Rapporten følger personer som avsluttet Jobbsjansen i perioden 2020–2023, og beskriver deres demografiske kjennetegn, utdanningsbakgrunn, tilknytning til arbeidsmarkedet og inntektsforhold. Resultatene sammenlignes med innvandrerkvinner og kvinner i den øvrige befolkningen i alderen 25–55 år.
Om lag åtte av ti deltakere hadde kommet til Norge gjennom familieinnvandring. Utdanningsnivået var samlet sett lavere enn i sammenligningsgruppene. Mer enn én av tre hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mens fire av ti hadde universitets- eller høgskoleutdanning.
Sysselsettingsandelen var høyest i de to tidligste avgangskohortene, som hadde hatt lengst tid til å etablere seg på arbeidsmarkedet etter programslutt. Blant dem som avsluttet Jobbsjansen i 2020 og 2021, var henholdsvis 70 og 72 prosent sysselsatt i 2024. Sysselsettingen varierte etter blant annet landbakgrunn, utdanningsnivå og bostedsfylke, mens det ikke var noen entydig sammenheng mellom lengre botid og høyere sysselsetting. I flere fylker var sysselsettingsandelen blant tidligere deltakere på nivå med eller høyere enn blant innvandrerkvinner. I alle fylker var den imidlertid lavere enn blant kvinner i den øvrige befolkningen.
Blant de sysselsatte tidligere deltakerne i Jobbsjansen arbeidet flertallet i salgs- og serviceyrker eller som renholdere og hjelpearbeidere, mens langt færre var ansatt i lederyrker, akademiske yrker og høgskoleyrker. Fire av ti sysselsatte deltakere arbeidet heltid i 2024, en klart lavere andel enn i begge sammenligningsgruppene.
Inntektsutviklingen fulgte i stor grad utviklingen i arbeidsmarkedstilknytningen. Median yrkesinntekt økte i avslutningsåret og i årene etter programslutt for alle avgangskohortene. Andelen med yrkesinntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp økte også, i tillegg til at andelen som ikke hadde yrkesinntekt gikk ned. For de som avsluttet Jobbsjansen i 2020 og 2021 var andelen med yrkesinntekt over 2 G i 2024 nær nivået blant alle innvandrerkvinner i alderen 25-55 år.
Deltakernes egen yrkesinntekt fikk også større betydning for husholdningenes samlede økonomi etter avsluttet Jobbsjansen. Tre år før programslutt utgjorde den 6 prosent av husholdningens samlede inntekt, mot 17 prosent i avslutningsåret og 29 prosent fire år etter programslutt. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet økte i avslutningsåret og etter programslutt, men var i 2024 likevel lavere blant tidligere deltakere enn blant kvinner i den øvrige befolkningen og innvandrerkvinner mellom 25 og 55 år. Inntektsnivået varierte etter både husholdningstype og landbakgrunn.
Rapporten viser at mange tidligere deltakere i Jobbsjansen fikk sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet etter programslutt. Flere fikk inntekt fra arbeid, og deltakernes egen yrkesinntekt fikk større betydning for husholdningenes økonomi. Samtidig arbeidet mange deltid eller i yrker med relativt lave formelle kompetansekrav, og inntektsnivået var lavere enn blant innvandrerkvinner generelt og kvinner i den øvrige befolkningen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporten.