Hvor mange «ekstra» innvandrere genererer en flyktning gjennom familieinnvandring? I denne artikkelen skal vi følge familieinnvandringen i tre ledd, for å undersøke hvor mange familieinnvandrere som kommer til flyktninger, både direkte og indirekte gjennom såkalt Begrepet kjedemigrasjon refererer til prosesser der innvandring danner grunnlaget for ytterligere innvandring. . Som vi skal se har det totalt kommet om lag 40 familieinnvandrere for hver flyktning som innvandret i løpet av perioden 1990-2020. Antallet familieinnvandrere varierer likevel imidlertid etter innvandrergruppe og kjønn.
Innledningsvis skal vi også se på familieinnvandringen til Norge i løpet av de aller siste årene. Antallet familieinnvandringer falt i 2024 i forhold til året før, og vi ser den samme tendensen til reduksjon i familieinnvandringen blant flere av de største gruppene. Det er likevel unntak: antallet syriske familieinnvandrere har holdt seg stabil sammenlignet med i fjor og er markert høyere enn i 2022. Dette reflekterer økt tilstrømning av syriske flyktninger de siste årene. Det kom samtidig få ukrainske familieinnvandrere til Norge i løpet av 2024, kun 88.
Færre familieinnvandrere i 2024
I 2024 kom det 11 638 innvandrere til Norge med familieforhold som oppholdsgrunnlag. Dette var litt over 3 000 færre personer enn året før. Det reelle antallet familieinnvandringer er likevel antagelig noe høyere, både i 2024 og 2023, gitt at vi mangler informasjon om innvandringsgrunn for sju prosent av alle som innvandrer, totalt 3 410 personer. Denne mangelen var størst ved innvandringer fra EU/EFTA-området. 11 638 kan med andre ord anses som et minimum for størrelsen på familieinnvandringen til Norge i 2024, mens 15 048 kan anses som et absolutt maksimum gitt at alle med ukjent innvandringsgrunn er familieinnvandrere. Dette er imidlertid svært usannsynlig.
I fjorårets artikkel estimerte vi et reelt antall familieinnvandringer basert på at sammensetningen blant personene med ukjent innvandringsgrunn gjenspeilet den i innvandringen i årene før pandemien (2017–2019) . Benytter vi de samme antakelsene for 2024, kommer vi fram til et estimat på om lag 12 400 familieinnvandringer totalt. Dette er lavere enn de tilsvarende estimatene for 2022 og 2023, 18 900 og 15 200 familieinnvandringer, noe som kan tyde på at antallet familieinnvandringen reelt sett har gått tilbake de siste årene.
Flest familieinnvandrere fra Syria og Polen
Figur 1 viser de største gruppene av familieinnvandrerne som kom i 2024. Syriske statsborgere utgjorde den største enkeltgruppen av familieinnvandrere, med 860 innvandringer. Polakker var den nest største gruppen, etterfulgt av indere. Begge disse gruppene hadde litt over 700 registrerte familieinnvandringer.
Som vi allerede har nevnt, er det imidlertid ikke et ubetydelig antall innvandringer der grunnen var ukjent. Antallet personer med ukjent innvandringsgrunn varierer en hel del mellom innvandrergruppene. Særlig stor er antallet med ukjent innvandringsgrunn blant grupper fra EU/EFTA-området, og blant polske og rumenske statsborgere utgjorde dette henholdsvis 617 og 316. Det er sannsynlig at en del, men ikke alle, med ukjent innvandringsgrunn er familieinnvandrere. Er for eksempel mer enn én femdel av polakkene med ukjent innvandringsgrunn i virkeligheten familieinnvandrere, innebærer dette at polakker var den største enkeltgruppen familieinnvandrere i 2024.
Blant statsborgere fra land utenfor EU/EFTA var det flest familieinnvandrere fra Syria, India, Pakistan, Filippinene og Afghanistan. Som vi kan se fra figur 1 har antallet familieinnvandrere fra disse landene vært noenlunde stabilt eller gått noe tilbake i løpet av de siste tre årene. Unntaket er syrere. I 2023 og 2024 ankom det henholdsvis 878 og 860 syriske familieinnvandrere til Norge. Dette var en mer enn en fordobling i forhold de foregående årene.
