Teknologien i SSB

Hullkortmaskin i SSB

Allerede i 1894 ble den første Hollerith hullkortmaskinen («punch card machine» på engelsk) levert til Det statistiske Centralbureau (SSB), men det var først med folketellingen i 1900 at den nye teknologien virkelig ble tatt i bruk. Ved tellingen ble alle data om en person slått inn (punchet) som hull på et kort. Det gjaldt for eksempel opplysninger om kjønn, alder og yrke. Så la man kortet inn i hullkortmaskinen og presset øvre del ned slik at det gjennom hullene i kortet ble kontakt med strømførende nåler i nedre del. Strømmen gikk til en tellemaskin med visere. Dataene kunne så leses av og telles opp i riktig telleverk. Metoden ble kalt den elektriske metode. 

Det ble brukt 21 punchemaskiner og tre tellemaskiner. Hver maskin ble betjent av tre damer, som arbeidet skift på fire timer. Gjennomsnittlig ble det behandlet ca. 700 kort i timen. Hullkort med data om menn og kvinner ble kjørt på hver sin maskin. 

Se også publikasjonen Den elektriske metoden kommer til Norge (PDF) av Erik Aurbakken og bilde og beskrivelse av en hullkortmaskin (digitaltmuseum.no).

Bull sorteringsmaskiner

Frem til 1924 brukte SSB bare Hollerith-maskiner i statistisk arbeid.

Da anskaffet de en norskprodusert hullkortmaskin, en av Bulls sorteringsmaskiner. I mellomkrigsårene og særlig etter krigen etablerte SSB en omfattende bruk av hullkort og spesialiserte hullkortmaskiner for maskinell lagring og bearbeiding av statistiske data.

Hullkortene ble lagret i esker på inntil 2000 kort. Hullkortarkivet krevde stor plass, og for operatørene var det manuelle arbeidet tungt. For eksempel veide alle hullkortene  som ble brukt til å lagre data om folketellingen i 1960 omlag 8 tonn!

For å sortere en datafil med hullkort etter fødselsnummer, måtte hele hullkortbunken kjøres 11 ganger gjennom en sorteringsmaskin.

IBM 101 Statistical Machine

I samarbeid med US Bureau of Census utviklet IBM en hullkortmaskin
til folketellingene i 1950 som kunne sortere, gruppere, telle, summere og skrive ut tabeller. På mange måter var dette en direkte videreutvikling av Hollerith maskinen fra 1890.

SSB anskaffet IBM 101 til bearbeidingen av 1950-folketellingen, og hadde etterhvert to slike maskiner i bruk til inn på 1960 tallet.

Maskinene kunne håndtere en lesehastighet på 450 hullkort i minuttet.

Veggtavlen til IBM 101

IBM 101 kunne telle inntil 60 ulike grupperinger samtidig, etter ganske kompliserte definisjoner som ble «programmert» av brukeren ved å koble et kontrollpanel i form av et pluggbord. Opptellingene var tilpasset ulike statistikker, og pluggbordet kunne skiftes ut for å spare «programmeringstid».

SSB har tatt vare på en veggtavle som ble brukt for å planlegge «programmeringen» av pluggbordet.

På leting etter "universalmaskinen"

Allerede i 1951 begynte SSB å følge utviklingen av store regnemaskiner, spesielt i England og USA. US Bureau of Census tok i bruk den en første kommersielle datamaskinen (Univac II) i 1954. Thor Aastorp fra SSBs hullkortanlegg ble sendt til USA for å studere maskinen. 

Sommeren 1956 hadde SSB samlet inn og systematisert vurderingene av 23 ulike maskiner. Særlig maskinene fra 5 ulike leverandører var interessante: Ferranti og English Electric (UK), Remington Rand og IBM (USA), samt BULL (Frankrike).

For å kunne dekke innkjøpskostnadene måtte SSB gjøre vurderinger av eget bearbeidingsbehov, og mulige innsparinger sammenliknet med hele hullkortbearbeidingen som pågikk. Anslagene viste behov for 4 nye programmere, mens man kunne spare inn 97 stillinger på lavere nivå. Kostnadene var likevel så høye at SSB måtte samarbeide med Norsk Regnesentral om anskaffelse. Høsten 1957 samler SSB og NR seg om å anskaffe Deuce fra English Electric.

