Selv om stat og kirke juridisk skilte lag i 2017, finansieres driften av kirken omtrent på samme måte som tidligere. Den største forskjellen er at statens tilskudd til Den norske kirke nå hovedsakelig blir gitt som et rammetilskudd, mens det tidligere ble gitt i form av direkte/øremerkede tilskudd til ulike kirkelige organer og aktiviteter. Rammetilskuddet disponeres av Kirkemøtet/Kirkerådet, til avlønning av prester og til virksomhet i de regionale og sentral-kirkelige rådene, men også til trosopplæring og tilskudd til diakon- og kateketstillinger i de lokale kirkene.
Kommunen er som tidligere, største bidragsyter til kirken lokalt, både når det gjelder selve kirkebygget og aktiviteter i kirkens regi. Kommunens tilskudd disponeres av de kirkelige fellesrådene eller soknerådet i kommuner med bare ett sokn.
Bispedømmeråd og Kirkerådet er eksempler på regionale og sentral-kirkelige råd. Les mer i Kirkeordning for Den norske kirke, kapittel 2 Kirkelig inndeling og kapittel 5 Regionale og nasjonale kirkelige organ. Kirkelige fellesråd er organ for soknet på kommunenivå der det er flere sokn i en kommune. Soknet er den grunnleggende enheten på lokalt nivå i Den norske kirke. Se trossamfunnsloven § 11 Soknet og Den norske kirke og forskrift om kirkeordningen for Den norske kirke, spesielt om fellesrådets oppgaver: § 17 i forskriften. Les mer om endringene i organiseringen etter skillet stat og kirke, i bevilgninger til Den norske kirke 2017 og bevilgninger til Den norske kirke 2026 samt Endring i finansieringen av Den norsk kirke. Kommunens finansiering av kirken lokalt og av gravplasser er hjemlet i henholdsvis Trossamfunnsloven § 14 og Gravplassloven § 3. Av begge disse paragrafene går det fram at kommunen etter avtale med fellesrådet/soknerådet, kan yte tjenester i stedet for å gi tilskudd. Rammetilskuddet disponeres av Kirkemøtet/Kirkerådet. Den norske kirke, ved Kirkemøtet, er mottaker av rammetilskuddet fra staten. Men i og med at Kirkemøtet vanligvis bare finner sted en gang i året, så kan disponeringen av rammetilskuddet delegeres til Kirkerådet. Les mer om organiseringen av Den norske kirke i trossamfunnsloven, kapittel 3 om Den norske kirke. Mer om Kirkemøtets oppgaver finner man i §28 i forskrift om kirkeordningen for Den norske kirke . Staten ved ulike statlige organer, yter fremdeles noen direkte tilskudd til fellesrådene. Størstedelen av disse tilskuddene gjelder tilskudd fra Kirkebevaringsfondet som er regjeringens satsing for å ta vare på Norges kulturhistorisk viktigste kirker. Fondet er et samarbeid mellom Riksantikvaren, Den norske kirke og Hovedorganisasjonen KA (hovedorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter). Kultur- og likestillingsdepartementet yter også tilskudd som gjelder vedlikehold av krigsgraver. NAV-tilskudd som midlertidig lønnstilskudd og inkluderingstilskudd inngår også i disse direkte statlige tilskuddene.
I 2025 bidro kommunen med nær 4 milliarder i tilskudd til de kirkelige fellesrådene, noe som utgjorde 65 prosent av de totale driftsinntektene til fellesrådene. 3,8 milliarder var rene tilskudd fra kommunene og 154 millioner var beregnede inntekter fra kommunal tjenesteyting. Etter avtale med fellesrådet/soknerådet, kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd.
Tilskuddet fra Den norske kirke utgjorde 7 prosent og tilskuddet fra staten/statlige organisasjoner 3 prosent, til sammen 10 prosent. Det er om lag samme andel som tilskuddet fra staten utgjorde i 2015, altså før skillet stat og kirke.
Generelt har fordelingen på de ulike inntektskildene til fellesrådene vært ganske lik opp igjennom årene.
Tilskuddet som staten fremdeles gir direkte til fellesrådene, gjelder hovedsakelig tilskudd til vedlikehold av de kulturhistorisk viktigste kirkene og av krigsgraver samt NAV-tilskudd. Les mer om dette i faktaboksen.
Refusjoner og brukerbetalinger med videre, var de nest største inntektskildene i 2025 med henholdsvis 13 og 11 prosent av de totale driftsinntektene. De største enkeltpostene blant refusjonene var sykelønnsrefusjon, merverdiavgiftskompensasjon samt refusjon fra menighetsråd, for eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for menighetsrådet ved samarbeid om finansiering av stillinger eller andre prosjekter.
Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter kan for eksempel være betaling for bruk av kirke og kapell i forbindelse med bryllup, begravelse eller konserter, kremasjonsavgifter samt inntekter fra utleie av personalboliger, menighetshus og lignende. Festeavgifter for gravplasser inngår også i leieinntektene. Leieinntektene utgjorde vel halvparten av denne inntektsgruppen i 2025 og festeavgiftene utgjorde størstedelen (85 prosent) av disse leieinntektene.
Utgifter til kirken veier tyngst
Utgifter til kirkene utgjorde en tredjedel av de totale driftsutgiftene for fellesrådene i 2025. Dette er utgifter til drift og vedlikehold av selve kirkebygget, kirkelige handlinger og gudstjenestelig virksomhet. Lønnsutgifter utgjorde den største utgiftsposten og omfatter lønn til kirketjener, klokker og organist/kantor.
Kirkelig administrasjon utgjorde det nest største utgiftsområdet med 26 prosent. Dette er utgifter relatert til fellesrådets administrasjon, blant annet kontorhold, regnskap og datasystemer samt lønn til kirkevergen (daglig leder for fellesrådet), fagledere og daglige ledere i sokn.
Utgiftene til gravplasser utgjorde 21 prosent. Det omfatter utgifter til drift og vedlikehold av kirkegårder, gravkapell og krematorier.
Annen kirkelig virksomhet hadde en utgiftsandel på 18 prosent i 2025. Dette gjelder utgifter knyttet til virksomhet innen undervisning/trosopplæring, diakoni, kirkemusikk og andre liknende tiltak. Nær 80 prosent av utgiftene var lønnsutgifter blant annet til diakoner, kateketer og annet personale innen trosopplæring.