjorde ikke mer enn 29 kWh i gjennomsnitt per husholdning i 2022. Dette er inkludert i totalforbruket til husholdningene, men ikke skilt ut som en egen energivare siden det er for få i utvalget som hevder at de bruker dette.
I gjennomsnitt ble det brukt rundt 2066 kWh ved/pellets per husholdning i 2022, noe som er 36 prosent mindre enn 2012. Reell endring i bruk av ved er imidlertid rundt 30 prosent grunnet I 2025 justerte SSB ned faktoren for energiinnhold i ved fra 16,8 MJ/kilo til 15,48 MJ/kilo , dermed blir ved omregnet fra tonn/kubikk til kWh rundt 8 prosent lavere. Dette er ikke endret i eldre publiseringer av denne undersøkelsen. Det er fortsatt våningshus på gårdsbruk som bruker mest ved, og de hadde et gjennomsnittlig vedforbruk på rundt 6500 kWh i 2022. Det har sammenheng med at de ofte har tilgang til billig ved eller gratis egen ved. Husholdninger i blokkleiligheter brukte minst ved, kun ca. 340 kWh i gjennomsnitt. Dette har sammenheng med at færre blokkleiligheter har vedovn. Rundt 85 prosent av våningshusene hadde lukket vedovn, mens dette gjaldt kun 13 prosent av blokkleilighetene. Forbruk av ved har vært avtagende siden 2012 noe som har sammenheng med at varmepumper har blitt mer populære, men tall fra den årlige energibalansen viser at vedforbruket steg litt fra 2020 til 2022, trolig på grunn av økte strømpriser i 2021 og 2022.
Bruken av fjernvarme per husholdning har steget en del siden 2012, noe som skyldes at dette er blitt mer utbredt. LPG og annen gass er slått sammen med fjernvarme i tabellene, men dette utgjør en liten andel, da gass er relativt lite brukt i boliger i Norge. Bruk av pellets og pelletsovner er også lite brukt, og utgjør kun kun en liten del av forbruket av fast biobrensel.
Over 40 prosent hadde varmepumpe i 2022
I 2022 hadde 41 prosent av alle husholdningene varmepumpe, opp fra 27 prosent i 2012. For eneboliger var andelen med varmepumpe hele 65 prosent i 2022, som er 21 prosentpoeng mer enn i 2012. Men det har også vært en dobling i andelen våningshus, rekkehus/tomannsboliger og blokkleiligheter som har installert varmepumpe. Her var andelene med varmepumpe henholdsvis 59, 33 og 13 prosent i 2022. De fleste – rundt 35 prosent av alle husholdninger – har luft til luft-varmepumpe, mens 7 prosent har annen type varmepumpe basert på jord, vann eller fjell. Dette er et dyrere alternativ, men kan gi et vannbårent oppvarmingssystem til hele huset, og er ofte enda mer energibesparende.
Nedgangen i energibruk over tid har trolig sammenheng med den økte bruken av varmepumper, og andre tiltak for å spare energi, omtalt nedenfor. I tabell 10569 og tabell 10570 sammenlignes energibruken i eneboliger og våningshus henholdsvis med og uten varmepumpe, og man ser bl.a. at for boliger mellom 100 og 149 kvadratmeter så var totalt energiforbruk i gjennomsnitt 2700 kWh lavere blant de som hadde varmepumpe.
Enslige i blokk gir lavere gjennomsnittsforbruk
Nedgangen i gjennomsnittlig energibruk per husholdning over tid, har også sammenheng med at det blir stadig flere enslige som bor i mindre leiligheter. Husholdningsstørrelsen har gått ned fra 2,22 til 2,12 fra 2012 til 2022. Samtidig har andelen eneboliger gått ned fra 52 til 48 prosent fra 2012 til 2022, mens andelen i blokk eller bygning for bofellesskap økte fra 24 til 28 prosent. Dette bidrar isolert sett til lavere energibruk per husholdning, fordi blokkleiligheter bruker mindre energi enn eneboliger. På den annen side blir gjennomsnittsforbruket per person lavere dersom mange bor i samme hus.
Energibruken øker med inntekt og husholdningsstørrelse.
Statistikken viser at energibruken øker med husholdningsinntekten. For eksempel er energibruken omtrent dobbelt så høy i boliger med nettoinntekt over 1,2 millioner sammenlignet med de som har inntekt under 450 000 kroner. Dette henger sammen med at husholdninger med høy inntekt gjerne består av flere personer med inntekt, og at de bor i større boliger – ofte eneboliger. Lavinntektshusholdninger er typisk enslige, studenter og lignende grupper som bor i blokkleilighet eller kollektiv. Antall personer i husholdningen har også betydning for energibruken. Energibruken er dobbelt så høy i en husholdning med 5 personer eller flere, enn i en-personhusholdning. For disse gruppene er forbruket på henholdsvis 25600 og 13400 kWh i snitt. Dette har igjen sammenheng med forskjeller i areal og boligtype. En stor husholdning har behov for en større bolig, enn en enslig student.
Varmt vær og økte energipriser i 2022
Det må også nevnes at varmere klima har bidratt til å dempe energibehovet over tid. Mens temperaturen i 2012 var var 0,65 grader Celsius under Klimanormalen er gjennomsnitt for været i en periode på 30 år. Gjennomsnittet for perioden 1991-2020 benyttes nå som referanse av Meteorologisk institutt., så var det varmere enn normalt i 2022, med en temperatur 0,7 grader Celsius over klimanormalen.
