Statistikk innhold
Statistikk om
Holdninger til innvandrere og innvandring
Statistikken er basert på en intervjuundersøkelse. Formålet med statistikken er å kartlegge befolkningens holdninger til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe. Årets undersøkelse ble gjennomført i tidsrommet 5. januar til 13. februar.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Holdninger til innvandrere og til mottak av flyktninger. ProsentLast ned tabell som ...Holdninger til innvandrere og til mottak av flyktninger. Prosent
2017 2025 2026 Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv Helt enig 27 41 33 Nokså enig 44 37 45 Nokså uenig 10 4 5 Helt uenig 3 2 2 Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge Helt enig 33 39 35 Nokså enig 35 32 37 Nokså uenig 13 9 8 Helt uenig 5 4 3 Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet Helt enig 9 5 6 Nokså enig 18 17 16 Nokså uenig 33 30 31 Helt uenig 25 32 29 Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag? Lettere 16 13 7 Som i dag 52 52 49 Vanskeligere 28 24 32 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Holdning til sju påstander om innvandrere. ProsentLast ned tabell som ...Holdning til sju påstander om innvandrere. Prosent
2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv Helt enig 27 29 31 40 48 45 49 45 41 33 Nokså enig 44 43 45 38 32 36 38 37 37 45 Både og 15 12 11 13 12 12 7 9 12 13 Nokså uenig 10 11 9 6 4 4 3 4 4 5 Helt uenig 3 3 3 2 2 1 1 2 2 2 Vet ikke 1 2 2 1 3 2 2 4 3 2 Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene Helt enig 9 6 7 6 5 3 3 5 4 6 Nokså enig 17 19 18 14 11 11 10 14 15 14 Både og 18 13 13 13 14 13 12 9 13 16 Nokså uenig 37 36 34 33 26 32 35 33 35 35 Helt uenig 19 22 25 29 37 34 35 31 26 24 Vet ikke 2 3 4 5 8 6 5 8 7 5 Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge Helt enig 33 34 38 41 47 43 45 43 39 35 Nokså enig 35 37 35 31 27 35 34 32 32 37 Både og 13 11 8 13 13 12 9 10 12 14 Nokså uenig 13 12 10 7 5 5 5 7 9 8 Helt uenig 5 5 5 4 4 3 3 4 4 3 Vet ikke 2 2 3 3 4 3 4 5 5 3 Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet Helt enig 9 7 8 5 4 4 3 7 5 6 Nokså enig 18 22 16 15 13 11 11 15 17 16 Både og 14 12 13 15 12 13 12 10 14 14 Nokså uenig 33 31 32 28 26 26 34 29 30 31 Helt uenig 25 26 29 35 43 43 38 37 32 29 Vet ikke 1 3 2 2 2 2 2 3 3 3 Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn Helt enig 64 70 70 76 80 77 76 78 74 71 Nokså enig 24 19 19 15 14 17 16 14 18 18 Både og 4 3 5 4 3 2 3 3 3 4 Nokså uenig 4 4 3 2 1 2 3 2 2 3 Helt uenig 3 3 2 2 1 1 1 1 2 1 Vet ikke 1 1 1 1 1 0 1 1 2 2 Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig Helt enig 23 20 20 17 14 14 12 15 15 14 Nokså enig 26 29 25 24 18 20 19 18 25 24 Både og 10 11 14 16 18 18 16 15 16 19 Nokså uenig 27 25 27 24 26 25 30 31 25 29 Helt uenig 13 13 13 17 21 21 21 18 16 13 Vet ikke 1 2 2 1 2 3 2 3 3 2 Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi Helt enig 26 24 26 34 39 39 38 35 33 30 Nokså enig 39 44 42 37 33 34 41 39 40 38 Både og 16 14 12 15 13 15 8 8 10 13 Nokså uenig 12 12 11 7 6 5 4 6 6 7 Helt uenig 4 4 4 3 2 1 3 2 2 2 Vet ikke 3 3 5 5 8 7 6 9 8 9 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Holdninger til påstanden om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. ProsentLast ned tabell som ...Holdninger til påstanden om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Prosent
Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn Helt enig Nokså enig Både og Nokså uenig Helt uenig Vet ikke 1993 58 17 8 7 8 2 1994 53 24 6 9 6 1 1995 57 23 4 9 7 0 1996 67 19 3 6 5 0 1997 66 20 5 5 3 0 1998 76 15 3 4 2 0 1999 73 17 3 4 2 1 2000 74 17 3 3 2 0 2017 64 24 4 4 3 1 2018 70 19 3 4 3 1 2019 70 19 5 3 2 1 2020 76 15 4 2 2 1 2021 80 14 3 1 1 1 2022 77 17 2 2 1 0 2023 76 16 3 3 1 1 2024 78 14 3 2 1 1 2025 74 18 3 2 2 2 2026 71 18 4 3 1 2 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. ProsentLast ned tabell som ...Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Prosent
