14842_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/stsjoinne/aar
14842
Offshore sørget for vekst i sjøfart
statistikk
2008-05-14T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
stsjoinne, Sjøfart, strukturstatistikk, kysttrafikk, kystruter, innenriks sjøfart, utenriks sjøfart, elvetransport, innsjøtransport, godstransport, passasjertransport, slepebåter, bedrifter, foretak, omsetning, sysselsetting, investeringerSjøtransport, Transport og reiseliv
false

Sjøfart, strukturstatistikk2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Offshore sørget for vekst i sjøfart

1 685 bedrifter innenfor sjø- og kysttransport sto i 2006 for en verdiskaping på 35,1 milliarder kroner og sysselsatte 23 754 personer. Av dette utgjorde utenriks sjøfart 56 prosent av verdiskapingen og 41 prosent av sysselsettingen.

I 20041 representerte utenriks sjøfart 68 prosent av den totale verdiskapingen2 innenfor sjø- og kysttrafikk, mens slepebåter og forsyningsskip sto for 18 prosent. I 2006 var andelene på henholdsvis 56 og 30 prosent. Verdiskapingen falt i utenriks sjøfart med 0,8 milliarder kroner fra 2005 til 2006, mens det for slep og forsyning var en oppgang på 3,4 milliarder i samme periode.

Sjøtransport. Bearbeidingsverdi, etter utvalgt næringsundergruppe. Bedrifter. 2003-2006. Millioner kroner

Sjøtransport. Driftsmargin, etter næringsundergruppe. Bedrifter. 2003-2006. Prosent

Økt verdiskaping også for transport langs kysten

Næringene innenriks godstransport, innenlandske kystruter og kysttrafikk i Norge ellers opplevde også en sterk økning i verdiskaping fra 2005 til 2006. For innenriks godstransport og innenlandske kystruter kom dette etter to år med nedgang. For kysttrafikk sett under ett gikk verdiskapingen opp med 17,6 prosent, fra 4,0 milliarder kroner i 2005 til 4,7 milliarder kroner i 2006. Innenlandske kystruter er den største næringen blant disse tre, med 77,1 prosent av verdiskapingen langs kysten i 2006. Det er også her vi finner den kraftigste økningen i verdiskaping, med en oppgang på 558 millioner kroner mellom 2005 og 2006. Innenriks godstranport økte i samme tidsrommet sin verdiskaping med 91 millioner kroner, etter en reduksjon på 8,0 prosent fra 2003 til 2005.

Møre- og Romsdal på offensiven

Den fylkesvis fordelingen av verdiskapingen innenfor sjø- og kysttransport for 2006 har Oslo på topp med 27 prosent, etterfulgt av Hordaland med 24 prosent, Rogaland med 16 prosent og Møre og Romsdal med 14 prosent. Møre og Romsdal var på fjerdeplass også i 2004, men skiller seg klart ut med en gjennomsnittlig økning i bearbeidingsverdi på 1,1 milliarder kroner per år frem til 2006. Møre og Romsdals andel av den totale verdiskapingen i 2004 var på 9 prosent.

Drømmemarginer i offshore

Slepebåter og forsyningsskip kan vise til rekordhøye driftsmarginer i 2006. Mens sjø- og kysttrafikk samlet hadde en driftsmargin på 12,9 prosent, kunne slep og forsyning vise til 34,4 prosent. Utenriks sjøfart så sin driftsmargin falle fra 11,9 prosent i 2005 til 9,6 i 2006. Driftsmarginene i innenriks godstransport og innenlandske kystruter gjenspeiler den økte verdiskapingen. Innenriks godstransport økte sin driftsmargin fra 9,7 prosent i 2005 til 12,4 i 2006, og innenlandske kystruter fra -1,4 prosent til 3,4 de samme årene.

Investeringer

De største investeringene skjedde innenfor utenriks sjøfart. Her lå bruttoinvesteringene på 12,3 milliarder kroner, mens det innenfor slepebåter og forsyningsskip ble investert for 4,2 milliarder kroner i 2006.

Foretakstall

Strukturstatistikk publiseres med både bedrifter og foretak som statistisk enhet. Årsaken er at foretak som er registrert med hovedaktivitet i en næring, gjerne kan ha bedrifter med virksomhet i andre næringer. Dette er nærmere beskrevet i "Om statistikken".

Næringsplasseringer

I løpet av 2007 har det pågått et arbeid med å omkode alle enheter i Statistisk sentralbyrås (SSB) Bedrifts- og foretaksregister til ny Standard for næringsgruppering (SN2007). Omkodingsarbeidet har avdekket at enkelte foretak og bedrifter har hatt feil næringskode. I slike tilfeller har næringskoden etter dagens standard (SN2002) blitt korrigert. Dette medfører at tallene for enkelte næringer på det mest detaljerte næringsnivået ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. For sjøtransport har dette hatt liten effekt.


12004 var det første året der man i næringsplasseringen skilte transport i utenlandske farvann fra slep- og forsyningstjenester i utenlandske farvann. Fra og med 2004 så ble alle offshoreforetak lagt til slepebåter og forsyningsskip og opptrer dermed ikke under næringsundergruppen utenriks sjøfart.

2Målt i bearbeidingsverdi.

Tabeller: