Det var flest overganger til norsk statsborgerskap blant personer fra Somalia (3 100), Eritrea (2 800), Sverige (1 200), Syria (800) og Filippinene (700). I forhold til tidligere år var det flere nordiske statsborgere som fikk norsk statsborgerskap, både i antall og som andel av alle som fikk norsk statsborgerskap.
Dobbelt statsborgerskap ble tillatt
Fra og med 1. januar 2020 ble det tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til norsk statsborgerskap. Tidligere har hovedregelen vært at man må frasi seg det opprinnelige statsborgerskapet. I sammenheng med denne lovendringen opplevde Utlendingsdirektoratet (UDI) en sterk økning i antall søknader om norsk statsborgerskap. UDI registrerte 54 700 søknader på nett i løpet av 2020, mot 20 700 året før. Ventetiden for å få dato for oppmøte hos politiet var lang grunnet blant annet antallet søknader, begrensninger i åpningstider og stengte saksmottak grunnet koronapandemien, og kapasitetsproblemer. Ved slutten av året gjensto 21 700 saker, hvilket er en økning i ubehandlede saker fra foregående år (for mer informasjon se UDI’s årsrapport for 2020).
Økningen i antallet innvilgede statsborgerskap reflekterer derfor i stor grad at flere har søkt statsborgerskap i kjølvannet av at dobbelt statsborgerskap er blitt tillatt. Lang ventetid for søkerne har imidlertid antagelig bidratt til å gjøre tallet for innvilgede statsborgerskap noe lavere enn det ellers ville vært.
Større andel nordiske statsborgere
Samtidig med innføringen av dobbelt statsborgerskap har også sammensetningen av personene som fikk norsk statsborgerskap endret seg. Som i tidligere år ble om lag en av tre av alle statsborgerskapene innvilget til personer fra land på og rundt Afrikas Horn.
Flest overganger til norsk statsborgere var det blant somaliske og eritreiske statsborgere. Svensker utgjorde den tredje største enkeltgruppen av personer som fikk norsk statsborgerskap, og andelen av de som ble innvilget statsborgerskap som var fra nordiske land økte betraktelig i forhold til årene før. Tidligere år har statsborgere fra nordiske land utgjort en beskjeden andel av personene som har fått norsk statsborgerskap. I 2018 og 2019 var henholdsvis 3,3 og 1,4 prosent nordiske statsborgere. Til forskjell var 11,1 prosent av de som fikk innvilget statsborgerskap i 2020 fra disse landene.
Det kan være mange årsaker til at den enkelte velger å søke eller ikke søke overgang til norsk statsborgerskap. Tidligere undersøkelser viser at de vanligste grunnene til å søke statsborgerskap er at man føler tilhørighet til Norge og fordi statsborgerskapet gir bedre muligheter i det norske samfunnet. Innvandrere fra EU/EØS-land har imidlertid til nå hatt få praktiske grunner til å søke om norsk statsborgerskap ettersom EU/EØS-statsborgerskap gir den enkelte tilgang til mange rettigheter når han/hun er bosatt i Norge.
For mange innvandrere fra utenfor EU/EØS-området har overgang til norsk statsborgerskap vært attraktivt blant annet ettersom det gir rett til norsk pass, varig beskyttelse og garanti mot utvisning til andre land. Disse rettighetene har særlig betydning for innvandrere som har kommet på grunn av flukt. Etter at retten til å ha flere statsborgerskap ble innført 1. januar 2020 kan det virke som flere EU/EØS-borgere har ønsket å skaffe seg norsk statsborgerskap. Drøyt 3 700 personer fra EU/EØS-land ble innvilget norsk statsborgerskap i 2020, mot 900 året før. Det har ikke vært så mange overganger til norsk statsborgerskap blant statsborgere fra EU/EØS-land siden 1977 (figur 2).
Lang botid blant EU/EØS-borgere
Med hensyn til botid er hovedregelen at man skal ha hatt opphold i Norge i sju av de siste ti årene for å kunne få norsk statsborgerskap. Vi ser at det varierer i hvilken grad de som har fått norsk statsborgerskap har ventet lenger enn loven krever. Tidligere år har vi sett at botiden varierer med personenes tidligere statsborgerskap. Dette ser vi også for 2020.
Mange av de med bakgrunn fra land utenfor EU/EØS hadde kort botid da de ble innvilget norsk statsborgerskap. Et flertall av syrerne, sudaneserne, somalierne og eritreerne hadde bodd i Norge i åtte år eller mindre. Blant personer fra EU/EØS-land var det derimot langt vanligere å ha bodd i Norge i flere år før man fikk statsborgerskap. Kun henholdsvis 14 og 9 prosent av svenskene og danskene hadde botid tilsvarende åtte år eller mindre. Det finnes unntak fra dette mønsteret. For eksempel hadde kun 39 prosent av de iranske statsborgerne som fikk norsk statsborgerskap bodd i Norge i åtte år eller mindre.
I gjennomsnitt hadde personene som fikk norsk statsborgerskap i 2020 bodd i Norge i ni år. Dette var to år mer fra de foregående årene (2017, 2018 og 2019), da den gjennomsnittlige botiden var sju år. At den gjennomsnittlige botiden gikk opp, henger antagelig sammen med at en større andel av overgangene til norsk statsborgerskap var blant personer fra Norden og andre land i EU/EØS, som generelt sett har ventet lenger før de har fått norsk statsborgerskap.