Forskning og utvikling i næringslivet

Forskning og utvikling i næringslivet

421 Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt, hovedtall på fylke og økonomisk region. Fylkesfordelte hovedtall finnes i statistikkbanken. Hovedtall på økonomisk region er tilgjengelig på forespørsel.

Statistikken er årlig. Foreløpige tall blir publisert 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall blir publisert 14 måneder etter statistikkårets utløp.

Foreløpige tall omfatter hovedvariabler som FoU-årsverk og kostnader til egenutført FoU. Endelige tall er mer detaljert og viser FoU-tall fordelt etter næring og fylke og gir ulike nedbrytinger av hovedvariabler.

Rapportering til OECD og Eurostat

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med FoU-undersøkelsene er å kartlegge den nasjonale FoU-aktiviteten i næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Undersøkelsene følger retningslinjer laget av OECD i den såkalte "Frascati-manualen (oecd.org)". Det finnes en norsk oversettelse av utdrag fra Frascati-manualen (forskningsradet.no).

De første FoU-statistiske undersøkelsene i Norge ble gjennomført på slutten av 1950-tallet. En viktig bakgrunn var de norske forskningsrådenes behov for systematisk informasjon om forskerpersonalet, forskerrekrutteringsbehov og sammenligninger av investering i forskning mellom Norge og andre land. Norge, representert ved den tidens ulike forskningsråd. Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) deltok tidlig i arbeidet med FoU-statistikk i tråd med OECDs initiativ. De andre nordiske landene deltok også tidlig i arbeidet, og de nordiske landene har gjennom årene hatt et tett samarbeid om denne statistikken. 1963 regnes som det året man fikk etablert internasjonal FoU-statistikk, og Norge har deltatt i arbeidet fra starten. I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) etter avtale med Norges forskningsråd.

Fra 1960-tallet frem til 2022 hadde Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU og forløperne) ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelsen for næringslivet fra 1991. Fra og med 2022 gjennomfører SSB FoU-undersøkelsen for alle de tre FoU-utførende sektorene.

Brukere er departementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, media og næringsorganisasjoner. Statistikken er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken og den generelle næringspolitikken, og brukes i evaluering, forskning og analyse. OECD og Eurostat bruker også resultatene i internasjonale sammenligninger.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

De nasjonale FoU-tallene er summen av tallene for de tre sektorene:

• Universitets- og høgskolesektoren
• Instituttsektoren
• Næringslivet

SSB rapporterer FoU-statistikk for Norge til OECD og Eurostat, men med en noe annen sektorinndeling internasjonalt. OECDs sektorinndeling består av:

• Higher education sector
• Government sector
• Business enterprise sector
• Private non-profit sector (PNP)

Higher education sektor tilsvarer den nasjonale universitets- og høgskolesektoren.

Government sector omfatter den nasjonale instituttsektoren utenom forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet. Disse er med i Business enterprise sector i internasjonal statistikk.

I tillegg til forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet, omfatter Business enterprise sector næringslivet, det vil si foretak med minst 10 sysselsatte.

PNP-sektoren (private non-profit) utfører lite FoU i Norge, og slås derfor sammen med Government sector i FoU-statistikken. Det samme gjelder for PNP-sektoren i mange andre land.

FoU-statistikken for næringslivet ble tidligere utarbeidet i sammenheng med innovasjonsstatistikken for næringslivet og samlet inn sammen med denne i et felles skjema. F.o.m. 2013 gjennomføres FoU-undersøkelsen og innovasjonsundersøkelsen som separate undersøkelser. Som tidligere publiseres resultater fra disse undersøkelsene uavhengig av hverandre. FoU er en innovasjonsaktivitet, men innovasjonsundersøkelsen dekker et bredere spekter av innovasjonsaktiviteter enn bare FoU.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

FoU-undersøkelsen dekker hele næringslivet med visse unntak. Følgende næringsgrupper er med: 03, 05-33, 35-39, 41-43, 46, 49-53, 58-66, 70-72, 74.9, 82.9 i Standard for næringsgruppering, SN2007.

• Industri (C10-C33)
• Tjenesteytende næringer: Agentur- og engroshandel (G46), Transport og lagring (H49-H53), Informasjon og kommunikasjon (J58-J63), Finansiell tjenesteyting og forsikring (K64-K66), Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M70-M72, M74.9), Annen forretningsmessig tjenesteyting (N82.9)
• Andre næringer: Fiske, fangst og akvakultur (A03), Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass (B05-B09), Kraftforsyning (D35), Vann, avløp og renovasjon (E36-E39), Bygge og anleggsvirksomhet (F41-F43)

FoU-undersøkelsen dekker i utgangspunktet foretak med minst 10 sysselsatte, men i noen år har foretak med 5-9 sysselsatte også blitt inkludert. Foretak med 5-9 sysselsatte var dekket i følgende år: 2006, 2008, 2010, 2012, 2015, 2017, 2019, 2021, 2022 og 2023.

