De estimerte profilene framskrives ved hjelp av befolkningsframskrivinger og eksogene forutsetninger om diskonteringsrente, realvekst og uendret politikk. Dette gir en konsistent referansebane for offentlige inntekter og utgifter, som danner grunnlag for etablering av generasjonslikningen og vurdering av langsiktig finanspolitisk bærekraft. Modellen er regnskapsmessig og førsteordens, og er ikke egnet til prognoser, atferdsanalyser eller analyser av fordelingsvirkninger.
Dette notatet redegjør kort for motivasjonen bak Generasjonsregnskapet, men har som hovedformål å dokumentere modellens forutsetninger, likningsstruktur og beregningslogikk. Framstillingen er organisert i tre hovedkapitler som samlet gir en helhetlig og etterprøvbar beskrivelse av modellens oppbygning og anvendelse.
Notatet er primært rettet mot analytikere og modellutviklere. Lesere som ønsker en overordnet forståelse kan konsentrere seg om kapittel 1 og 2, mens kapittel 3 og 4 gir en full teknisk spesifikasjon.
Et eget vedlegg dokumenterer begrepsmessig samsvar mellom individfordelte ytelser og skatter i Generasjonsregnskapet og tilsvarende størrelser i mikrosimuleringsmodellen MOSART, og identifiserer hvilke deler av datagrunnlaget som prinsipielt kan oppdateres ved bruk av MOSART.