Arbeidshesten IBM 1401 ble anskaffet

Anskaffelse av IBM 1401 allerede i 1961 dempet noe av ulempene med Deuce for SSB, spesielt siden denne maskinen hadde linjeskriver for utskrift og fra 1962 fikk 4 magnetbåndstasjoner for lagring av data. Maskinen hadde 4000 tegn (byte) hurtigminne.

SSBs første standardprogram for tabulering ble laget til denne maskinen. Det var en programgenerator, som utfra enkle parametere genererte et nytt program som «la seg over» selve generatorprogrammet for videre eksekvering. Slik utnyttet man maskiner med ekstreme minnebegrensninger.

Selv med kombinasjonen av Deuce og IBM 1401 måtte SSB likevel leie kapasitet utenfor SSB for å dekke behovene sine frem til anskaffelsen av IBM 360/40 i 1966/67.

IBM 1401 var i likevel bruk helt til 1974, men ble mot slutten mest benyttet til styring av utskrift og konvertering fra hullkort til magnetbånd.

Folketellingen i 1960 la grunnlaget for et landsdekkende sentralt personregister over alle som bor i Norge fra 1. oktober 1964. Personregisteret (nå Folkeregisteret) er ansvarlig for tildeling av fødselsnummer til hver enkelt person i landet, og har fortløpende etter 1964 tildelt fødselsnummer til alle bosatte. I 1984 ble personregisteret lagt om til en database, og åpnet for oppslag for både interne og eksterne autoriserte brukere.

Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde ansvaret for registeret fram til 1991, da det ble overtatt av Skattedirektoratet. Folkeregisteret er fortsatt den viktigste kilden til den registerbaserte befolkningsstatistikken som SSB publiserer.

Etter innføringen av fødselsnummer vant begrepet «det arkivstatistiske system» innpass i SSB, se egen oversikt over utviklingen av teknologi og metoder.

Se også en artikkel om fødselsnummeret som 50-års jubilant.

SSBs første stormaskin

I 1967 fikk SSB sin første reelle universalmaskin i form av IBM 360/40. Den erstattet alle oppgaver som Deuce, IBM 1401 og diverse hullkortmaskiner utførte i fellesskap. Med denne maskinen kom også det første standardiserte operativsystemet fra IBM.

I 1970 fikk den 2 Memorex diskstasjoner a 8 Mb (utskiftbare disker), og utvidet minnet til 128K over budsjettet til Folketellingen1970. IBM oppgraderte operativsystemet, slik at man for første gang kunne kjøre flere jobber i parallell.

På denne IBM-maskinen utviklet SSB en rekke standardprogrammer, som gjorde at fagstatistikerne selv kunne programmere bearbeidingen av statistikkene. Mange standardprogrammer ble delt med andre statistikkbyråer i Norden. SSB hadde et ledende digitalt fagmiljø både innenfor forvaltningen og i det nordiske samarbeidet.

Inn i Statens Driftssentral

Ved starten av 70-tallet regnet alle i SSB med anskaffelse av en ny IBM370 til erstatning for IBM360.

Samtidig ble Statens Driftssentral for Administrativ Databehandling (SDS) utredet for å tilby datakraft til offentlige oppgaver/-etater.

Det ble besluttet at SSBs databehandling fra 1972 skulle drives på EDB-anlegget til SDS. SSB var største bruker. 

SDS sin Honeywell Bull (HWB) maskin var bygget på en helt annen teknologi enn IBM. Store ressurser gikk derfor med til å konvertere eller utvikle på nytt alle program/systemer fra IBM.

SSBs bruk av Statens Driftssentral opphørte helt da SSB flyttet fra Skippergata 15 til Kongensgate 6 i 1994.

Bedriftsregisteret til database

På slutten av 70-tallet la SSB om bedriftsregisteret til database. Dette var først gangen SSB tok i bruk databaseteknologi som ga mulighet for direkte oppslag og endringer på den enkelte statistiske enhet (foretak/bedrift).

