SSB har den siste tiden fått mange spørsmål om hva et Discussion Paper er. Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.
I tillegg har innvandrere fra land utenfor EU/EØS bare rett til kontantstøtte hvis de har minst fem års botid i Norge. Før lovendringen hadde denne gruppen innvandrere en høy andel mottakere av kontantstøtte. Hensikten med lovendringen, også kalt botidskrav, var «å gi innvandrerne sterkere insentiver til raskt å komme i arbeidsrettet aktivitet» (Innst. 368 L – 2016-2017, s. 8). Siden småbarnsforeldrene som omfattes av reformen kjennetegnes av lav sysselsetting, undersøker vi om lovendringen har ført til en vesentlig endring i inntektsgrunnlaget for de berørte familiene og muligens økt barnefattigdom. I tillegg undersøker vi om lovendringen hadde noen uforutsette konsekvenser. Det kan tenkes at innvandrere som omfattes av reformen utsetter planlagte barnefødsler inntil de har bodd lenge nok i Norge til å oppfylle botidskravet når barnet fyller ett år. Vi undersøker derfor om kvinner som er berørt av reformen har fått færre barn etter at lovendringen ble innført.
I tråd med tidligere analyser, finner vi ingen økning i yrkesdeltakelse som følge av reformen blant familiene som er omfattet av botidskravet. Til tross for det finner vi heller ikke en markant økning i andelen lavinnteksthusholdninger eller husholdninger i laveste inntektskvartil. Det er imidlertid verdt å merke seg at berørte familier er sterk overrepresentert blant lavinntektshusholdningene. I tillegg tyder våre resultater på at innføringen av botidskravet ikke har påvirket fruktbarhetsatferden til de berørte kvinnene.