Sammenlignet med i dag, bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag? Lettere Som i dag Vanskeligere Vet ikke 2017 16 52 28 4 2018 15 53 29 3 2019 14 56 23 6 2020 17 56 20 7 2021 20 52 16 12 2022 22 54 12 12 2023 22 58 9 11 2024 18 51 19 13 2025 13 52 24 11 2026 7 49 32 11 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Svar på fire spørsmål om eget forhold til innvandrere. ProsentLast ned tabell som ...Svar på fire spørsmål om eget forhold til innvandrere. Prosent
2026 Ville du vært komfortabel med om du eller noen i nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer? Ja (prosent) 93 Nei (prosent) 6 Vet ikke (prosent) 1 Ville du vært komfortabel med om du hadde en lege som var innvandrer? Ja (prosent) 96 Nei (prosent) 3 Vet ikke (prosent) 1 Ville du vært komfortabel med om du hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer? Ja (prosent) 86 Nei (prosent) 7 Vet ikke (prosent) 7 Ville du vært komfortabel med å få en innvandrer som nær kollega? Ja (prosent) 97 Nei (prosent) 2 Vet ikke (prosent) 1 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. ProsentLast ned tabell som ...Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. Prosent
2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Alle arenaer Ja 78 79 80 79 77 78 80 82 85 87 Nei 22 21 20 21 23 22 20 18 15 13 På jobben Ja 52 52 54 54 51 56 55 57 60 63 Nei 48 48 46 46 48 44 45 42 40 37 Blant venner og kjente Ja 43 48 39 46 46 42 44 46 44 48 Nei 57 52 61 54 54 58 56 54 56 52 I nabolaget Ja 36 37 37 35 35 30 35 37 38 37 Nei 64 63 62 65 64 70 65 63 62 63 I nær familie Ja 14 15 16 18 18 14 19 20 18 21 Nei 86 85 84 82 82 86 81 80 82 79 Gjennom skole/studier Ja . . . . . 13 17 20 19 19 Nei . . . . . 87 83 80 81 81 Gjennom fritidsaktiviteter/organisasjonsliv Ja . . . . . 19 23 24 25 27 Nei . . . . . 81 77 76 75 73 Annet Ja 14 11 15 14 18 11 11 11 8 9 Nei 86 89 85 86 82 89 89 89 92 91 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. ProsentLast ned tabell som ...Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. Prosent
2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Ingen kontakt 22 21 20 21 23 22 20 18 15 14 En arena 28 29 34 30 27 24 25 23 25 25 To arenaer 27 25 23 23 23 24 21 23 26 25 Tre arenaer 15 18 13 16 16 15 16 15 17 16 Fire arenaer 6 6 7 8 8 8 10 11 7 9 Fem arenaer 2 1 3 2 3 4 5 6 5 7 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 22. juni 2026.
Innvandrere
En innvandrer er en person som selv har innvandret til Norge. Det er utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre som er registrert bosatt i landet. Adopterte fra utlandet regnes ikke som innvandrere. I spørsmålene siktes det til innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør- og Mellom-Amerika, såkalte ikke-vestlige innvandrere. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.
Flyktninger
En undergruppe av innvandrere som har kommet til landet av fluktgrunner og fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Noen er overført fra flyktningleirer i utlandet i henhold til avtale med FNs høykommissær for flyktninger; andre har kommet som asylsøkere.
Asylsøkere
Personer som søker asyl eller opphold i landet på humanitært grunnlag. Deres søknader er fortsatt til behandling.
Arbeidsinnvandring
Innvandring med arbeid som oppholdsgrunnlag. De nordiske landene har hatt felles arbeidsmarked siden 1954. Som medlem i EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeid) skal Norge også ta imot arbeidsinnvandrere fra land innen EU/EØS/EFTA-området. I mai 2004 ble området utvidet med ti nye EU-land (Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Kypros og Malta), senere også Bulgaria og Romania. Adgangen til arbeidsmarkedet i Norge er ellers strengt regulert for andre lands borgere. Fagarbeidere og spesialister fra "tredjeland" kan få opphold dersom de ikke kan erstattes av arbeidskraft innen området. Som arbeidsinnvandrere regnes vanligvis også sysselsatte på korttidsopphold (under 6 måneder) som ikke er ikke registrert bosatt i landet. Før innvandringsstoppen ble innført i 1975, var det tilnærmet fri arbeidsinnvandring i Norge. De første innvandrere fra Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og Pakistan var arbeidsinnvandrere.
