For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallseriene. viser at den samlede aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen økte med 1,4 prosent i første kvartal i 2022 sammenlignet med 4. kvartal 2021, ifølge produksjonsindeksen for bygg og anlegg. Oppføring av bygninger og anleggsvirksomhet økte med 1,3 prosent, mens Næringen dekker blant annet rivning og grunnarbeid, elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og ferdiggjøring av bygninger. økte med 1,1 prosent i denne perioden.

Figur 1. Produksjonsindeks. Bygge- og anleggsvirksomhet, sesongjustert og glatta sesongjusterte tall. 2015=100

Fra februar til mars 2022 falt den samlede aktiviteten marginalt med 0,1 prosent viser sesongjusterte tall. Oppføring av bygninger og anleggsvirksomhet falt med henholdsvis 0,3 og 1,0 prosent, mens spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet økte med 0,2 prosent.

- Til tross for en svak nedgang i flere av de store næringene fra februar til mars 2022, har det siden sommeren 2021 vært god vekst i bygge- og anleggsaktiviteten samlet sett, sier seniorrådgiver Heidi Vegsund.

Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert produksjonsindeks¹. Mar. 2022/Feb. 2022

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av bygg og anlegg totalt.

Bred oppgang for de fleste næringer i bygg- og anlegg i årets første kvartal

Alle undernæringene innen bygg og anlegg, bortsett fra næringen bygging av andre anlegg, bidro til oppgangen på 1,4 prosent i 1. kvartal 2022. Utvikling av byggeprosjekter og oppføring av bygninger og annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet hadde en vekst på henholdsvis 2,4, 1,1 og 2,2 prosent, og var med det, de undernæringene som bidro mest til den samlede oppgangen. Bygging av andre anlegg bidro til å bremse veksten med en nedgang på 2,9 prosent.

Månedsendring: Oppgang i produksjonsaktiviteten i bygge- og anleggsnæringen i Eurosonen i februar

Estimerte tall fra Eurostat, statistikkontoret i EU, viser at den samlede produksjonsaktiviteten i land i Omfatter de 19 EU-landene som har valgt euro som valuta. hadde en vekst på 1,9 prosent fra januar til februar 2022. I samme periode økte produksjonsaktiviteten i Norge med 0,2 prosent. I vårt naboland Sverige var det en nedgang på 2,1 prosent mens det i Danmark var en marginal oppgang på 0,5 prosent i februar 2022.

Figur 3. Produksjonsindeks. Bygge- og anleggsvirksomhet for Eurosonen og Norge (2015=100), sesongjusterte tall

Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet endrer frekvens fra kvartalsvis til månedlig publisering, og første publiseringen etter endringene er statistikkmåneden januar 2022. I tillegg innføres endringer i de detaljerte publiseringsnivåene. Det innebærer at man går bort fra å publisere etter type bygge- og anleggsaktivitet (CC-kode); byggeprosjekter og anleggsprosjekter og går over til en detaljering etter næringshovedområde F ved bruk av Standard for næringsgruppering (SN2007). Publisering vil være detaljert ned til næringshovedgruppe (3-siffer NACE). Dette kommer som en følge innføringen av en ny europeisk forordning for næringsstatistikk som heter European Business Statistics (EBS). For mer informasjon om endringen, se artikkelen om Endringer og utvidelser i SSBs konjunkturstatistikk. Samtidig med denne omleggingen endres både datakilde og beregningsmetode. Den nye produksjonsindeksen bygger på estimerte timeverkstall basert på A-ordningen i kombinasjon med vekter fra statistikken Næringenes økonomiske utvikling. For mer informasjon se Om statistikken.

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringa tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisa er gjort på en slik måte at det er innført et nivåskift i mars og april 2020 og disse månedene inngår ikke i grunnlaget for beregningene av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, blir dette gjort ved å spesifisere mars og april 2020 som ekstremverdier.

Analyser av datagrunnlaget i den nye månedlige statistikken viser ikke betydelige endringer i sesongmønsteret etter april 2020 og gjennom pandemien. Det er derfor valgt å inkludere verdiene fra og med mai 2020 for å beregne sesongmønsteret. Dette valget henger også sammen med at vi for de detaljerte næringsaggregatene har relativt korte tidsserier med tall kun tilbake til januar 2016.

Det er normalt noe større usikkerhet i de kalenderjusterte og sesongjusterte tallene for mars og april grunnet ulik plassering av påsken fra år til år. Dette virker også inn på sesongjusterte tall for 1. og 2. kvartal. Rutinen for sesongjustering tar hensyn til påskens plassering, men det kan være vanskelig å korrigere for alle effekter av påsken.