Sted: Møtet ble avholdt på Teams
Møtetid: Mandag 23. januar 2025 kl.12–15

I referatet:
Til stede
Saker
Rådets behandling

Til stede

Fra Rådet:

  • Birger Vikøren
  • Grete Brochmann
  • Wenche Dramstad
  • Jørgen Elmeskov
  • Oddrun Samdal
  • Astrid Undheim
  • Helge Veum

Fra administrasjonen:

  • Geir Axelsen, administrerende direktør
  • Bjørnar Gundersen, administrasjonsdirektør
  • Hege Turnes, kommunikasjonsdirektør
  • Richard Ragnarsøn, internasjonalt sekretariat
  • Marit Hoel (sekretariatet, referent)
  • Åsne Vigran (sekretariatet)

Øvrige deltakere:

  • Ann-Kristin Brændvang, Per Morten Holt, Lasse Sandberg og Christian Thindberg
  • Roger Jensen og Thorleiv Valen (sak 2025/1/2)
  • Lotte Rustad Thorsen (sak 2025/1/4)
  • Trine Randen (sak 2025/1/5)

Saker

Til vurdering

  • 2025/1/1 Godkjenning av innkalling og saksliste
  • 2025/1/2 Bruk av opplysningsplikt i 2024
  • 2025/1/3 Rådets årsrapport – disposisjon og budskap

Til orientering

  • 2025/1/4 Tema: Levekårsstatistikk
  • 2025/1/5 Utvikling av naturregnskap
  • 2025/1/6 Budsjett 2025–2026
  • 2025/1/7 Status for flytting i Kongsvinger

Nytt siden sist – Orientering fra administrerende direktør:

  • NSMs inntrengingsforsøk i SSBs systemer
  • Kvalitetsarbeidet i 2024 og planer for 2025

Eventuelt

  • Rådets egentid

Rådets behandling

Rådets leder ønsket velkommen til møtet.

Sak 2025/1/1 Godkjenning av innkalling og saksliste

Dokument:

Innkalling_møte i Rådet_20250123

Det var ingen merknader til utsendt innkalling med saksliste. Sakslista ble godkjent.

Saker til vurdering

Sak 2025/1/2 Bruk av opplysningsplikt i 2024

Dokument:

Notat_Bruk av opplysningsplikt 2024

Thorleiv Valen fra administrasjonsavdelingen orienterte om de fire vedtakene om opplysningsplikt som SSB fattet i 2024. To av vedtakene informerte SSB om i møtet 23. september 2024. Det tredje vedtaket gjaldt innhenting av opplysning om næringskode for omkoding av Bedrifts- og foretaksregisteret grunnet ny standard for næringsgruppering (SN2025). SSB må sende skjema til de virksomhetene hvor man ikke har nok opplysninger til å gjøre omkodingen maskinelt. Det gir en midlertidig økning i oppgavebelastningen. Det siste vedtaket om opplysningsplikt gjaldt innsamling av opplysninger fra private foretak som tilbyr helse- og omsorgstjenester. Datainnsamling direkte fra bedriftene vil gi bedre dekning og kvalitet i statistikken.

SSB har hatt dialog med Datatilsynet om bruk av kvitteringsdata fra dagligvarekjedene. SSB har laget et overordnet design som gir mindre inngripende datainnsamling. SSB vil komme tilbake til rådet med nærmere informasjon.

Roger Jensen fra avdeling for metodeutvikling og datainnsamling sa at oppgavebyrden i 2024 var 64 årsverk, det samme som i 2023. Seks prosent av foretakene i privat sektor deltok i en eller flere av SSBs undersøkelser i 2024. Hovedmengden av foretakene i privat sektor har under 10 ansatte. Fire prosent av disse mottok skjema fra SSB i 2024. Tilsvarende andel for foretak med 10-19 ansatte var 38 prosent og for foretak med 20-49 ansatte 57 prosent. Foretak med over 50 ansatte utgjør om lag én prosent av alle foretak. I denne gruppa deltok 90 prosent i minst én undersøkelse i 2024.

Svarprosenten for de oppgavepliktige undersøkelsene endte på 97 prosent i 2024, mellom resultatet fra 2022 og 2023 på henholdsvis 98 og 96 prosent.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av SSBs bruk av opplysningsplikt i 2024.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Oppgavebyrden har vært konstant de tre siste årene. SSB bør arbeide for ytterligere effektivisering, for eksempel ved å bruke kunstig intelligens som bidrag til å redusere oppgavebyrden.
  • Det ble spurt om SSB arbeider aktivt med å utjevne oppgavebyrden, for eksempel når enkelte foretak blir svært belastet.
  • Til vedtaket om opplysningsplikt for private helse- og omsorgsbedrifter ble det spurt om opplysningene kan avdekke svart arbeid.
  • Det ble etterspurt informasjon om framdriftsplanen for kvitteringsdata fra dagligvarekjedene.

