Historisk lav valgdeltakelse blant innvandrerne
Det har aldri tidligere blitt målt så lav deltakelse blant innvandrerne i noe valg i Norge. Valgdeltakelsen gikk generelt ned i 2023 sammenliknet med 2019, nedgangen er langt mer markert for dem med innvandrerbakgrunn. Ved det siste lokalvalget var valgdeltakelsen blant øvrige norske velgere 69 prosent, den var 38 prosent blant innvandrere som er blitt norske statsborgere, 36 prosent blant norskfødte med to innvandrerforeldre og 25 prosent blant utenlandske statsborgere. Valgdeltakelsen har alltid vært lavere blant innvandrere sammenliknet med den øvrige befolkning, men forskjellene har økt. Forskjellene i valgdeltakelsen mellom dem med og uten innvandrerbakgrunn gjelder uavhengig av bakgrunnsvariabler det er relevant å ta høyde for. Tar vi hensyn til utdanningsnivå, alder og kjønn, blir forskjellene noe mindre, men de forsvinner ikke.
Størst nedgang blant innvandrere fra Afrika og Asia
Samlet sett gikk valgdeltakelsen ned med 2,3 prosentpoeng fra 2019. Blant norske borgere som er norskfødt med to norskfødte foreldre var nedgangen kun på 0,6 prosentpoeng. Blant innvandrerne, norske borgere, var nedgangen på 8 prosentpoeng, og omtrent lik for kvinner og menn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var nedgangen på hele 11 prosentpoeng. Mens nedgangen for utenlandske borgere var på 4 prosentpoeng. Nedgangen er størst for innvandrere fra Afrika og Asia. For innvandrerne fra Afrika som er blitt norske borgere er nedgangen på 14 prosentpoeng. For dem fra Asia er den 10 prosentpoeng. Blant utenlandske statsborgere fra Afrika er nedgangen på 11 prosentpoeng. For borgere fra asiatiske land er nedgangen på 9 prosentpoeng.
3,3 prosent av representantene er innvandrere eller er barn av innvandrere
I 2019 var det 281 representanter med innvandrerkategoriene ‘innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre’. Det utgjorde 3,0 prosent. I 2023 ser vi en beskjeden økning til 301 representerer med denne bakgrunnen, som betyr at andelen nå er på 3,3 prosent. Til sammenlikning var andelen i 2007, 2 prosent. Andelen kandidater har økt fra 3 prosent i 2007 til 6 prosent i 2023. Økningen i andelen stemmeberettigede i gruppen ‘innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre’ stiger raskere enn andelen med innvandrerbakgrunn på listene og ikke minst andelen med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer. Siden valgdeltakelsen, i denne gruppen, sank relativt mer enn dem uten innvandrerbakgrunn ser vi for første gang en beskjeden nedgang i andelen opptalte stemmer fra denne gruppen.
18 prosent var innvandrere eller barn av innvandrere i 2023
9 prosent av alle stemmeberettigede i lokalvalget 2023 var utenlandske statsborgere, 8 prosent var innvandrere med norske statsborgskap, og 1 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre. To ting har påvirket andelen utenlandske statsborgere siden forrige kommunevalg. For det første reduserte koronapandemien nettoinnvandring til Norge, utenlandske statsborgere som kom etter september 2020 kan ikke ha vært bosatt i landet lenge nok til å ha stemmerett. For det andre ble det fra og med 1. januar 2020 tillatt med dobbelt statsborgerskap i Norge. Det betyr at personer bosatt i Norge kunne søke norsk statsborgerskap uten å måtte gi avkall på andre statsborgerskap. Dette førte til at andelen stemmeberettigede med utenlandsk statsborgerskap gikk noe ned i forhold til tidligere valg. Det var dermed en nedgang på 0,4 prosentpoeng av stemmeberettigede utenlandske statsborgere av de stemmeberettigede utenlandske statsborgere siden 2019 valget.
Hoveddelen av arbeidet er finansiert av Integreringsavdelingen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.