Flyktninger

Navn: Flyktninger
Emne: Befolkning

Seksjon for befolkningsstatistikk

Landet og fylkene.

Grunnlagsdataene er på individnivå, og kan teknisk sett fordeles på alle regionale nivåer. Konfidensialitetshensyn avgjør hvilket faktisk regionalt nivå som vil bli valgt i det enkelte tilfellet.

Årlig

Ikke relevant.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett.

Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.

Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.

Statistikken er laget for å kunne skille personer med flyktningbakgrunn fra andre innvandrere, og ble første gang publisert som Dagens Statistikk i 1999 (flyktninger 1. januar 1998). Den er ikke ment å erstatte Utlendingsdirektoratets statistikker over vedtak og juridisk grunnlag. Tallene er ikke nødvendigvis i samsvar med Utlendingsdirektoratets statistikker over vedtak og juridisk grunnlag.

Den første statistikken inneholdende innvandringsgrunn ble publisert 10.3.1995 (Ukens statistikk nr. 10, 1995), og gjaldt førstegangsinnflyttinger 1990-93. I perioden fram til 30.11.2006 ble statistikken videreført bare som statistikk over flyktninger.

Statistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområde, som forskningsmiljøer, offentlig forvalting, presse og kringkasting og privatpersoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken henger sammen med statistikk over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som viser bestandstall. Den utgjør også en del av statistikken innvandrere etter innvandringsgrunn.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Befolkning, delområde Innvandrere.

Ikke relevant.

Det foreligger statistikk med tidsserier fra 1998 og fremover og 2010 og fremover.

Avsluttede tidsserier fra 1998-2009.

Gjelder personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar (se avsnittet "Bosatt" i "Om statistikken"). Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistrering av 16. januar 1970. Forskriftene til loven er blitt endret flere ganger, sist med virkning fra 1. februar 1998.

Bosatte personer i Norge per 1. januar i år n (dvs. alle som bor eller har bodd i Norge siden 1. oktober 1964, og/eller som var med Folke- og boligtelling 1960), som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner (familie regnet med), uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Genèvekonvensjonen. Barn som personer med flyktningbakgrunn har fått etter at de kom til Norge er ikke regnet med.

Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med.

Opplysningene er basert på koblinger mellom data fra Utlendingsdirektoratets Utlendingsdatabasen (UDB) og Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikksystem. UDB er database for alle saker som gjelder søknad om besøk og opphold i Norge samt om de som oppholder seg i asylmottak.

De viktigste enkeltkildene for statististikkdataene er Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen i (UDB) i Utlendingsdirektoratet (databasen ble tidligere kalt DUF).

DSF inngår som den viktigste kilden for dataene i SSBs befolkningsstatistikksystem. I tillegg er opplysninger fra folke- og boligtellingene 1960 og 1970 med for å supplere. Det samme gjelder eldre statistikkfiler med opprinnelse i folkeregisterdata. Defineringen av førstegangsinnvandringer er helt og holdent basert på folkeregisterdata.

Den enkeltvariabelen i UDB som betyr mest for denne statistikken er vedtaksgrunn. Ved manglende informasjon om vedtaksgrunn er andre lignende variabler brukt.

En viktig suppleringskilde er 2004-utgaven av innvandringsgrunnfilen fra 1995, oppdatert ved hjelp av data fra Flyreg. Den dekker opp for de personene som ikke har (tilfredsstillende) opplysninger i dagens UDB.

Én utfordring er at de fleste står registrert med mange saker (imidlertid er de fleste fornyelser) der informasjonen ikke alltid stemmer overens. I mange tilfeller finnes de best registrerte opplysningene på noen av de seinere sakene som er registrert på personen. I noen av disse tilfellene er den mer utfyllende informasjonen kopiert over til de tidligere sakene. Det knytter seg en viss usikkerhet til den formen for kvalitetsforbedring.

Den andre utfordringen er å identifisere den saken som mest sannsynlig knytter seg til den første folkeregistrerte innflyttingen. Det finnes ikke variabler i UDB som gjør det mulig med sikkerhet å peke ut den mest relevante saken i alle tilfeller.