Både 2021 og 2022 var spesielle år med tanke på energibruken. Mens strømprisene til husholdninger lå på 84 øre/kWh i snitt i 2020 så bidro lav fyllingsgrad i vannmagasinene i mesteparten av 2022, økte energipriser i Europa og det faktum at Norge er tilknyttet det europeiske kraftmarkedet gjennom strømkabler til utlandet, til en fordobling i strømprisene. Totale strømpriser fratrukket strømstøtte lå på hhv 142 og 157 øre/kWh i snitt i 2021 og 2022, men det var store regionale forskjeller. I Agder var strømprisen i 2022 på 2 kroner/kWh i snitt etter at strømstøtte var trukket fra, mens Troms og Finnmark hadde rundt 74 øre/kWh i snitt dette året.
Mange gjennomfører strømsparetiltak
De økte strømprisene har trolig bidratt til at flere gjennomførte tiltak for å redusere energibruken i 2021-2022. Rundt 14 prosent i utvalget hevder at de har gjennomført ulike tiltak som å bytte vinduer, etterisolere, totalrenovere, få nytt oppvarmingssystem eller ny kledning/tak de siste 12 månedene. Det vil si i løpet av 2021 eller 2022, siden undersøkelsen ble gjennomført løpende gjennom hele 2022. Denne andelen var høyest for våningshus og eneboliger (ca. 20 %), og lavere for blokkleiligheter (7 %). Mange husholdninger i blokkleiligheter leier bolig, og/eller de betaler for strøm, varmtvann eller oppvarming gjennom husleia eller i fellesutgifter til borettslag, noe som kan være en medvirkende årsak til at de gjør færre slike tiltak.
Data som er koblet på fra Elhub viser at antallet husholdninger i undersøkelsen som solgte strøm på nett, trolig ved bruk av solcellepaneler fordoblet seg på ett år, med en økning fra 16 til 34 husholdninger fra januar 2022 til slutten av 2022. Utvalget er på 3507 husholdninger – så det utgjør en liten andel – kun ca. 1 prosent, men det viser at det har vært en økt interesse for strømsparing, noe som trolig har sammenheng med økte energipriser.
Noe som trekker opp strømforbruket, er den betydelig økningen i elbiler. I 2022 utgjorde elbiler rundt 20 prosent av personbilene brukt til egentransport, mens ca. 11 prosent var hybridbiler (bilparken,SSB). Til sammenligning utgjorde elbiler kun 0,3 prosent av personbilene i 2012. En elbil som kjøres 13000 km i året vil trenge rundt 2600 kWh strøm, ved et forbruk på 0,2 kWh/km. De fleste lader elbilen hjemme mesteparten av tiden. Men vi har altså likevel greid å redusere strømforbruket over tid.
Lavest energibruk i Oslo
Sammensetning av ulike boligtyper i de ulike fylkene påvirker energibruken. Blant ulike fylker i 2022 så var gjennomsnittlig energiforbruk lavest i Oslo, med rundt 12200 kWh per husholdning. Dette må sees i sammenheng med at her er det mange studenter og enslige, og at hele 75 prosent av boligene i Oslo er blokkleilighet eller bygning for bofellesskap. Men Oslo er det fylket med høyest fjernvarmeforbruk, med rundt 1160 kWh i snitt. Det skyldes at blant ulike boligtyper så er fjernvarme mest utbredt i blokkleligheter, og Norges største fjernvarmeverk ligger dessuten i Oslo. I gjennomsnitt for landet var andelen eneboliger på 48 prosent i 2022, men denne andelen er en del høyere blant annet for Innlandet og Nordland. Ikke uventet blir det brukt mest energi i kaldere strøk i Norge. I Nordland, og Troms og Finnmark var gjennomsnittlig energiforbruk på henholdsvis 20900 og 21500 kWh i 2022.
Sammenheng med tall i SSB's energibalanse
SSB's energibalanse gir årlige tall for energibruk i husholdninger totalt. Her beregnes også gjennomsnittlige tall for energibruk per husholdning ved å dele på tall for antall husholdninger, men denne statistikken kan ikke si noe om forskjeller mellom ulike husholdningstyper. Tall fra Energibalansen, tabell 13929, viser også en betydelig nedgang i gjennomsnittlig energibruk per husholdning fra 2012 til 2022, med nesten 17 prosent. Men det er noen forskjeller i energibalansen og denne undersøkelsen. I energibalansen er fritidsboliger inkludert i forbruket til husholdninger, mens dette ikke er inkludert her. I hovedtabellene til energibalansen trekkes strøm til lading av elbiler ut fra husholdningenes strømforbruk, mens dette ikke er trukket ut i denne undersøkelsen. Strøm til elbiler er imidlertid tatt med i beregning av energibruk per husholdning i tabell 13929. Alt i alt viser statistikkene greit samsvar i utviklingen over tid, tross ulike kilder og at denne undersøkelsen er basert på et utvalg. Resultatene her er vektet slik at de skal være representative for landet, men det er likevel en viss usikkerhet forbundet med utvalgsundersøkelser.