SSB svarte at mye av potensialet ved bruk av registerdata er tatt ut, og at det er stadig mer krevende å redusere oppgavebyrden. Bruk av nye kilder med nye metoder, som for eksempel aggregerte transaksjonsdata, kan gi bidrag på noen områder. SSB har et system som tar hensyn til fordeling av oppgavebyrde når det trekkes utvalg. Ved fulltellinger blir alle enhetene med i undersøkelsen uavhengig av hvor stor oppgavebyrde de har blitt pålagt tidligere. Opplysningene som skal samles inn fra private helse- og omsorgsbedrifter, belyser tjenestene som leveres til brukerne. Det er ikke noen plan for å fange opp svart arbeid i denne sammenheng. SSB vurderer å forankre datainnsamling fra dagligvarekjedene og betalingsleverandøren Nets i en forskrift. Målet er at hjemmelsgrunnlaget skal være avklart i løpet av 2025, før ny forbruksundersøkelse i 2026. Planen er at transaksjonsdata i første omgang skal gi informasjon om matkonsumet, herunder utviklingen i ulike forbruksgrupper. SSB skal ha toppmøte med Datatilsynet om noen uker.

Oppsummering: Rådet oppfordret SSB til å arbeide videre med effektivisering og andre tiltak som kan redusere oppgavebyrden for næringslivet.

Sak 2025/1/3 Rådets årsrapport – disposisjon og budskap

Dokument:

Notat_Årsrapport 2024 - disposisjon og budskap

Sekretariatet ba om at rådet vurderte forslaget til disposisjon og ga innspill til hvilke overordnede temaer og synspunkter som skal være hovedbudskap i årsrapporten.

Rådet ga følgende innspill:

  • De foreslåtte temaene er sentrale i hovedbudskapet.
  • Det ble foreslått å legge mer vekt på behovet for et helhetlig rammeverk og styringsstruktur for SSBs arbeid med informasjonssikkerhet.
  • Prioritering innenfor strammere budsjettrammer er krevende for SSB. Rådet mener det er viktig at administrasjonen fortsetter å gjøre en god jobb med å prioritere. Dapla er et verktøy for å effektivisere statistikkproduksjonen på lang sikt, og det er derfor viktig at SSB klarer å legge om til Dapla så raskt som mulig.
  • Formidlingsvirksomheten er en viktig del av SSBs samfunnsoppdrag. Rådet har diskutert dette flere ganger tidligere. SSB bør blant annet legge vekt på å nå ut til yngre mottakere og tilpasse formidlingen i rapporter og andre kanaler.
  • Rapporteringen om forsknings- og analysevirksomheten, blant annet gjennom «impact cases», er interessant. Nytten av at SSB presenterer ulike forskningsområder, slik det ble gjort i rådets seminar i desember 2024, bør omtales i årsrapporten.

Oppsummering: Rådet støttet de foreslåtte temaene i hovedbudskapet og ønsket å ta inn noen flere momenter.

Saker til orientering:

Sak 2025/1/4 Tema: Levekårsstatistikk

Dokument:

Presentasjon_Levekårsstatistikk

Lotte Rustad Thorsen fra avdeling for person- og sosialstatistikk orienterte om bakgrunnen for levekårsstatistikken og hva den omfatter. Statistikken skal dekke både EØS-forpliktelser og nasjonale behov. SSB har samordnet disse, og det er flere levekårsundersøkelser og ulike temamoduler som roterer. Det var en større omlegging av undersøkelsene i årene 2020–2023 for å tilpasse dem til den nye rammeverksforordningen i EU, som samler alle sosialstatistikkene og standardiserer variabler. Det ble også gjort endringer i den nasjonale statistikken. SSB leverer anonymiserte data til Sikt for deling til forskning.

Rådet kommenterte at levekårsstatistikken gir et verdifullt kunnskapsgrunnlag. Det ble spurt om ulike konsekvenser av samordningen med EU-kravene. Rådet var også opptatt av mobilitet over tid i individers levevilkår og åpenhet om hvordan SSB bruker registerinformasjon sammen med data fra spørreundersøkelsene.

