Sted: Møtet ble avholdt i SSBs lokaler, Akersveien 26
Møtetid: Torsdag 7. desember 2023 kl. 11-16

I referatet:
Til stede
Saker
Rådets behandling

Til stede:

Fra rådet:

  • Birger Vikøren
  • Claire Armstrong
  • Grete Brochmann
  • Marta Ebbing
  • Jørgen Elmeskov
  • Astrid Undheim
  • Helge Veum

Fra administrasjonen:

  • Geir Axelsen, administrerende direktør
  • Bjørnar Gundersen, administrasjonsdirektør
  • Hege Turnes, kommunikasjonsdirektør
  • Richard Ragnarsøn, internasjonalt sekretariat
  • Marit Hoel (sekretariatet, referent)
  • Åsne Vigran (sekretariatet)

Øvrige deltakere:

  • Ann-Kristin Brændvang, Guri Kvesetberget og Rune Gløersen (sak 2023/5/2)
  • Christian Thindberg, Karianne Thun og Ann-Kristin Brændvang (sak 2023/5/3)
  • Marie Hesselberg, UDI, og Ellen Skaansar, NVE (sak 2023/5/4)
  • Pål Sletten og Lasse Sandberg (sak 2023/5/6)

Saker

Møte med ansattes representanter

Til vurdering

  • 2023/5/1 Godkjenning av innkalling og saksliste
  • 2023/5/2 Tilgjengeliggjøring av data (utvikling av tjenestene, bruk av microdata.no, sikre datarom og saksbehandlingstid)
  • 2023/5/3 Svikt i systemet for tilgangsstyring
  • 2023/5/7 Foreleggelse av Finansdepartementets tildelingsbrev til SSB

Til orientering

  • 2023/5/4 Utvikling av nasjonalt statistikksystem (med deltakelse fra andre produsenter)
  • 2023/5/5 Statistikktema: Nasjonalregnskapet
  • 2023/5/6 Årshjul 2024 

Nytt siden sist – Orientering fra administrerende direktør

  • Satsingsforslag 2025
  • Nytt fra internasjonalt arbeid
  • Arbeid med kunstig intelligens
  • Kompetanseutvikling
  • Rutiner for diskusjonsnotat

Eventuelt

Rådets egentid

Rådets behandling

Rådets leder ønsket velkommen til møtet.

Møte med ansattes representanter

Uten SSBs ledelse til stede

De ansatte var representert ved: Morten Qvenild Andersen (Akademikerne), Dag Roll-Hansen og Linda Yvonne Engelstad (NTL), Lillian Flekke (Parat) og Aslaug Hurlen Foss (Unio). Temaer som ble drøftet var blant annet i) digitalisering og ny dataplattform, ii) nye kontorlokaler i Kongsvinger, iii) hvordan sikre gode endringsprosesser, iv) karriereutvikling og lønn, v) tillitsreformen og v) intervjuernes situasjon.

Sak 2023/4/1 Godkjennelse av innkalling

Dokument: 
Sak2024_1_1 Innkalling_møte i Rådet_20240125

Det var ingen merknader til utsendt innkalling. Sakslista ble godkjent.

Saker til vurdering:

Sak 2023/5/2 Tilgjengeliggjøring av data (utvikling av tjenestene, bruk av microdata.no, sikre datarom og saksbehandlingstid)

Dokument:
Sak2023-5-2 Notat_Tilgjengeliggjøring av data

Ann-Kristin Brændvang, Guri Kvesetberget og Rune Gløersen fra avdeling for person- og sosialstatistikk orienterte om SSBs tjenester for tilgjengeliggjøring av data. I andre tertial 2023 har SSB arbeidet med 206 oppdrag med tilgjengeliggjøring etter søknad, og 67 av disse er ferdigstilt og levert. Saksbehandlingstidene har økt  i år. Det skyldes både at mange av sakene er komplekse, og at det har vært mye opplæring av nye medarbeidere.

Det har vært en lavere vekst i antall registrerte brukere av microdata.no i 2023, men brukerne er mer aktive enn tidligere. Over 200 ulike brukere benytter løsningen hver måned, og det vokser fram brukermiljøer som deler eksempler på analyser og script mv. Microdata.no inneholder nå 474 datasett om personer og husholdninger fra de fleste emneområder. Det er viktig å få flere data inn i løsningen, og data om foretak og virksomheter er på vei inn. SSB registrerer økt bruk av microdata.no i offentlig sektor. Det innføres brukerbetaling fra 2024 for å sikre nødvendig finansiering av driften utover grunnbevilgningen. Det er samtidig viktig ikke å støte bort brukerne, så brukerbetalingen holdes på et lavt nivå. Videreutviklingsprosjektet som har pågått siden 2020 avsluttes nå innenfor tidsfrist og budsjett. Ny søknad er sendt til Forskningsrådet for å kunne gjennomføre nye utviklingsbehov. Det omfatter blant annet avsløringskontroller ved kobling av data og selvbetjent dataadministrasjon. Brukerne har stort behov for å sammenstille SSBs data med data fra andre, spesielt helsedata. Det pågår samarbeid med FHI og Helsedirektoratet, og det arbeides med å få inn data fra Kreftregisteret. Det foreligger også planer om å utvikle løsninger for sømløs overgang fra microdata.no til sikre analyserom.

SSB må utvikle sine delingstjenester og har levert satsingsforslag til Finansdepartementet om budsjettmidler i 2025. Forslaget omfatter tiltak innen alle delingstjenestene, inkludert utvikling av Statistikkbanken som en fellestjeneste for offisiell statistikk fra alle produsentene.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Det har vært en positiv utvikling i delingstjenestene sammenliknet med situasjonen for noen år siden, og det er positivt at det foreligger planer for videre utvikling. Det kan være behov for å tydeliggjøre hva SSB vil oppnå, og bruke dette som grunnlag for å prioritere tiltak.
  • Det er viktig å samordne seg med andre aktører og finne felles løsninger. Det kan være nyttig å se hvordan andre har løst ulike behov. SSB bør legge vekt på metadatastyrte løsninger.
  • Tillit og validitet er ekstremt viktig ved kobling og deling av data.
  • Fysisk utlevering av data bør avvikles så snart som mulig. Det er uklart om sikre analyserom er tilstrekkelig for de tunge analyseoppgavene eller om SSB må utvikle en egen løsning for fjerntilgang.
  • Det er viktig at de som har tjenstlige analysebehov får tilgang til mikrodata, ikke bare sentrale myndigheter. Det ble spurt om brukerkretsen til microdata.no kan utvides, inkludert med private virksomheter, når det ikke er noen personvernrisiko forbundet med bruk av denne løsningen.
  • Det er viktig å ha kontroll med kompleksiteten i Statistikkbanken når den skal gjøres tilgjengelig for flere produsenter.
  • Det ble stilt spørsmål om det bør brukes andre indikatorer for å måle saksbehandlingstid.

SSB svarte at microdata.no er utviklet for bruk i forskning og analyse. Det er fastsatt i forskrift til statistikkloven hvem som kan gis tilgang til opplysninger for statistiske resultater og analyser etter § 14 i loven. Det er fortsatt utviklingsbehov innenfor det nåværende bruksområdet. Etterspørselen etter data øker, og målet er at microdata.no over tid vil dekke en større del av brukerbehovene. Det foregår fortsatt noe utlevering av data, men SSB vil arbeide for å få brukerne med komplekse databehov over til sikre analyserom. Det er et mål at microdata.no skal være basert på metadatastyring. Dette kan også gjenbrukes i andre løsninger. Det er blant annet ønskelig at det skal være bedre samhandling mellom statistikktabellene i Statistikkbanken og de underliggende dataene. SSB tar større ansvar for videreutvikling av den tekniske løsningen for Statistikkbanken. Det vil være en skrittvis tilnærming for å inkludere andre statistikkprodusenter. SSB vil gjerne orientere om sine delingstjenester for forsknings- og analysemiljøer og andre interesserte.

Oppsummering: Rådet støttet behovet for å videreutvikle løsningene for å tilgjengeliggjøre statistikk og data. Rådet la spesielt vekt på bruk av sikre analyserom, forutsatt at disse kan eliminere behovet for fysisk utlevering av data, og muligheter for å utvide bruken av microdata.no.

Sak 2023/5/3 Svikt i systemet for tilgangsstyring

Dokument: 
Sak2023-5-3 Notat_Tilgangsstyring

Administrerende direktør og Christian Thindberg fra avdeling for IT orienterte om et avvik i systemet for tilgangsstyring. Fra februar til oktober 2023 har alle brukere av intern sikker sone hatt tilgang til filer opprettet fra høsten 2020, uavhengig av emnekatalog. Feilen ble rettet så snart den ble oppdaget. Bakgrunnen for avviket var at noen script som setter rettigheter på filnivå ved en feil ble utelatt da det ble gjort endringer i tilgangsstyringen i februar. Det var i denne perioden mulig for ansatte å skaffe seg tilgang til personidentifiserende data som ligger utenfor den enkeltes tjenstlige behov. Gjennomgang av logger viser ingen indikasjoner på at noen, tilsiktet eller utilsiktet, har åpnet filer uten tjenstlig behov. Tilgangsstyringen er godt innarbeidet hos SSBs medarbeidere.