Familieinnvandringen fra land som Syria, som først og fremst består av gjenforeninger til flyktninger, tenderer til å variere med antallet ankomne flyktninger. Økningen i antallet syriske familieinnvandrere de siste par årene kommer i kjølvannet av økt ankomst av syriske flyktninger til Norge. Det er vanlig å se stigning i familieinnvandring kort tid etter økt ankomst av flyktninger, gitt at søknader om eventuelle familiegjenforeninger må leveres innen seks måneder etter flyktningen ble innvilget beskyttelse for at det ikke skal stilles inntektskrav (UDI, 2025b).
Svært begrenset familieinnvandring fra Ukraina
Det har til nå kommet få familieinnvandrere til ukrainere. I løpet av 2024 kom det totalt 88 ukrainske statsborgere som familieinnvandrere til Norge. Dette var samme antall som året før, og mindre enn halvparten av antallet i årene fram til og med 2022.
Det lave antallet ukrainske innvandrere de aller siste årene henger sannsynligvis sammen med at ukrainere som har ankommet etter fullskalainvasjonen i 2022 som hovedregel er blitt gitt midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette innebærer at eventuelle familiemedlemmer til flyktninger har fått opphold på dette grunnlaget og dermed framstår som flyktninger istedenfor som familieinnvandrere.
Familieinnvandring gjennom flere ledd
Hvor mange familieinnvandrere «genererer» hver flyktning? I denne delen av artikkelen skal vi se på familieinnvandring til flyktninger gjennom tre ledd, det vil si gitt at vi i tillegg til den direkte familieinnvandringen til flyktningene også tar hensyn til familieinnvandringen til familieinnvandrerne og familieinnvandringen til disse personene igjen. Tidligere analyser av familieinnvandring til flyktninger, som tok utgangspunkt i familieinnvandrere som kom i perioden 1990–2015, kom fram til et forholdstall på 0,35 per flyktning dersom vi regner med alle tre ledd (Dzamarija & Sandnes, 2016). Det vil si at det per hundre flyktninger kom 35 familieinnvandrere. Siden da har flere store flyktninggrupper ankommet landet, særlig syriske og ukrainske statsborgere i kjølvannet av borgerkrigen i Syria og fullskalainvasjonen av Ukraina fra februar 2022.
Tar vi utgangspunkt i de 276 314 flyktningene som kom i årene mellom 1990 og 2024, ser vi at kun litt flere enn én av ti (36 058) mottok familieinnvandrere. Om lag seks av ti av disse flyktningene ble gjenforent med familiemedlemmer, mens resten, om lag fire av ti, var referansepersoner for familieetablerere. Man kan se for seg at denne familieinnvandringen kan danne grunnlag for mange ytterligere innvandringer. Et tenkt scenario, der vi antar at hver gjenforening «genererer» to personer per familieinnvandrer per ledd og hver familieetablering ikke fører til videre familieinnvandring, kan illustrere dette. Gitt disse forutsetningene ender vi opp med en total Utregningen av dette forholdstallet er utledet fra følgende ligning, der a er antall familieinnvandrere per flyktning og x er antall flyktninger: )a=(x*0.6)(2^1+2^2+2^3)+(x*0.4)*1. Dette kan forenkles til a=(44/5)x. For å beregne et forholdstall per alle flyktninger, multipliseres dette første forholdstallet – som angir estimert antall familieinnvandrere per flyktning blant dem som faktisk mottok familieinnvandrere – med andelen flyktninger som mottok familieinnvandrere (0,13): (44/5)x*0,13≈1.14x av om lag 317 000 familieinnvandrere, det vil si litt mer enn én (1,14) familieinnvandrer per flyktning.
Vi ser med andre ord at potensialet for familieinnvandring er betydelig, selv når vi tar utgangspunkt i at kun om lag én av ti flyktninger mottar familieinnvandrere. Familieinnvandringen til flyktninger er i virkeligheten betraktelig mer begrenset. Totalt har det kommet 77 765 familieinnvandrere i løpet av perioden 1990 til 2024, enten direkte til flyktninger eller indirekte til familieinnvandrere gjennom andre og tredje ledd. Dette gir et reelt forholdstall på 0,28. Det innvandret med andre ord om lag 28 familieinnvandrere per 100 flyktninger.