SSB sa at man deltar aktivt i det europeiske samarbeidet for å måle bestemte variabler med samme definisjon i alle land. SSB bruker også registerdata og har egne nasjonale moduler for å dekke flere brukerbehov. I brevene til respondentene blir det informert om hvilke registerdatakoblinger som vil bli gjort, og undersøkelsene er frivillige. Det er et økende problem å få kontakt med dem som blir plukket ut til spørreundersøkelser.

Sak 2025/1/5 Utvikling av naturregnskap

Dokument:

Notat_Utvikling av naturregnskap

Per Morten Holt fra avdeling for nærings- og miljøstatistikk orienterte om utviklingen av naturregnskap som inngår i det nasjonale statistikkprogrammet for 2024–2027. Arbeidet bygger på internasjonale standarder. Naturregnskapet skal bestå av tre hoveddeler: arealregnskap som viser omfang av natur og økosystemer, tilstanden i økosystemene og verdsetting av økosystemtjenester. Utviklingen vil skje i flere trinn, og det er behov for nye kilder, metoder, tekniske verktøy og modeller for estimering. SSB samarbeider med Miljødirektoratet og forskningsmiljøer på området.

Rådet lurte på hvordan sammenhengen mellom naturregnskapet og nasjonalregnskapet vil være. Det ble også spurt om statistikken kan tilrettelegges for bruk i næringslivet og kommunale tjenester.

SSB sa at det er et mål at naturregnskapet og nasjonalregnskapet på sikt kan kobles og være komplementære. Den internasjonale nasjonalregnskapsstandarden er i ferd med å bli revidert. Det er noen utfordringer med å måle naturkapital. Utviklingsarbeidet som SSB er involvert i, handler i første omgang om det nasjonale nivået, men det er også etterspørsel etter produktspesifikke og regionale regnskap. KS har et eget prosjekt, og noen fylkeskommuner og kommuner er godt i gang.

Sak 2025/1/6 Budsjett 2025–2026

Bjørnar Gundersen fra administrasjonsavdelingen orienterte om budsjettet for 2025 som ble vedtatt i direktørmøtet i desember. Budsjettsituasjonen er krevende i 2025–2026 når mange statistikker skal legges om til Dapla, det er engangsutgifter til nye lokaler i Kongsvinger i 2025, og finansiering av en del utviklingstiltak i nasjonalt program for offisiell statistikk er usikker. Det er gjort kutt i kostnader til møter, reiser og seminarer, innført streng ansettelseskontroll og enkelte utgifter til nye lokaler er skjøvet ut i tid. Det er risiko for at overgangen til Dapla vil ta lengre tid, og dermed øke kostnadene til systemer både på bakke og i sky, og at SSB mister nøkkelpersonell. Det kan bli nødvendig å legge ned statistikker og redusere publiseringshyppighet og informasjonsvirksomhet for brukere.

Rådet kommenterte at det er aktuelt å omtale budsjettsituasjonen i rådets årsrapport.

Sak 2025/1/7 Status for flytting i Kongsvinger

Dokument:

Notat_Status for flytting i Kongsvinger

Bjørnar Gundersen fra administrasjonsavdelingen orienterte om arbeidet med nye lokaler i Kongsvinger. Det var en gjennomgang av viktige aktiviteter i 2024 og gjenstående arbeid fram mot flytting i juni 2025. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser er nytt i SSB. Det er en positiv og spent stemning i organisasjonen. Flyttingen til nye lokaler har et totalbudsjett for 2025 på 15 millioner kroner.

Nytt siden sist – orientering fra administrerende direktør

NSMs inntrengingsforsøk i SSBs systemer

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) testet sikkerheten i utvalgte deler av SSBs IT-løsninger i november 2024. NSM mente SSB hadde gjort gode framskritt siden forrige gjennomgang, men  anbefalte tiltak for å styrke sikkerheten på enkelte områder.

Kvalitetsarbeidet i 2024 og planer i 2025

SSB arbeider med ny kvalitetsrapport for offisiell statistikk. Den vil bli lagt fram for rådet på møtet i mai. I 2024 gjennomførte SSB fem kvalitetsgjennomganger av utvalgte statistikker. To av disse var hos andre produsenter. I 2025 planlegger SSB å gjøre seks kvalitetsgjennomganger, hvorav fire eksterne. Kvalitetsarbeidet i Norge har stor interesse internasjonalt, og SSB har blitt bedt om å presentere dette i flere fora.

Eventuelt

Ingen saker.

 

Oslo, 23. januar 2025

Birger Vikøren
leder (sign.)

Jørgen Elmeskov
nestleder (sign.)

Grete Brochmann
(sign.) 

Wenche Dramstad
(sign.)

Astrid Undheim
(sign.)

Oddrun Samdal
(sign.)

Helge Veum
(sign.)