FoU-undersøkelsen inkluderer ikke forskningsinstitutter i næringen "Forskning og utviklingsarbeid" (M72). Disse dekkes i stedet av FoU-statistikk for instituttsektoren (https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/forskning-og-innovasjon-i-naeringslivet/statistikk/forskning-og-utvikling-i-instituttsektoren).

Utvalgsundersøkelse som benytter Det sentrale bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) som grunndata.

Enhet

Enheten i undersøkelsen er foretak, men med nedbryting av kjernevariable på bedrift (tidligere omtalt som virksomhet). Bedriftsfordelte tall brukes for å gi en fordeling av FoU-aktivitet etter detaljert næring og geografisk fordeling. Fram til 1999 var enheten bransjeenhet.

I juni 2024 erstattet SSB termen virksomhet med bedrift. Se informasjon på ssb.no: https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/virksomheter-og-foretak/artikler/begrepsendring-i-statistisk-sentralbyra-fra-virksomhet-til-bedrift

Foretak er den juridiske enheten og kan bestå av en eller flere bransjeenheter og bedrifter. Bedrift er en geografisk lokalisert enhet med hovedaktivitet avgrenset til en næringsundergruppe, og er den minste enheten SSB samler inn næringsstatistikk for. En bransjeenhet er alle bedriftene i foretaket med aktivitet i samme næring, og er derfor ikke entydig geografisk lokalisert. Hvis et foretak bare består av en bedrift, så er bedrift, bransjeenhet og foretak identiske enheter. Et foretak med bedrifter i forskjellige næringer vil bestå av flere bransjeenheter. Bedrift/bransjeenhet gir den mest detaljerte fordeling av nyttiggjort FoU på næring. Ved foretak som enhet vil foretak med FoU-aktivitet i forskjellige næringer bli klassifisert etter den næringen der hovedaktiviteten foregår.

Utvalg

Undersøkelsen omfatter alle foretak i næringslivet med minst 50 sysselsatte. I tillegg er alle foretak med 10-49 sysselsatte som rapporterte betydelig FoU-aktivitet i forrige undersøkelse tatt med. Blant de øvrige foretakene med 10-49 sysselsatte er det trukket et tilfeldig utvalg, stratifisert etter 2-siffer næring og størrelsesgruppe. Trekkprosenten er i hovedsak 30, men i noen strata er 15 og 10 prosent brukt.

Utvalget er på om lag 5-6000 foretak.

For 2006, 2008, 2010, 2012, 2015, 2017, 2019, 2021, 2022 og 2023 er også foretak med 5-9 sysselsatte er med i undersøkelsen. Utvalget for disse årene er derfor noe større enn i mellomliggende år.

Fra 2008 blir ikke foretak med mindre enn 20 sysselsatte i næringene bygg- og anleggsvirksomhet og transport og lagring inkludert i utvalget. Dette fordi disse gruppene har et stort antall foretak og svært lav andel av næringslivets FoU-aktivitet.

Innsamling av FoU-data skjer med elektronisk innrapportering, se nærmere informasjon på https://www.ssb.no/innrapportering/forskning-og-utvikling . Skjema blir sendt ut 4-5 måneder etter statistikkårets utløp

Oppgavebyrde

Tid brukt til utfylling av skjema er beregnet til 30 minutter i gjennomsnitt. Dette gir en samlet oppgavebyrde på 2-3000 timeverk for foretakene. Skjemaets omfang varierer imidlertid fra år til år.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Alle skjemaer gjennomgår en mottakskontroll (om skjema er fylt ut, om det er noen åpenbare feil mv.) Det er en rekke innebygde kontroller i den elektroniske innrapporteringen. Etter at dataene er maskinelt tilgjengelig, blir mer detaljerte kontroller foretatt, også kontroller mot forrige undersøkelse og mot årsrapporter.

Beregninger

For foretak med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av foretak. På grunnlag av disse foretakene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet totaltall for alle variable (FoU-kostnader, antall FoU årsverk mv.).

Faste priser

Oppgavegiverne rapporterer FoU-kostnader i løpende priser, og SSB publiserer også tallene for FoU-kostnader i løpende priser. For FoU-kostnader i beregner vi også tall i faste priser (korrigert for inflasjon) Deflatoren er basert på prisindeksen for produksjon i næringen Forskning og utviklingsarbeid i nasjonalregnskapet. Du kan finne tallene i tabell 09170 i statistikkbanken. I feltet for statistikkvariabel, velg "Produksjon i basisverdi. Prisendring, årlig (prosent)". I feltet for næring, velg først "Næring (A38)". Velg deretter "Forskning og utviklingsarbeid" i lista under. Dette er en veid kostnadsindeks – en gjennomsnittsindeks for de ulike utgiftsartene. Samme deflator blir brukt for alle de utførende FoU-sektorene og den oppdateres i forbindelse med publisering av ny statistikk. Kostnader i faste priser kan oppdateres tilbake i tid, siden prisindeksen for de to siste årene er foreløpige.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Sammenlignbarhet over tid

De første FoU-undersøkelser startet opp i 1963, f.o.m. 1970 på en systematisk måte. Statistikken er blitt utarbeidet hvert annet år siden 1977, men utarbeides årlig fra 2001.De første undersøkelsene dekket bare industri, men tjenesteytende virksomhet er gradvis blitt inkludert. Statistisk sentralbyrå har hatt ansvaret for statistikken for næringslivet siden 1991. I 1995 ble undersøkelsen betydelig utvidet.