Å inkludere flyktninger som har ankommet fram til 2024 vil antagelig gi et noe kunstig lavt tall. Det tar ofte noe tid fra flyktningene ankommer til familieinnvandringen skjer. Flyktninger som har kommet i løpet av de aller siste årene vil med andre ord neppe ha rukket å «motta» all potensiell familieinnvandring.
Dette vil i stor grad gjelde familieetablering, det vil si der familieinnvandreren kommer til Norge for å etablere familie med noen som er bosatt i Norge. Som vi kan se fra figur 2 ankommer de fleste familieetablerere til flyktninger en god del år etter at flyktningen selv ble bosatt i landet. Familiegjenforeninger, der familierelasjonen allerede eksisterte før flyktningen innvandret til Norge, skjer derimot typisk innen få år etter at flyktningene har ankommet landet. Over 80 prosent av gjenforeningene finner sted i løpet av de fire første årene, og aller flest i ett til to år etter flyktningen er blitt bosatt i landet. Disse gjenforeningene vil imidlertid heller ikke komme med for flyktninger som ankom i løpet av de aller siste årene.
0,43 familieinnvandrere per flyktning
I resten av denne artikkelen skal vi derfor først og fremst konsentrere oss om de 175 982 flyktningene som kom i tidsrommet 1990–2020 og familieinnvandringen som disse flyktningene genererte fram til og med 2024. Disse flyktningene har hatt flere år på å motta familieinnvandrere, og utelukker dessuten ukrainske flyktninger ankommet etter den fullskala invasjonen i 2022 og som det har vært liten familieinnvandring til (se over).
Tar vi utgangspunkt i familieinnvandrerne som kom til flyktningene i perioden fra 1990 til 2020 ender vi opp med et forholdstall mellom familieinnvandrere og flyktninger på 0,38. Det vil si at det per 100 flyktninger som kom i perioden 1990-2020, kom 38 familieinnvandrere. Tar vi med familieinnvandrere som kom til familieinnvandrere til flyktninger, samt familieinnvandrere til familieinnvandrere til familieinnvandrere til flyktninger, dvs. det vi her kaller andre og tredje ledd, ender vi opp med et «endelig» forholdstall på 0,43 familieinnvandrere per flyktning.
Er det riktig å anse denne familieinnvandringen som «ekstra» innvandring, som ikke hadde skjedd dersom flyktningene i første omgang ikke hadde kommet eller fått opphold, eventuelt hvis reglene for familieinnvandring var strengere? Dette kan sikkert stemme i mange tilfeller, men det er ikke uten videre gitt. Migrasjonsforskere har pekt på at innvandring ikke nødvendigvis minker når restriksjoner iverksettes, men at innvandringen snarere kan tilpasse seg regelverket og fortsette i en annen form (Czaika & De Haas, 2013). Når vi skriver at det for 100 flyktninger kom 43 familieinnvandrere, skal man derfor være forsiktig med å tolke dette ukritisk som innvandring som ikke ville funnet sted under andre omstendigheter.
... men store variasjoner mellom enkeltgrupper
At det er forskjeller på mengden familieinnvandring til flyktninger, ser vi dersom vi bryter flyktningene ned på bakgrunnskjennetegn som Mange bosniere hadde jugoslavisk statsborgerskap ved ankomst på begynnelsen av 1990-tallet, og Kosovo ble først selvstendig i 2008. For bosniere og kosovere er derfor landbakgrunn, som baserer seg på informasjon om fødeland, benyttet istedenfor statsborgerskap. . Figur 3 viser de ti største flyktninggruppene i perioden 1990–2020. Som vi kan se skiller somaliske, irakiske og statsløse flyktninger seg ut som å ha mottatt flest familieinnvandrere per ankomne flyktninger. For hver 100. somaliske, irakiske og statsløse flyktning kom det henholdsvis 87, 75 og 65 familieinnvandrere. Bosniske, kosoviske og russiske flyktninger utgjør gruppene det har kommet relativt sett færrest familieinnvandrere til: 18 eller færre familieinnvandrere per flyktning.