Dette var et alvorlig avvik som ble meldt til Datatilsynet og Finansdepartementet. Datatilsynet har avsluttet saken. De legger til grunn at SSB har gjennomført de tiltakene som er nødvendige for å utbedre bruddet og begrense eventuelle konsekvenser for enkeltpersoner som er berørt. Datatilsynet forutsetter også at SSB følger opp tiltakene, tester tilstrekkelig ved framtidige endringer og sørger for god opplæring.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Det er alvorlig at svikten ga tilgang til personidentifiserende data. Pseudonymisering av data straks de kommer inn i SSBs systemer må ha høyeste prioritet.
  • Tilgangssystemet virker veldig komplekst. Det er svært viktig å ha systematisk kontroll over endringer og hvem som har tilgang til hvilke data. SSB bør vurdere om kunstig intelligens kan brukes til å sjekke endringer. Kontroll over tilgangen til data er også viktig med tanke på bruk av nye, detaljerte datakilder.
  • Det er viktig at SSB følger opp læringspunkter fra denne hendelsen, blant annet øke bevisstheten på avviksrapportering.
  • Oppfølgingen av svikten må gjenspeiles i risikovurderingene og risikostyringen, for eksempel med overordnede retningslinjer for tilgangsstyring. Systemet for logging bør være risikobasert, dvs. ut fra en vurdering av hvor det er det viktig å ha gode logger.

SSB sa at arbeidet med å pseudonymisere data før videre databehandling pågår, men at det ikke er ferdig. Man er opptatt av å ha gode systemer og kontroller for å sikre seg mot avvik, og etterlevelse av personvernreglene er svært viktig. SSB kartlegger flere detaljer omkring avviket og vil legge fram evaluering, læringspunkter og oppfølgingsplaner for rådet på nyåret.

Oppsummering: Rådet la stor vekt på at SSB må ha kontroll på tilgangsstyringen, og at pseudonymisering av data må prioriteres. Rådet ville bistå SSB i oppfølgingen av denne saken og vurdere evaluering og planer for tiltak og oppdatering av risikostyring. Rådet ba SSB legge fram dokumenter som belyser dette.

Sak 2023/5/7 Foreleggelse av FINS tildelingsbrev til SSB

Dokumenter:
Sak2023-5-7 Foreleggelse av FINS tildelingsbrev til SSB
Sak2023-5-7 Tildelingsbrev SSB 2024 per 30. november 2023

Saken ble drøftet uten SSBs ledelse til stede.

Det var første gang Finansdepartementet ga rådet anledning til å gi kommentarer til forslaget til tildelingsbrev til SSB. Rådet diskuterte forslaget og avtalte å ha en skriftlig kommentarrunde etter møtet. Svarfristen til departementet var 14. desember. Rådets svar unntas offentlighet i henhold til offentleglova § 15 om dokumenter innhentet utenfra for interne saksforberedelser.

Saker til orientering

Sak 2023/5/4 Utvikling av nasjonalt statistikksystem (med deltakelse fra andre produsenter)

Dokument:
Sak2023-5-4 Notat_Utvikling av nasjonalt statistikksystem

Marit Hoel fra internasjonalt sekretariat orienterte om utviklingen av statistikksystemet, med nasjonalt statistikkprogram, oppfølging av kvalitet i statistikken med årlig offentlig rapport og koordinering og samarbeid i Utvalget for offisiell statistikk. Andre fora for kompetansebygging og erfaringsutveksling mellom statistikkprodusentene er også opprettet. Løsninger for helhetlig formidling av offisiell statistikk har i liten grad blitt utviklet så langt.

Marie Hesselberg fra UDI og Ellen Skaansar fra NVE orienterte om arbeidet med offisiell statistikk i sine virksomheter og om erfaringene med å være del av statistikksystemet. Begge trakk fram at det har vært behov for interne avklaringer om hva det innebærer å produsere offisiell statistikk i en organisasjon som har andre hovedoppgaver. UDI deltok i Eurostats fagfellevurdering av europeisk statistikk og sa at det bidro til bevisstgjøring om faglig uavhengighet i produksjonen av offisiell statistikk og behovet for god dokumentasjon av statistikken, både internt og til offentligheten. UDI har etablert et eget statistikkteam. NVE er delt i to, dvs. direktoratet og Reguleringsmyndigheten for energi, og produserer offisiell statistikk i begge enhetene. NVE har ikke eget statistikkteam, men de involverte medarbeiderne samarbeider på tvers. Med få statistikkressurser var kvalitetsevalueringer og krav til dokumentasjon krevende i starten. Både UDI og NVE arbeider skrittvis med forbedringer. Begge ga uttrykk for at statistikkprinsippene får mer støtte ved å være i programmet og gjennom deltakelse i Utvalget for offisiell statistikk.

Rådet kommenterte at det er viktig med koordinering og harmonisering, både nasjonalt og internasjonalt. Det ble også nevnt at fagnærhet gir fordeler, men at det er sårbart for statistikkproduksjonen med få ressurser. Rådet sa at det er viktig å sikre god organisering og forankring av statistikkprinsippene i virksomheten.

