Denne rapporten er den femte rapporten om kvaliteten i all offisiell statistikk i Norge.

Hovedfunn

Den viktigste informasjonskilden for denne rapporten er den årlige kvalitetsevalueringen som gjennomføres hos alle produsenter av offisiell statistikk. En selvvurdering for alle statistikker i nasjonalt program for offisiell statistikk 2024–2027 (SSB, 2024b), og informasjon fra oppfølgingsmøter med de ansvarlige for statistikkene, utgjør faktagrunnlaget fra evalueringen.

Resultatene fra kvalitetsevalueringen viser god etterlevelse av mange av kvalitetskravene i den norske statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk (SSB, 2017). Resultatene er på de fleste områder omtrent på samme nivå som i fjor. På enkelte områder er det forbedringer. Andelen statistikker som nå beskriver usikkerhet og mulige feilkilder på statistikkens hjemmeside har økt fra 75 til 90 prosent. SSB har delt sin mal og retningslinjer for den brukerrettede dokumentasjonen «Om statistikken» med de andre produsentene, og beskrivelse av feilkilder og usikkerhet er en del av denne malen. Mange av produsentene utenfor SSB arbeider med å forbedre sin brukerrettede dokumentasjon og tilpasse denne til malen. Flere vurderer også å ta i bruk PxWeb som formidlingsplattform, i tråd med anbefalingene fra fjorårets rapport.

På andre områder er det fortsatt behov for styrket bevissthet og etterlevelse. Det gjelder blant annet kvalitetskravet om statistisk konfidensialitet. Manglende bruk av anerkjente metoder og programvare for å sikre statistisk konfidensialitet innebærer risiko for enten for streng avsløringskontroll, som kan gå utover statistikkens relevans, eller for svak kontroll, som kan føre til avsløring av enkeltenheter i statistikkformidlingen.

Bruken av kvalitetsindikatorer, for å måle ulike aspekter av etterlevelsen av kvalitetskrav, er fortsatt lav. Bare 27 prosent oppgir at slike benyttes i vurderingen av produksjonsprosess og produktkvalitet, og det er samme nivå som tidligere år. Tiltak som å publisere et notat om anbefalte indikatorer og kurs har foreløpig ikke gitt synlig effekt. For SSB har overgangen til den nye skybaserte dataplattformen (Dapla) også skapt utfordringer, både på grunn av tidspress og umoden funksjonalitet for kvalitetsmålinger. Samtidig finnes det gode eksempler der indikatorer er tatt i bruk på en effektiv måte. Slike erfaringer bør deles bredere. Produsentene ser nytten av kvalitetsindikatorer, men både bevissthet og kompetanse varierer betydelig mellom miljøer. På sikt bør numeriske kvalitetsindikatorer utgjøre en større del av grunnlaget for kvalitetsrapporteringen, fordi de gir grunnlag for mer kontinuerlig, automatisert og presis oppfølging av kvaliteten.

Årets evaluering kartlegger hvordan overgangen til Dapla påvirker etterlevelsen av kvalitetskravene. Overgangen til Dapla innebærer en omfattende modernisering av statistikkproduksjonen i SSB, der målet er mer effektive prosesser, bedre gjenfinning av data og økt gjenbruk av kode. Omtrent en tredel av statistikkene er nå delvis eller helt flyttet over til skyplattformen, og flere gevinster rapporteres, særlig bedre oversikt over produksjonsløp, mer automatisering og økt kodekvalitet. Mange rapporterer også om bedre dokumentasjon og mulighet til å rydde opp i eksisterende rutiner, samt økt kompetanse og muligheter for å ta i bruk nye metoder som maskinlæring. Samtidig peker statistikkseksjonene i SSB på flere utfordringer, blant annet manglende eller umodne verktøy på Dapla, hyppige endringer i systemer og standarder, og avhengighet til gamle løsninger som ennå ikke er faset ut. Tidspress, knapphet på kompetanse og sårbarhet når få personer behersker nye teknologier skaper ytterligere belastning. Selv om kvaliteten i hovedsak opprettholdes, opplever enkelte at analysearbeid nedprioriteres og at overgangsperioden er lang og krevende.

Overordnede anbefalinger og status på forbedringstiltak

I tillegg til behovet for videre arbeid med statistisk konfidensialitet og kvalitetsindikatorer trekker denne rapporten frem noen nye anbefalinger. Flere av disse gjelder økt og forbedret logging, blant annet av retting av feil i publisert statistikk, for å kunne følge utviklingen over tid. En annen ny anbefaling er knyttet til personvern og innebærer at statistikker som inneholder personidentifiserende opplysninger i datagrunnlaget, enten skal pseudonymisere disse eller dokumentere unntak fra kravet om at slike opplysninger skal lagres adskilt fra øvrige opplysninger.

Gjennomføringen av forbedringstiltak er en sentral del av kvalitetssystemet, og statistikkprodusentene vurderer årlig hvilke nye tiltak som er nødvendige basert på anbefalingene. I statusrapporteringen i mars 2026 ble det rapportert om 315 tiltak, der 57 prosent av tiltakene siden 2022 er gjennomført. Selv om mange tiltak er iverksatt, gjenstår det områder — særlig knyttet til kvalitetsindikatorer og konfidensialitet — der ytterligere innsats er nødvendig. Tiltakene varierer i omfang og effekt, og telling av tiltak gir ikke alene et fullstendig bilde av kvalitetsforbedring, men må suppleres med kvalitative vurderinger.

Utvikling av kvalitetssystemet

Kvalitetssystemet for offisiell statistikk videreutvikles kontinuerlig for å tilpasses teknologiske og samfunnsmessige endringer. Kunstig intelligens får en stadig større betydning i produksjonen av offisiell statistikk, og dagens kvalitetsrammeverk ble utarbeidet før KI fikk bred anvendelse. Produsentene tar nå i bruk KI i både produksjons- og støtteprosesser, noe som krever ny tolkning av kvalitetskravene og økt vekt på sporbarhet, transparens og kontroll. AI Act (EU Artificial Intelligence Act, 2026) innfører et risikobasert regelverk som også vil gjelde i Norge. Dette innebærer at produsenter av offisiell statistikk må identifisere, dokumentere og klassifisere KI‑anvendelser, særlig de som kan anses som høyrisiko. Dette krever et helhetlig rammeverk for KI-bruk i statistikkproduksjon og oppdaterte retningslinjer som sikrer kvalitet, etterlevelse og tillit.