Forskjellene vi ser reflekterer sannsynligvis flere forhold (se Molstad og Arnesen (2024) s. 8-11 for en bredere diskusjon om mulige faktorer som påvirker familieinnvandringen). For bosniere og kosovere spiller det for eksempel en rolle at flyktningene i disse gruppene, i likhet med ukrainere, ble innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette gjør som allerede nevnt at mange familiemedlemmer som ellers antagelig ville innvandret gjennom familiegjenforening har fått opphold som flyktninger.
Et annet viktig forhold som kan forme familieinnvandringen er ekteskapsmønstrene i innvandrergruppene. Det kan være fristende å tolke variasjonen i tendensen til å «hente» ektefelle fra utenfor Norge gjennom familieetablering som et uttrykk for nettopp ulikheter i partnervalg. Etableringer utgjør en større andel av familieinnvandringene til flyktninger blant eksempelvis irakere (22 prosent), russere (26 prosent), afghanere (35 prosent), iranere (49 prosent), og særskilt bosniere og kosovere (68 og 73 prosent). Ulikhetene reflekterer likevel sannsynligvis i større grad ulik botid og, særlig for bosnierne og kosoverne, at antallet familiegjenforeninger har vært begrenset. Familieinnvandringen til kosovere må dessuten også ses i lys av den høye gjenutvandringen i denne gruppen: kun rundt en tredjedel av de som kom gjennom flyktningestrømmen i 1999 var bosatt ti år senere (Molstad & Corneliussen, 2025).
Flest familieinnvandrere til voksne menn
Ikke overraskende er det flest familieinnvandringer til menn som var 18 år eller eldre ved innvandringstidspunktet. Nesten to tredjedeler av familieinnvandringen til flyktningene var enten direkte til en voksen mann eller indirekte via en familieinnvandring i andre og tredje ledd til en voksen mann. De aller fleste av familieinnvandringen til mennene består av gjenforeninger, også i andre og tredje ledd. Det er med andre ord snakk om klassiske «pionerer», der mennene innvandrer først og familien kommer etterpå.
Det er heller ikke overraskende å se at andelen familieetableringer er høyere til flyktninger som var barn da de kom til landet. 16 prosent av flyktninger som kom som barn i perioden 1990 til 2020 mottok familieinnvandrere. Av disse familieinnvandrerne var om lag halvparten familieetablerere. Hvilke enkeltgrupper det har kommet flest til reflekterer, som vi har nevnt, i stor grad hvilke grupper som har vært i Norge lengst. Av flyktninger som har kommet som barn er det kommet flest til bosniere og kosovere. Av gruppene som har vært i Norge lenge, skiller likevel somaliere seg ut som å ha mottatt relativt få etablerere til flyktninger som kom som barn. Dette gjelder også dersom vi kun ser på personer som var 25 år eller eldre ved inngangen av 2020, med andre ord personer som har rukket å bli voksne og å komme i en alder der det å etablere familie er aktuelt.
Som vi har vært inne på, skjer familiegjenforeninger som oftest ganske raskt etter flyktningen er blitt bosatt i landet. Mediantiden for gjenforeninger er 2 år, mot 9 år for familieetableringer. Vi ser det samme mønsteret i de neste leddene: gjenforeninger typisk skjer innen få år, mens etableringer gjerne skjer etter lengre tid. Omtrent seks av ti av tilfellene der familieinnvandring skjer gjennom tre ledd, er alle leddene gjenforeninger. Disse familieinnvandringene skjer typisk innenfor samme år: i 83 prosent av tilfellene kommer familieinnvandreren til familieinnvandreren til familieinnvandreren til flyktningen til Norge samme år som flyktningen. Slike tre-ledds familieinnvandringer bestående av kun gjenforeninger skjer oftest blant somaliske, irakiske og vietnamesiske flyktninger. Nest vanligst er det at de to første familieinnvandringene er gjenforeninger, mens den siste innvandringen skjer gjennom familieetablering, ofte til en familieinnvandrer som var barn da han/hun innvandret. I disse tilfellene er den totale lengden på «kjeden» typisk lenger, med en mediantid på 14 år.