Fra 1991 er bransjeenhet brukt som statistisk enhet. For 2001 ble dette endret til foretak som hovedenhet, men med nedbryting av hovedvariable til bedrift.

Fra 2008 ble det tatt i bruk en ny versjon av næringsstandarden (SN2007), noe som gjør det vanskeligere å sammenlikne med tidligere årganger. 2007 er publisert etter både gammel og ny næringsstandard, mens tidligere årganger kun er publisert etter gammel næringsstandard (SN2002).

Ved sammenlikning over tid eller ved internasjonale sammenlikninger brukes tallene uten foretak med 5-9 sysselsatte. Næringslivets FoU-tall gjelder foretak med minst 10 sysselsatte hvis ikke annet er nevnt.

Sammenlignbarhet med Eurostat/OECDs databaser

FoU-statistikken rapporteres til Eurostat med en litt annen sektorinndeling enn den norske. I Eurostat/OECDs databaser består "Business enterprise sector" (BES) av næringslivet og næringsrettede forskningsinstitutter fra instituttsektoren. I Eurostat/OECDs databaser inngår forskningsinsituttene i næringen M72 Scientific research and development.

FoU-statistikken bruker bedrift som enhet i tabeller med næring. Til og med 2020 gjelder dette også for rapportering til Eurostat/OECD. Fra og med 2021 blir foretak (juridisk enhet) brukt for alle tall i rapporteringen til Eurostat/OECD, også for næring. Dette gjøres på grunn av krav om å rapportere med enheten statistikk foretak (Statistical unit enterprise). For FoU-statistikken er det godt samsvar mellom statistisk foretak og juridisk enhet. I Eurostat/OECDs databaser har tabeller etter næring et brudd i 2021, siden enheten endres fra bedrift til foretak (juridisk enhet). Sammenliknbarheten med nasjonalt publiserte tall er redusert fra 2021. For regionale tabeller brukes bedriftsfordelte tall.

I rapportering av FoU-personale og FoU-årsverk til Eurostat/OECD, rapporterer SSB foretakenes eget FoU-personale (Internal R&D personnel). Innleid FoU-personale (external R&D personnel) er ikke inkludert. Dette er markert med «definition differ»-flagg siden rapporteringskravet er «total R&D personnel» som summen av «internal R&D personnel» og «external R&D personnel». SSB rapporterer kun foretakenes eget FoU-personale av hensyn til datakvalitet og foretakenes oppgavebyrde.

FoU-begrepet kan være vanskelig å avgrense fra beslektet aktivitet.

Svarandelen er høy, rundt 99 prosent, og resultatene skulle derfor ikke inneholde skjevheter pga. frafall. I tilfelle frafall fra store FoU-aktører er det rutiner for å beregne manglende data på best mulig måte. Foreløpige tall vil ha noe større usikkerhet enn endelige tall.

Grunnet kontroller etablert i den elektroniske datainnsamlingen er andelen ubesvarte spørsmål i de mottatte oppgavene nesten ikke-eksisterende. Evt. partielt frafall blir stort sett rettet opp gjennom revisjonsprosessen.

Utvalg og populasjon baseres på Bedrift- og foretaksregisteret (BoF) der stratifisering skjer etter tosifret NACE og sysselsetting. Feil eller manglende oppdatering av disse kjennemerkene, samt manglende oppdatering av enheter (avgang og tilgang) vil kunne påvirke undersøkelsens resultater.

For enheter med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av enheter. På grunnlag av disse enhetene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet totaltall for hele populasjonen. Dette medfører at det er en viss modellusikkerhet knyttet til resultatene. Vektede tall fra sannsynlighetsutvalget utgjør i rundt 10 prosent av de samlede totaltall.

Foretakenes beregningsmetoder påvirker statistikken

FoU-statistikken bygger på foretakenes estimater av FoU-innsatsen og deres avgrensning av FoU. Når et foretak endrer beregningsmetode, vil det påvirke resultatene og tidsserien. Det kan skyldes bedre datagrunnlag i foretaket, endret vurdering av FoU i foretaket eller endringer i spørreskjema. I 2024-undersøkelsen ble det bedre synliggjøring av hva som ikke regnes som FoU. Dette kan muligens forklarer endringer i næringslivets FoU.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Foreløpige tall publiseres anslagsvis 10 måneder etter statistikkårets utløp og omfatter et begrenset sett indikatorer fordelt på hovednæring og størrelsesgruppe.

Endelige tall med alle indikatorer og tall også på detaljert næring publiseres 14 måneder etter statistikkårets utløp. Samtidig oppdateres data som også ble frigitt som en del av foreløpige tall.

Det er vanligvis liten endring i hovedtallene fra foreløpig til endelig publisering. Både foreløpige og endelige tall bygger på innrapporterte oppgaver. Endringer av betydning mellom foreløpige og endelige tall vil bli omtalt i statistikkfrigivingene.