Nord10 maskiner fra Norsk Data

I tilknytning til Honeywell Bull- anlegget hos Statens Driftssentral anskaffet SSB datamaskiner fra Norsk Data.

NORD10 maskiner ble kjøpt i 1976, bl.a. i forbindelse med utflyttingen fra Oslo til Kongsvinger. De ble brukt som konsentrator (en terminal) mot Statens driftssentral i Oslo, men ikke brukt for å lage egne verktøy og programmer for statistikkproduksjon. Disse maskinene hadde egne skrivere (etter hvert også SSBs første laserskriver).

Flere NORD100 maskiner ble etter hvert installert, og bruken av maskinene ble mer omfattende og i retning av mer kontoroppgaver (skrivearbeid spesielt). Norsk Data utviklet sin fullskjerm editor til å bli det første tekstbehandlingsverktøyet som ble benyttet i SSB.

Mangelfull kapasitet skapte etter hvert lange svartider og vanskelige arbeidsforhold. Innføringen av PCer i SSB fra slutten på 80-tallet gjorde Norsk Data overflødig.

Tilbake til IBM

Med støtte i en rapport fra regnesentralen, og med egne tester av NORD100 muligheter, endte det med at SSB anskaffet en ny IBM4341 maskin, med 50 skjermterminaler for kontroll og koding i forbindelse med  folketellingen i 1980.

Folkeregister som database

I perioden 1983-1985 la SSB i samarbeid med Statens Driftssentral om Det Sentrale Personregister (Folkeregisteret) til databaseløsning.

Teknologien var såkalte nettverksdatabaser, hvor interne databasenøkler ble brukt for å finne frem til, og knytte sammen enheter (personer/husholdninger).

Eksterne autoriserte myndigheter (f.eks. Politiet) kunne nå gjøre oppslag rett i folkeregisteret.

Første PC tatt i bruk

SSB anskaffet sin første PC ca 1984, og tok i buk Sun/Sparc Unix-servere sent på 80-tallet). 

Innføring av PC'er i slutten av 80-tallet gjorde Norsk Data overflødig.

Midler fra folketellingen 1990 bidro til å etablere Banyan Vines lokalnett i SSB, og legge til rette for bred bruk av PC som klienter. Oracle  database-teknologi ble tatt i bruk for koding etc.

ssb.no på nett

Statistisk sentralbyrå (SSB) startet med formidling av statistikk på internett i februar 1995, som et av verdens første statistikkbyråer.

SSB var også blant de aller første offentlige virksomhetene i Norge på nettet. Dette skjedde uten utredninger og grundig planlegging. Planen var å starte i det små og så bygge kompetanse underveis.

ssb.no år 1996:

ssb.no år 2000:

ssb.no år 2012:

ssb.no år 2014:

ssb.no år 2026:

Starten på Linux plattform

I 1997 anskaffet SSB Digital Alpha servere, noe som ble starten på vår Linux plattform som vi fortsatt produserer statistikk på i dag.

SSB hadde anskaffet SAS (Statistical Analyses System) allerede i 1986. Fra slutten av 90-tallet ble SAS tatt i bruk i hele SSB for databearbeiding, statistikkproduksjon og analyse. 

Fra stormaskin til servere i nettverk

For å takle overgangen til år 2000 flyttet SSB alle statistikksystemer fra IBM stormaskin til servere i nettverk. Dette var en stor satsing som måtte gjennomføres som planlagt for å rekke tusenårsskiftet.

Problemet med overgangen til år 2000 var at mange datasystemer brukte to sifre for å representere årstall for å spare lagringsplass. Da år 2000 nærmet seg, var det derfor bekymring for at datamaskiner ville tolke "00" som 1900 i stedet for 2000, noe som kunne føre til feil i systemer som avhenger av datoer.

SSBs stormaskin ble stoppet for godt 31. desember 1999 etter over 40 års drift fra anskaffelsen av Deuce. SSB opplevde som de fleste andre ingen direkte problemer år 2000-skiftet. SSB hadde enda engang fullført et stort teknologiskifte som krevde omlegging av hele statistikkproduksjonen. 