Hovedregelen er at innvandringsgrunnen er hentet fra den siste registreringen (sakshendelsen) før første innvandring ble registrert i folkeregisteret, men det er gjort unntak hvis den aktuelle saken ikke gir brukbar eller pålitelig informasjon. I slike tilfeller er andre registreringer eller kilder blitt brukt som indikasjon på innvandringsgrunnen.

En av disse ekstra kildene er innvandringsgrunnfilen fra 2006. I 2006 ble oppgaven løst ved først å finne den mest relevante av hver av hovedgrunnene, og dernest foreta et valg mellom disse grunnene, for de personene som har mer enn én hovedgrunn. Valget var basert på hvilken hovedgrunn som ble vurdert å være mest pålitelig i det enkelte tilfelle. I realiteten gikk innvandringsgrunnen Flukt ofte foran andre grunner.

Ved manglende kilde for innvandringsgrunn er det foretatt imputeringer basert på bl.a. personens statsborgerskap og innvandringsalder. Generelt er det klart større behov for imputeringer i de eldste dataene (fra begynnelsen av 1990-tallet og tidligere) enn fra tida etter at det nye registreringssystemet i UDB ble tatt i bruk (2004).

I prosessen får en del barn uten egen innvandringsgrunn påført foreldrenes innvandringsgrunn.

Problemene med varierende pålitelighetsgrad på dataene kan føre til at personer blir tildelt f.eks. Flukt som innvandringsgrunn i stedet for Familie, som det ville blitt hvis registreringene hadde vært mer fullstendige .

Ikke relevant.

Meldinger (elektroniske kopier) blir overført fra DSF til SSB daglig fra januar 1998, tidligere månedlig. Før mai 1995 mottok SSB meldingene på magnetbånd hver måned.

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål. For nærmere beskrivelse av kontroller som blir gjort, se notatet: Dokumentasjon av BESYS-befolkningsstatistikksystemet. Befolkningsendringer i 1998 og befolkningsbasen (BEBAS) 1. januar 2000. Anne Sofie Brørs, Kirsten Dybendal, Aslaug Hurlen Foss og Trude Jakobsen, Notat 2000/24 Statistisk sentralbyrå.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.

For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk

Tid

Tallene er sammenlignbare fra 1998, første året statistikken ble gitt.

Sted

Fordi massen er liten, er tallene mindre egnet ved analyse på de minste geografiske nivåene.

I mange kommuner, særskilt de små, kan tall fra år til år variere mye, ofte på grunn av asylmottakene sin lokalisering.

Tall på kommunenivå må spesialbestilles og oppfylle kravene til personvern.

Noen feil i sammenheng med innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i edb-behandlinga etc.

Dekningen av fødselsnummer i UDB (og DUF-nummer i folkeregisteret), er en faktor som spiller inn på datakvaliteten. Der link har manglet er det gjort forsøk på å finne en brukbar link vha. bl.a. kjønn, fødselsdato og navn.

UDB-dataene inneholder en stor mengde informasjon med vekslende kvalitet. Utfordringen er å finne fram til en rimelig spesifisert og samtidig pålitelig informasjon om grunnen til den første innvandringen som er registrert i folkeregisteret. I den prosessen er det foretatt en god del skjønnsmessige valg, basert på vurderinger av de enkelte dataelementenes pålitelighet og relevans.

Kvaliteten på datagrunnlaget fra Det sentrale folkeregister er generelt svært god for statistiske formål. To ankepunkt er likevel manglende og forsinkede meldinger og registreringen av bosted. Forsinkede meldinger fører til at hendelser blir registrert og telt med i feil kalenderår. Dette blir mindre problematisk når en legger sammen tall for flere år.

Når en person registrert bosatt i Norge vil flytte til utlandet, skal vedkommende melde flyttingen inn til folkeregisteret. En del personer unnlater å melde fra ved utvandring.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.