Blant partiene som ble representert på Stortinget etter valget i 2017, er det flere kvinner enn menn blant kandidatene i fem partier. Kvinneandelen fordeler seg slik:
- Rødt: 56 prosent
- Sosialistisk venstreparti: 53 prosent
- Miljøpartiet de Grønne: 53 prosent.
- Venstre: 52 prosent.
- Arbeiderpartiet: 50 prosent.
- Kristelig Folkeparti: 50 prosent.
- Senterpartiet: 48 prosent.
- Høyre: 48 prosent.
- Fremskrittspartiet: 35 prosent.
- «Andre partier eller lister»: 31 prosent.
I gruppen «Andre partier eller lister» er kvinneandelen nede i 31 prosent. Denne gruppen er relativt stor og trekker dermed kvinneandelen ned når vi ser på alle kandidatene.
Det er til sammen 25 partier og lister som stiller til valg i år. 16 av dem stiller lister i alle de 19 valgdistriktene. Valgdistriktene tilsvarer fylkene før regionsreformen i 2020.
I tillegg til de ni partiene på Stortinget, stiller også Alliansen – alternativ for Norge, Demokratene, Helsepartiet, Industri- og Næringspartiet, Liberalistene og Partiet De Kristne og Partiet Sentrum lister i alle valgdistriktene.
4 104 forskjellige personer
Man kan stille på liste i flere valgdistrikter. 3 626 stiller i ett valgdistrikt, 349 stiller i to, mens 129 stiller i tre eller flere valgdistrikter.
Valgloven inneholder bestemmelser om hvordan en skal forholde seg dersom noen er blitt valgt til representant fra flere valgdistrikt. Vedkommende kan selv velge hvilket valgdistrikt han/hun vil representere, ved å avgi en skriftlig erklæring innen tre dager etter å ha mottatt underretning fra fylkesvalgstyrene. Avgis ikke slik erklæring, anses valget mottatt i det valgdistriktet der vedkommende er stemmeberettiget. Hvis vedkommende ikke er stemmeberettiget i noen av de aktuelle valgdistriktene, anses vedkommende valgt fra det valgdistriktet som kommer først i alfabetet.
De fleste er mellom 45 og 66 år
49 prosent av alle kandidatene er mellom 45 og 66 år. Det er omtrent på samme nivå som de siste stortingsvalgene. 7 prosent er under 25 år, 31 prosent er mellom 25 og 44 år mens, 13 prosent er over 67 år.
For de ni partiene som ble representert på Stortinget i perioden 2017-2021 er aldersfordelingen litt «yngre». 45 prosent er mellom 45 og 66 år, 10 prosent er under 25 år, 38 prosent er mellom 25 og 44 år, mens 7 er over 67 år.
Flere kvinner…
Blant listekandidatene, til stortingspartiene (2017-2021), var kvinneandelen 46 prosent i 2005, ved de to siste valgene var den 49 prosent. Fortsatt er menn mellom 45 og 66 år den største gruppen, men den har falt med omtrent 5 prosentpoeng siden 2005. Blant menn over 67 ser vi den største økningen fra 2005, fra litt under 2 prosent til litt over 4 prosent.
… men færrest kvinner over 67 år
Kvinner over 67 år utgjør om lag 11 prosent av befolkningen over 18 år, men blant stortingspartienes kandidater utgjør de bare om lag 2 prosent. Det er også færre menn over 67 år blant stortingspartienes listekandidater, sammenliknet med fordelingen i befolkningen. Blant de andre aldersgruppene er kvinneandelen høyere blant listekandidatene (blant stortingspartienes lister)
Ved stortingsvalg skal listeforslaget være utfylt i rekkefølge med navnet på så mange kandidater som det skal velges representanter til Stortinget fra distriktet. Forslaget kan i tillegg inneholde inntil seks andre navn. Dette innebærer at det for mange partier står oppført flere kandidater enn det som kan velges inn. I realiteten kan heller ingen partier regne med å få valgt inn hele listen fra valgdistriktet. Hvis vi kun ser på personene som står på den øverste tredjedelen av stortingspartienes lister blir bildet da annerledes?
Vi ser samlet sett at andelen kvinner så vidt går forbi andelen menn, 52 prosent kvinner mot 48 prosent menn. For øvrig blir alders- og kjønnsfordelingen ganske lik det bildet vi ser i figur 1.