Sak 2023/5/5 Statistikktema: Nasjonalregnskapet

Handout i møtet: Nasjonalregnskap

Pål Sletten fra avdeling for økonomisk statistikk presenterte nasjonalregnskapet som skal beskrive landets økonomi, legge til rette for analyser av økonomien og gi grunnlag for politikkutforming. Nasjonalregnskapssystemet består av realregnskap, utenriksregnskap, inntekts- og kapitalregnskap, finansregnskap og offentlige finanser. I tillegg lages flere tematiske regnskap. Viktige trekk ved det norske nasjonalregnskapet er godt datagrunnlag og integrerte regnskaper. Det er nær kobling til modellutvikling og prognosearbeid i SSB.

Kvaliteten i nasjonalregnskapet måles blant annet ut fra fullstendighet, aktualitet, metoder og revisjoner i tallene. Eurostat lager grundige kvalitetsrapporter. Det er noen utfordringer som disse rapportene ikke dekker, for eksempel statistiske avvik ved måling av lagerendringer i realregnskapet og husholdningenes netto finansinvesteringer i inntekts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet. Det skal være en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet i 2024. Det pågår også større systemomlegging. Kunnskap om nasjonalregnskap bygges i stor grad opp gjennom produksjon av statistikken, og det tar tid å bygge opp slik kompetanse.

Rådet takket for en interessant presentasjon.

Sak 2023/5/6 Årshjul 2024

Dokument:
Sak2023-5-6 Årshjul 2024_utkast

Marit Hoel fra sekretariatet presenterte forslag til årshjul for rådet i 2024. 

Rådet får ny sammensetning med to nye medlemmer fra 2024. Det første møtet bør derfor være fysisk. Rådet kommenterte at et par av de foreslåtte møtedatoene ikke passer. Det kom ønsker om at kompetanse, endringsledelse og medarbeiderskap settes på dagsorden i et møte. Kunstig intelligens (KI) bør også inn på agendaen. Rådet vil gjerne ha flere saker om forskningsvirksomheten og modellarbeidet. Det bør settes av tilstrekkelig tid til å diskutere statistikktemaene som presenteres.

Nytt siden sist – orientering fra administrerende direktør:

Satsingsforslag for 2025

SSB har sendt forslag til Finansdepartementet om satsing på bedre statistikk og deling av data. Forslaget følger opp tidligere satsingsforslag for 2024. Det er en del utviklingstiltak i statistikkprogrammet som ikke har finansiering. Det samme gjelder behovet for utvikling av bedre tjenester for deling av statistikk og data, noe som også er koblet til behov for styrket informasjonssikkerhet.

Internasjonalt arbeid

Årets hovedmøte for statistikkdirektørene i Europa, konferansen DGINS, var i Cork, Irland. SSBs administrerende direktør var «key note speaker» på ett av temaene og snakket om samarbeidet med registereiere. Et hovedtema på konferansen var forslag til ny nasjonalregnskapsstandard og verdsetting av naturkapital. SSB og de andre nordiske landene er skeptiske til å innføre nye variabler i kjerneregnskapet som er basert på beregninger med stor usikkerhet.

OECD skal ha ny sjefsstatistiker.

Arbeid med KI

SSB har utarbeidet en veileder for bruk av KI. Den vil bli oppdatert og utviklet på bakgrunn av kommende erfaringer. Det er etablert ei KI-gruppe på tvers av organisasjonen. KI var tema på hackathon Hack4SSB i høst, og to prosjekter blir arbeidet videre med. SSB bruker interne ressurser til dette.

Kompetanseutvikling

SSB har fått midler fra Kommunal- og distriktsdepartementet og gjennomfører nå et medarbeiderutviklingsprogram for om lag 90 personer fordelt på tre kull. Siktemålet er at programmet skal bidra til å utvikle og beholde medarbeidere.

Rutiner for diskusjonsnotat

Det ble i høst publisert et diskusjonsnotat på ssb.no om deler av temperaturøkningen de siste 200 årene skyldes utslipp av klimagasser. Det skapte mye diskusjon i media. SSB så at det var behov for å gi bedre leseveiledning om hva et diskusjonsnotat er, og det står nå en forklaring på forsiden til hvert notat. Et diskusjonsnotat er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Notatene blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.

Eventuelt

Ingen saker

Møtet ble avsluttet med rådets egentid.

Oslo, 7. desember 2023

Birger Vikøren
rådets leder (sign.)

Jørgen Elmeskov
(sign.)

Claire Armstrong
(sign.) 

Grete Brochmann
(sign.)

Marta Ebbing
(sign.)

Astrid Undheim
(sign.)

Helge Veum
(sign.)