Økt familieinnvandring til enslige mindreårige flyktninger
Det kom totalt 9 372 enslige mindreårige flyktninger til Norge i perioden fra 1996, som er det første året vi har tall for denne gruppen for, fram til 2020. Om lag halvparten av disse hadde afghansk statsborgerskap ved ankomst. Andre store grupper inkluderte eritreere, somaliere og syrere. Et stort flertall, over åtte av ti, var gutter.
4 562 personer har kommet som familieinnvandrere til disse personene. Dette tilsvarer 0,49 familieinnvandrere per enslige mindreårige flyktning. Regner vi også med familieinnvandring i andre og tredje ledd, altså personer som har innvandret til familieinnvandrerne og familieinnvandrerne til familieinnvandrerne, gir dette et 0,52 familieinnvandrere per enslige mindreårige flyktning. Dette er et høyere forholdstall enn det Dzamarija og Sandnes (2016), som riktignok kun så på familieinnvandrere direkte til enslige mindreårige flyktninger, fant for personer som hadde kommet i perioden 1990-2015. De kom fram til 0,16 familieinnvandrere per enslig mindreårige flyktning. Senere har Kirkeberg og Lunde (2024) kommet fram til andeler nærmere, om noe lavere, enn vi finner her, da riktignok med bakgrunn i enslige mindreårige flyktninger bosatt i perioden 1996-2022 som fortsatt var bosatte per 1. januar 2023. Utviklingen over tid mot høyere familieinnvandring til enslige mindreårige flyktninger bør ses i sammenheng med at sammensetningen har endret seg, fra grupper som i liten grad har rett til å gjenforenes med familiemedlemmer, slik afghanere, til grupper som har slike rettigheter, som syrere.
Om lag sju av ti av familieinnvandrerne som kommer til enslige mindreårige flyktninger, innvandrer gjennom familiegjenforening. Om lag halvparten av gjenforeningene skjer med søsken. Resten består i hovedsak av gjenforeninger med foreldre (37 prosent), hvorav den største enkeltgruppen er syrere. Henholdsvis tre og fire prosent av gjenforeningene er med ett barn eller en ektefelle.
Som med andre flyktninger, er det kun en avgrenset gruppe, en fjerdedel (25 prosent) som det har vært familieinnvandring til. Det er lite familieinnvandring til familieinnvandrerne, kun 139 av familieinnvandrerne til enslige mindreårige flyktninger har selv mottatt familieinnvandrere. Det aller meste av familieinnvandringen som genereres av enslige mindreårige flyktninger kommer med andre ord direkte til disse flyktningene.
Figur 4 viser antallet familieinnvandrere per enslige mindreårige flyktning for de fem største enkeltgruppene. Som vi kan se kom det desidert flest til syriske enslige mindreårige flyktninger (Kirkeberg & Lunde, 2024). Forskjellen i familieinnvandringen til gruppene reflekterer til dels hvilken status de enslige mindreårige flyktningene har fått. At afghanske enslige mindreårige flyktninger i liten grad har generert familieinnvandring skyldes antagelig at personer i denne gruppen først og fremst har fått opphold på humanitært grunnlag. Et slikt oppholdsgrunnlag gir ikke rett til gjenforening med familiemedlemmer (UDI, 2025a).
Vi publiserer nye statistikkbanktabeller relatert til denne artikkelen:
- Statistikkbanktabell 14643: Familieinnvandringer, etter alder, kjønn og type familieinnvandring 1990 - 2024
- Statistikkbanktabell 14659: Familieinnvandringer etter bosettingsstatus, type familieinnvandring, kjønn, alder og andel av familieinnvandringer etter år 1990 - 2024
- Statistikkbanktabell 14660: Familieetableringer, etter referansepersonens innvandringskategori, kjønn og alder 1990 - 2024
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Litteratur
Czaika, M. & De Haas, H. (2013). The effectiveness of immigration policies. Population and development review, 39(3), 487-508.