Både næringslivet og private patentsøkere opplever mer behov for å søke om patentbeskyttelse. Norske foretak sendte 29 prosent flere søknader og stå for 65 prosent av den norske søknadsmassen. Private personer søker i mindre omfang. I 2025 sendte denne gruppen dobbel så mange søknader om patent. Patentstyret tror årsaken til oppsvinget er at flere privatsøkere og små bedrifter nå bruker kunstig intelligens (KI), blant annet språkmodeller, til å skrive patentsøknader. «KI-verktøy har vært tilgjengelige for rådgivningsfirmaer i flere år, men det nye er at mange privatsøkere bruker KI direkte i søknadsskrivingen. Foreløpige tall tyder på at vi ser samme utvikling i nabolandene våre». Se nye tall fra statistikken Patenter, design og varemerker.
Foretakene som skiller seg ut i antall patentsøknader hører til bransjer som Teknisk konsulentvirksomhet og forskning og utvikling, blant andre.
Samlebetegnelse på rettigheter knyttet til patent, design og varemerke blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Dette gjelder spesielt Beskytter en konkret løsning på, et teknisk problem. Det gis patent på oppfinnelser som utgjør en praktisk løsning på et problem. Løsningen må være av teknisk art og være reproduserbar. Det kan ikke gis patent på en idé uten at søkeren forklarer hvordan den kan gjennomføres i praksis. Fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan patenteres, som f. eks. blodanalyse, datateknologi og glidelåser. Det er likevel en rekke Et viktig forbehold er at patentering varierer mye mellom bransjer. I en del bransjer/næringer er patentering sjelden/ikke-eksisterende, men kan likevel ha betydelig innovasjonsaktivitet. Det fins også andre uformelle metoder for beskyttelse (hemmelighold; være først ute mv.) I tillegg kan patentering hindre andre aktører å bruke oppfinnelsen og dermed virke hemmende på innovasjonsaktivitet knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.
Statistikken viser antall årlige søknader til Patentstyret i Norge om vern for immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker og design, fra norske og utenlandske søkere. Tallene sier ikke noe om søknadene sendt av norske søkere til internasjonale patentkontorer. Statistikken sier derfor ikke noe om det totale antallet søknader fra norske foretak og privatpersoner.
Høyere antall søknader om varemerke vern
Immaterielle rettigheter omfatter både patenter, varemerker og design rettigheter. Varemerkesøknader er den mest søkte immaterielle beskyttelsen i Norge, både blant norske- og utenlandske søkere. Prosessen er mye raskere enn patentering og i de fleste tilfeller mindre komplisert.
I 2025 var det mange norske søknader om varemerke som fant vei til Patentstyret, veksten var på 25,9 prosent. Mesteparten av veksten kom fra norske foretak, disse sendte 15,7 prosent flere søknader.
Til sammen fikk Patentstyret 15 526 varemerkesøknader i 2025, det var 5,4 prosent flere enn året før. Dette inkluderer søknader tilsendt av både norske og utenlandske søkere til sammen. Men de aller fleste søkere om varemerkebeskyttelse i Norge er utenlandske. De søker direkte til Patentstyret eller ved å peke på Norge som et av flere land der de ønsker å søke varemerkebeskyttelse gjennom ordningen Madridprotokollen Er en internasjonal avtale som gjør det enklere og billigere å søke internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig. Dekker 129 land. Gruppen som bruker denne protokollen sto for 58 prosent av hele søknadsinngang.
Flere norske søker om designbeskyttelse
Patentstyret mottok til sammen 1 394 søknader om designbeskyttelse i 2025, dette var 8 prosent flere enn året før og markerer et nytt antall rekord. Både norske og utenlandske søkere sto bak økningen.
Norske søkere leverte nær 29 prosent flere direkte søknader sammenliknet med 2024. Fra norske foretak kom det 31 prosent flere søknader om designvern i 2025.
Utenlandske aktorer søker gjennom den Internasjonale systemet, Er en internasjonal ordning som gjør at en søknad kan få vern for designet sitt i de landene som er medlem av ordningen. Dekker 90 land. Av alle designsøknader, var det 68 prosent som kom via denne ordningen.
