Nedgangen fra 2024 til 2025 var størst blant deltakere fra Ukraina, med 8 200 av en total nedgang på 9 500. Likevel utgjorde denne gruppen fortsatt 64 prosent av deltakerne i 2025. Reduksjonen gjaldt hovedsakelig personer som ble bosatt i 2023 og 2024, og skyldes at langt flere avsluttet introduksjonsprogrammet enn det kom nye deltakere til i 2025. Etter de store ankomstene i 2022 og 2023 har det kommet færre flyktninger til Norge, og dermed har også færre startet i introduksjonsprogrammet.
Figuren viser at deltakere fra Ukraina fortsatt var den klart største gruppen i introduksjonsprogrammet i 2025, med nær 16 000 personer. Deltakere fra Syria utgjorde den nest største gruppen, med vel 4 000 personer, om lag samme nivå som i 2024.
I 2025 deltok nær 14 000 kvinner og vel 11 000 menn i introduksjonsprogrammet. Blant kvinnelige deltakere var det en nedgang på 29 prosent (5 600 personer) fra 2024, mens antallet mannlige deltakere gikk ned med 26 prosent (3 900 personer). Som følge av dette gikk kvinneandelen blant deltakerne samlet sett noe ned fra 2024 til 2025, fra 56 til 55 prosent.
Personer i aldersgruppene 26–35 år og 36–45 år utgjorde de to største gruppene i 2025, begge med 31 prosent av deltakerne.
Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til integreringsloven (lov av 6. november 2020 nr. 127). Denne loven tredde i kraft i 2021, som erstatning for den gamle introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80). Formålet med loven er «å integrere utlendinger i det norske samfunnet gjennom å legge til rette for at de får gode norskkunnskaper og kunnskap om norsk samfunnsliv. Et tilleggsformål er å bidra til at innvandrere blir økonomisk selvstendige». Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet (integreringsloven, 2020, §1). Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltagelse i introduksjonsordning skal treffes. Store bevilgninger gis til kommunene for gjennomføring av programmet, og undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap står sentralt. Sammen med arbeidspraksis og andre tiltak skal dette føre til rask overgang til arbeid eller utdanning for deltakerne, og siden 2010 har det vært en politisk målsetting at minst 70 prosent av deltakerne skal være i arbeid eller utdanning året etter avsluttet program. En av de viktigste endringene fra introduksjonsloven til integreringsloven er differensiering av programtid og oppnådd sluttmål i norsk. Det er ikke lenger et krav om å fullføre et visst antall timer med opplæring i norsk, men at den enkelte skal oppnå et individuelt bestemt nivå i norsk. Varigheten på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap blir mer differensiert avhengig av den enkeltes utdanningsbakgrunn (IMDi, 2021). Den nye integreringsloven omfatter personer som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2021, samt personer som har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021, men som så har kommet til Norge etter 1. januar 2021. For personer som er i gang med introduksjonsprogrammet, eller har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021, gjelder fortsatt introduksjonsloven fra 2003.
Statistikken følger også tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet ett til fem år etter avsluttet program basert på registerdata om arbeid og utdanning samt andre kilder.