Til sammen fikk Patentstyret 5 prosent færre søknader om designbeskyttelse, 7,7 prosent færre søknader om varemerke, mens antall patentsøknader falt med 9 prosent i 2024, viser nye tall fra statistikken Patenter, design og varemerker.

Samlebetegnelse på rettigheter knyttet til patent, design og varemerke blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Dette gjelder spesielt Beskytter en konkret løsning på, et teknisk problem. Det gis patent på oppfinnelser som utgjør en praktisk løsning på et problem. Løsningen må være av teknisk art og være reproduserbar. Det kan ikke gis patent på en idé uten at søkeren forklarer hvordan den kan gjennomføres i praksis. Fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan patenteres, som f. eks. blodanalyse, datateknologi og glidelåser. Det er likevel en rekke Et viktig forbehold er at patentering varierer mye mellom bransjer. I en del bransjer/næringer er patentering sjelden/ikke-eksisterende, men kan likevel ha betydelig innovasjonsaktivitet. Det fins også andre uformelle metoder for beskyttelse (hemmelighold; være først ute mv.) I tillegg kan patentering hindre andre aktører å bruke oppfinnelsen og dermed virke hemmende på innovasjonsaktivitet knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.

Statistikken viser antall årlige søknader til Patentstyret i Norge om vern for immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker og design, fra norske og utenlandske søkere. Tallene sier ikke noe om søknadene sendt av norske søkere til internasjonale patentkontorer.

Statistikken sier derfor ikke noe om det totale antallet søknader fra norske foretak og privatpersoner.

Færre søknader om varemerke

Varemerkesøknader er den mest søkte immaterielle beskyttelsen i Norge, både blant norske- og utenlandske søkere. Prosessen er mye raskere enn patentering og i de fleste tilfeller mindre komplisert.

Totalt mottok Patentstyret 14 735 varemerkesøknader i 2024, dette var 7,7 prosent færre enn i 2023. Dette inkluderer søknader tilsendt av både norske og utenlandske søkere til sammen.

Norske søkere sendte inn 3 136 varemerkesøknader i 2024, det var 5 prosent lavere enn i 2023. Nærmere innsyn i tallene viser at norske foretak sendte 2,6 prosent færre søknader om varemerke i 2024. Disse foretakene sto bak 89 prosent av alle søknadene om varemerke sendt av norske søkere til Patentstyret i perioden.

Vi ser også en betydelig reduksjon på 10,5 prosent i antall søknader fra utenlandske søkere som søker gjennom den internasjonale avtalen Er en internasjonal avtale som gjør det enklere og billigere å søke internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig. Dekker 129 land.

Mindre pågang blant patentsøkere i 2024

Patentstyret fikk til sammen 1 271 patentsøknader i 2024. Dette var 9 prosent færre enn året før og føyer seg inn i en nedadgående trend blant både norske og utenlandske patentsøkere. Til sammenligning var den totale søknadsinngangen på toppen i 2017, med 2 063 patentsøknader.

Et lengre tilbakeblikk, tilbake til 2014 viser et mer blandet bilde. Mens antall patentsøknader fra norske søkere faller med 33 prosent fra 2014 til 2024, øker antall patentsøknadene fra utenlandske aktører med 10 prosent i samme tidsrom.

Når det gjelder norske søkere i 2024, sendte disse til sammen 706 patentsøknader. Av disse kom 80 prosent fra foretak. Foretakene i næringslivet viste noe lavere pågang og sendte 19 prosent færre søknader i 2024.

Også nedgang for søknader om designbeskyttelse

Til sammen fikk Patentstyret 1 291 søknader om designbeskyttelse i 2024, dette var 5,4 prosent lavere antall søknader enn året før. Mindre aktivitet registreres fra både norske og utenlandske søkere.

Norske søkere sendte 17 prosent færre søknader, mens utenlandske som søkte gjennom den Internasjonale systemet, Er en internasjonal ordning som gjør at en søknad kan få vern for designet sitt i de landene som er medlem av ordningen. Dekker 90 land. var 4 prosent lavere enn 2023.

Mottatte antall søknader om designvern toppet seg i 2023 med 1365 søknader og er med dette det høyeste antall siden 2002. Av alle disse designsøknadene var det 86 prosent sendt inn av utenlandske aktører som ville verne om sine design i Norge.