XML-basert datainnsamlingsrutine for KOSTRA

KOSTRA er et nasjonalt informasjons- og rapporteringssystem der kommuner og fylkeskommuner rapporter til staten ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Formålet med KOSTRA (kommune-stat-rapportering) er å få et relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Tallene som rapporteres inn, gir grunnlag for statistikk som er tilgjengelig på ssb.no. KOSTRA startet som et prosjekt i SSB i 1995 og ble satt i ordinær drift i 2002. 

Å samordne og effektivisere rapporteringen fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, var sentralt i prosjektet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fra oppstarten og fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle kommuner var med i KOSTRA. En annen viktig forutsetning var at KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. Se Dokumentasjon av KOSTRA. 

Statistikkbanken etableres

Statistikkbanken er en database der tallene fra alle Statistisk sentralbyrås (SSBs) statistikker er lagret. Etableringen av den var en helt avgjørende milepæl i formidlingen av statistikk. I Statistikkbanken kan brukerne selv definere tabellene og sette sammen statistikken slik de selv har behov for. Statistikkbanken er spesielt nyttig for brukere som kjenner statistikken godt og som skal bruke den videre i egne bearbeidinger. Banken ble utviklet i samarbeid med  kolleger i Sverige og Danmark, som har tilsvarende tilbud for sin statistikk.

Siden 2013 er Statistikkbanken navet i statistikkpubliseringene på ssb.no. Tabeller og figurer på statistikksidene blir automatisk oppdatert med tall fra Statistikkbanken.

Statistikkbanken har siden 2013 også hatt åpne API-er (Application Programming Interface). Med et API kan en raskt hente ut og integrere SSBs data med sine egne systemer.

I 2018 tok Statistikkbanken i bruk grensesnittet PxWeb, som SSB nå videreutvikler i nært samarbeid med det svenske statistikkbyrået, SCB. PxWeb har et forbedret og universelt utformet grensesnitt på oppdatert teknisk plattform. Løsningene er tatt i bruk i en rekke av SSBs og de andre nordiske statistikkbyråenes samarbeidsland.

Omlegging og nye publiseringsverktøy for ssb.no

Et større prosjekt med omlegging av ssb.no ble lansert i 2013. 

Statistikkbanken ble etablert som kilde til tall for statistikkene. En egenprodusert tabellbygger ble tatt i bruk for å kunne vise endringer i tall, eller utvikling i tallene over tid med automatisk oppdatering på publiseringstidspunktet.

Et nytt statistikkregister samlet all informasjon om hver enkelt statistikk, og dette ble kilden til all fast informasjon om statistikken.

Det ble tatt i bruk et CMS fra Enonic for å håndtere alt redaksjonelt innhold på ssb.no. CMS'et ble integrert mot statistikkregisteret og statistikkbanken/tabellbygger for mest mulig gjenbruk av innhold.

Microdata.no etableres og skyløsninger påbegynnes

Microdata.no er en datadelingsplattform der brukere på en effektiv måte kan få tilgang til registerdata for utarbeiding av statistiske analyser og forskning. Plattformen er utviklet slik at brukerne kan få tilgang uten noen form for søknader. Dette er mulig fordi brukerne arbeider via metadata.

Registerdataene er usynlige, forlater ikke plattformen, og resultatene anonymiseres av innebygde personvernfilter. 

Microdata.no er et samarbeid mellom Sikt – Kunnskapsektorens tjenesteleverandør og Statistisk sentralbyrå (SSB) og er utviklet med støtte fra Norges forskningsråd. Plattformen har etter lanseringen i 2018 vært i kontinuerlig utvikling og forbedring. Et nytt analyseverktøy ble tatt i bruk i 2024.

Overgang til sky

I 2018 hadde SSB utredet bruk av skytjenester som ny infrastruktur for databehandling og statistikkproduksjon i SSB.

SSB startet et omfattende arbeid med å etablere skyplattform ved hjelp av Google Public Cloud, og bruk av åpen kildekode programvare i statistikkproduksjonen. SSB er igjen i forkant for å ta i bruk ny teknologi sammenliknet med mange andre lands statistikkprodusenter. Dette arbeidet pågår fortsatt.