Gjeldsordningsinstituttet er en ordning for å hjelpe personer ut av deres gjeldssituasjon. Det finnes i dag lite kunnskap om denne gruppens levekår fordi de ikke kan skilles fra andre grupper i statistikken. Det er også lite kunnskap om hvilken effekt gjeldsordningsintstuttet har. Ny statistikk over personer med gjeldsordning vil gi ny og bedre kunnskap om levekårene for denne gruppen, og vil også gjøre det mulig å undersøke hvordan gjeldsordningsinstituttet virker som tiltak.

Data om gjeldsordninger vil hentes fra Løsøreregisteret som eies av Brønnøysundregistrene. Data om gjeldsordninger er personsensitive. Det antas at rapporteringsbyrden for Brønnøysundregistrene er liten. SSB anser at nytten er større enn kostnaden og har derfor vedtatt å pålegge opplysningsplikt.

Ansvarlig enhet: Avdeling for person- og sosialstatistikk

Dato: 29.03.2023

Oppgavegiver(e): Brønnøysundregistrene

Rapporteringshyppighet: Årlig

Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere: Individopplysninger om gjeldsordning for personer som har tvungen eller frivillig gjeldsordning i henhold til gjeldsordningsloven (lovdata.no). Opplysningene hentes fra Løsøreregisteret i Brønnøysundregistrene der gjeldsordninger er registrert. Rundt 10 000 personer har gjeldsordning, og en gjeldsordning varer vanligvis i fem år. Det betyr at om lag 2 000 personer «byttes» i registeret i løpet av et år. Registeret inneholder opplysninger om debitors identitet (fødselsnummer, navn m.m.), der kun fødselsnummer vil inngå i opplysningsplikten, og opplysninger som er knyttet til selve gjeldsordningsavtalen (registreringsdatoer, tvungen eller frivillig ordning, varighet, namsmyndighet m.m.). Av de sistnevnte vil alle inngå i opplysningsplikten.

1. Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet

Opplysningene som samles inn er knyttet til statistikkområdet «Inntekt og forbruk», temaene «Forbruk» og «Inntekt og formue». Statistikk over utsatte grupper mht. inntekt og levekår er et spesielt prioritert område innenfor dette statistikkområdet.

2. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige

Personer med gjeldsordning er en sterkt utsatt gruppe både med hensyn til inntekt og formue, og det eksisterer per i dag lite informasjon om denne gruppen. Det er heller ikke tilrettelagt data som kan si hvordan gjeldsordning virker som tiltak. Datainnsamlingen vil bli brukt til å identifisere de som har gjeldsordning, for derved å kople til opplysninger om inntekt, formue, utdanning, husholdningstype, arbeidsforhold mv. På den måten vil man kunne tallfeste sentrale levekårparametre for denne gruppen og hvordan de utvikler seg. Det vil igjen gi mulighet til å undersøke hvordan gjeldsordning virker som tiltak og påvirker levekårene for de det gjelder.

Det er ønskelig å innhente data fra 2019 og fremover. Opplysningene om gjeldsordning har spesiell relevans i forhold til opplysninger om gjeldsforhold, og i særlig grad usikret gjeld/forbrukslån. Denne type gjeldsdata er tilgjengelig i gjeldsregisteret fra 2019.

3. Vurdering av om SSB kan nå formålet ved å bruke informasjon fra offentlige myndigheter (bare relevant dersom opplysningsplikten gjelder ikke-offentlig enhet)

Ikke relevant, da Brønnøysundregistrene er en offentlig myndighet.

4. Vurdering av belastning og omkostning for de opplysningspliktige

SSB har allerede hentet opplysninger om gjeldsordninger i forbindelse med to SSB-rapporter om usikret gjeld (SSB rapporter 2021/12 og 2022/38). Dataene gjelder for 2020. Det ble ikke meldt om spesielle problemer eller stor oppgavebyrde med å hente ut data og overføre disse til SSB. Denne erfaringen vil redusere arbeidet med å etablere fast rutine for overføring av disse dataene. Det er ønskelig å innhente data fra og med 2019.

SSB har i dag rutinemessige og betydelige dataleveranser fra Brønnøysundregistrene. Data om gjeldsordninger kan inngå i systemene for disse leveransene. Det er derfor ikke behov for nye tekniske løsninger for å etablere rapportering om gjeldsordninger. Den rapporteringsbyrden som dette vil medføre, anses derfor som liten.

5. Beskrivelse og begrunnelse for bruk og behandling av personopplysninger, dersom SSB ber om slike

Bruk og behandling av disse dataene vil bli gjort på samme måte som andre data som utgjør datagrunnlaget i Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Dette gjelder personopplysninger fra Skatteetaten, NAV, Lånekassen, Gjeldsregisteret AS m.fl.

SSB trenger identifiserende opplysninger (fødselsnummer) om gjeldsordningene for å kunne kople til andre data på personnivå.

6. Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet

Data om gjeldsordninger er personsensitive. Reglene for uttak av disse opplysningene følger imidlertid de samme reglene som gjelder for uttak av andre data fra Løsøreregisteret (jf. forskrift om gebyr til Brønnøysundregistrene (lovdata.no), §§ 6, 7 og 13). Informasjon om gjeldsordning vil derfor framgå av registerutskrift fra Løsøreregisteret (pantattest), på lik linje med annen informasjon som tinglyses/registreres i registeret. Dette betyr at opplysninger om aktive gjeldsordninger er tilgjengelige dersom man har personens fødselsnummer. Eksempelvis benyttes opplysningene fra Løsøreregisteret av bl.a. kredittopplysningsvirksomheter (aktuelt ved f.eks. søknad om lån/kreditt, avtaleinngåelser etc.). Historiske data fra registeret er ikke tilgjengelig på denne måten, men personvernet (før SSBs datainnsamling) må derfor anses som til dels mindre strengt sammenlignet med andre registerdata som inngår i datagrunnlaget for inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger (Skatteetaten, NAV, Gjeldsregisteret og Lånekassen).

7. Beskrivelse av særskilte informasjonssikkerhetstiltak, dersom det er behov for slike

Informasjonssikkerhetstiltakene for bruk og lagring av datafilene vil følge de samme rutinene som gjelder og praktiseres for de andre personsensitive datakildene som utgjør datagrunnlaget i inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

8. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige og relevante (dataminimering)

Sikker og entydig identitet må brukes for kopling mot andre datakilder. Fødselsnummer må derfor inngå i leveransen. Andre personidentifiserende variabler i registeret som navn og kjønn er ikke nødvendige og vil ikke bli innhentet. De andre variablene i registeret som angir opplysninger om selve gjeldsordningen (namsmyndighet, varighet m.m.) anses som nødvendige.

9. Forhold ved opplysningene som innebærer begrensninger i sekundærbruk, dersom slike finnes

Nei.

10. Vurdering av bruk av algoritmer osv. dersom saken gjelder beslutning om innrapportering av nye, ustrukturerte datakilder

Ikke relevant.