Prosent
Emne: Befolkning
Seksjon for befolkningsstatistikk
Hele landet, men resultatene brytes ned på landsdelsnivå.
Statistikken har vært publisert årlig i oktober/november i årene 1993-2000. 1994-resultatene ble ved et unntak publisert i januar 1995. Etter et opphold i 2001 ble statistikken tatt opp igjen i 2002 og årlig publisert i november/desember. Fra 2022 har statistikken blitt publisert i juni.
Resultatene har vært referert i SOPEMI-rapporter (Continuous Reporting System of Migration of OECD) fra Norge.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett.
Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.
Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.
Formålet med statistikken er å kartlegge befolkningens holdninger til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe. Statistikken er basert på en intervjuundersøkelse, og ble for første gang stilt i SSBs omnibusundersøkelse i juni 1993 og har siden blitt stilt årlig i omnibus for andre kvartal (unntatt i 1994 da det skjedde i tredje kvartal) til og med år 2000. I alle år, unntatt år 2000, er det publisert et Notat med en enkel analyse av resultatene. I 2002 ble undersøkelsen revidert med nye spørsmål.
Fra 2005 ble holdningsspørsmålene flyttet over til tredje kvartals Reise- og samfunnsundersøkelse (Tidligere: Reise- og ferieundersøkelse), ettersom SSB nedla omnibusundersøkelsen samme år. Spørsmålene om hyppighet av kontakt med innvandrere og personlig erfaring med kontakt ble tatt ut av 2005-undersøkelsen, men ble tatt inn igjen i til 2007-undersøkelsen. I 2007 ble analysen av resultatene flyttet fra serien Notater til serien Rapporter. I 2022 ble datainnsamlingen flyttet fra tredje kvartal til første kvartal. I 2022 ble spørsmålet om eget forhold til innvandrere omformulert og utvidet.
Det relevante fagdepartement (for tiden Arbeids- og inkluderingsdepartementet) med ansvar for integrering av innvandrere finansierer undersøkelsen og benytter dataene som underlag for evaluering av sin politikk overfor innvandrere og innvandring med tanke på hvordan den oppfattes av befolkningen. Media har vist til dels stor interesse for resultatene.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Befolkning, delområde Innvandrere.
Det foreligger statistikk fra 2002.
Avsluttede tidsserier fra 1993-2000 og 2002-2021.
Populasjonen er den voksne befolkningen 16-79 år bosatt i Norge. Enheten er person.
Datakilden er for tiden SSBs Reise- og samfunnsundersøkelsen; i årene 1993-2004 var kilden SSBs omnibusundersøkelser.
Utvalgsstørrelsen (nettoutvalg) har fulgt utviklingen i utvalgene til de aktuelle intervjuundersøkelsene: i 1993-1994 ca. 1 800 personer, 1995-1997 ca. 1 400 personer, 1998 ca. 1 200 personer og 1999-2000 ca. 1 400 personer. På 2000-tallet har utvalgsstørrelsen ligget mellom 1 400 og 1 100. Fra 2010 har utvalgsstørrelsen i nettoutvalget ligget mellom om lag 1 000 og 1 200.
Datainnsamlingen blir gjennomført som telefonintervju (CATI), som en del av reise- og samfunnsundersøkelsens første kvartal. Spørsmålene om holdninger til innvandrere og innvandring kom omtrent i tredje fjerdedel av intervjuet, og gjennomsnittlig intervjutid for hele undersøkelsen var på 15 minutter.
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.
Ikke relevant
Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.
SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.
For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Spørsmål som ikke har blitt endret underveis, muliggjør sammenlikning over tid.
Dokumentasjonsrapporter fra omnibusundersøkelsene og reise- og samfunnsundersøkelsene inneholder avsnitt om innsamlings- og bearbeidingsfeil. De presenterer også data om frafall og utvalgsskjevhet når det gjelder kjente parametere som kjønn, alder og landsdel.
Fra og med 2008 har denne informasjonen blitt gjengitt i datakapitlet i rapporten som presenterer resultatene fra undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring. Her vises også hvordan utdanningsnivået blant respondentene i nettoutvalget fordeler seg sammenliknet med tilsvarende fordeling i bruttoutvalget. I 2010 ble forskjellen mellom de to fordelingene så stor at det ble konstruert en vekt for å eliminere skjevheten i fordelingen av utdanning i nettoutvalget. Resultatene i 2010 og etterfølgende år har blitt presentert med denne vekten aktivert.
Sammenhengen betegnes som statistisk signifikant i undersøkelsen dersom vi med minst 95 prosent sikkerhet kan si at den ikke skyldes tilfeldigheter.
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.




