Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.

Denne artikkelen studerer hvordan oljeprissjokk påvirker norsk økonomi, med særlig vekt på virkninger fra ressurssektoren til fastlandsøkonomien. Vi begynner med å estimere en strukturell VAR-modell for å identifisere de empiriske effektene av oljeprissjokk på norsk økonomi. Med fokus på oljeprisfallet mellom 2014 og 2016, viser VAR-analysen at oljeprissjokk har betydelige og vedvarende effekter på fastlandsøkonomien der aktiviteten reagerer gradvis over tid.

Deretter utvikler og estimerer vi en Bayesiansk DSGE-modell for en liten åpen økonomi med en ressurssektor som er knyttet til fastlandsøkonomien gjennom etterspørsel etter innsatsvarer og investeringsvarer. Den estimerte modellen replikerer i stor grad de empiriske responsene fra VARanalysen. En sentral mekanisme i modellen er den trege tilpasningen i oljeinvesteringene som gir opphav til en gradvis respons i aktiviteten i fastlandsøkonomien etter et oljeprissjokk. Etterspørselen etter innsatsvarer reagerer derimot mer umiddelbart og bidrar primært til kortsiktige svingninger. Historiske sjokkdekomponeringer gjort med både den strukturelle VAR-modellen og DSGE-modellen indikerer at oljeprisbevegelser bidro betydelig til nedgangen i norsk økonomi i perioden 2014--2016.

DSGE-modellen utvides også med et COVID-19-spesifikt sjokk som vi kaller «tvungen sparing». Sjokket fanger opp de ekstraordinære svingningene i økonomisk aktivitet under pandemien uten en detaljert modell for smittespredning og ledsagende atferdsresponser. Den estimerte modellen antyder at selv om pandemispesifikke sjokk var den viktigste drivkraften bak nedgangen i perioden 2020--2022, bidro også fallet i oljeprisen vesentlig til nedgangen i fastlandsøkonomien. Resultatene indikerer dermed at etablerte transmisjonsmekanismer knyttet til råvarepriser forble kvantitativt viktige også under de ekstraordinære forholdene under pandemien.