Innhold
Publisert:
Fortsatt nedgang i investeringene
Investeringene i avløpssektoren fortsatte å synke i 2001 i forhold til toppåret 1999. Samtidig dekket kommunene en mindre del av kostnadene gjennom gebyrer enn forventet ut fra trenden de siste årene.
Det viser beregninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på grunnlag av årets rapportering til KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering).
Investeringene fortsetter å synke
De totale investeringene i kommunal avløpssektor i 2001 var på 1,69 milliarder kroner. Det ble investert 436 millioner kroner i renseanlegg og 1 250 millioner kroner i ledningsnettet.
Figuren viser investeringene i kommunalt avløp fra 1993 til 2001 og fordelingen på type investering. I hele perioden har investeringene i ledningsnettet utgjort den absolutt største delen av de totale investeringene i avløpssektoren. Totalt sett fortsatte investeringene i 2001 å synke i forhold til toppåret 1999. Investeringene i ledningsnettet har vært mer stabil enn investeringene i renseanlegg.
Økte årskostnader, men også endret beregningsmetode
Kommunenes årlige kostnader knyttet til avløpssektoren har økt relativt jevnt i hele perioden 1994-2001. Kapitalkostnadene er avhenging av rentenivået og varierer derfor noe mer fra år til år enn driftskostnadene. I 2001 var kapitalkostnadene på 2,00 milliarder kroner, mens driftskostnadene var på 2,39 milliarder kroner.
Figuren viser også utviklingen i gebyrinntekter i tidsrommet 1994-2001. Mens kostnadene har økt siden 2000, har gebyrinntektene ligget på omtrent samme nivå.
Endringene i både gebyrinntekter og årskostnader fra 2000 til 2001 kan imidlertid i større grad skyldes endringer i datakilde og beregningsmetode enn endringer i andre forhold. Noen generelle sider ved den nye beregningsmetoden gir generelt lavere kapitalkostnader, mens andre forhold ved innføringen av ny kontoplan i kommunene fører til høyere årskostnader. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til tallene generelt på grunn av den nye beregningsmetoden for årskostnader. For noen kommuner vil dette slå ut i høyere tall enn tidligere, mens for andre kommuner er resultatet motsatt. Derfor må sammenligninger av 2001-tall med tidligere årganger gjøres med forsiktighet.
Lavere kostnadsdekning i 2001
I 2001 kostet kommunal avløpssektor kommunene 4,40 milliarder kroner. 3,99 milliarder kroner ble tatt inn i avløpsgebyrer samme år. På landsbasis ble dermed 91 prosent av kommunenes kostnader dekket inn gjennom gebyrer.
Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene. En del kommuner subsidierer fortsatt sektoren, selv om stadig flere kommuner har vedtatt full brukerfinansiering av avløpstjenesten. Dersom man beregner gjennomsnittlig forhold mellom gebyrinntekter og årskostnader, uavhengig av kommunenes størrelse, blir den gjennomsnittlige finansielle dekningsgraden 86 prosent. Med andre ord er det en tendens til at større kommuner har høyere kostnadsdekning enn mindre kommuner. Dette har vært trenden helt siden 1994.
|
Endring i standarder for årskostnader og gebyrinntekter
Rapporteringsveien for grunnlagstallene til denne statistikken er endret fra SESAM (System for Effektiv Saksbehandling i Miljøvernavdelingene) til KOSTRA. Samtidig er selve datagrunnlaget for statistikken endret. Mens kommunene før oppga de bestemte økonomiske parametrene som inngikk i statistikken, hentes økonomitallene nå fra et endret og tilrettelagt kommuneregnskap. Dermed får eventuelt ulik regnskapspraksis i kommunene også konsekvenser for denne statistikken. Foruten ulik praksis, vil også direkte feilføringer i regnskapet slå ut i statistikken. Kommuneregnskapet for avløpstjenesten er i noen grad blitt revidert av SSB, der man har funnet gjennomgående feilføringer i mange kommuner. Enkelte feil er ikke like enkle å identifisere for den enkelte kommune, selv om landstallene viser store endringer. Beregningsmåten for kapitalkostnader har blitt lagt om i takt med at KOSTRA er blitt innført for alle landets kommuner fra og med rapporteringsåret 2001. Både avskrivningsmetode og kalkulatorisk rente følger nå Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) anbefalinger. Endring i avskrivningsmetode vil slå ulikt ut for den enkelte kommune, mens endringen i kalkulatorisk rente vil føre til generelt lavere rentekostnader. Noen endringer vil altså påvirke tallene i en bestemt retning, mens andre endringer, praksis eller feilføringer vil slå ut ulikt for den enkelte kommune. Det er derfor vanskelig å si noe entydig om endringene i årets tall i forhold til fjorårets, annet enn at det er knyttet stor usikkerhet til tallene. For ytterligere informasjon om datakilder, beregningsmetode og usikkerhet, se Om statistikken . |
Mange gebyrordninger og stor variasjon
Fortsatt er det tilknytningsgebyrene som varierer mest kommunene imellom. Den høyeste satsen (dvs. tilknytningsgebyr i ikke-opparbeidet område) varierer mellom 0 og 80 200 kroner.
Tall for gebyrsatser rapporteres for en standardbolig på 120 kvadratmeter. Det er imidlertid vanskelig å sammenligne gebyrsatser mellom kommunene fordi de opererer med ulike kategorier og ulike gebyrtyper. Siden i fjor har kommunene vært pålagt å tilby en gebyrordning der abonnentene kan betale etter forbruk, dersom de ønsker det. Kommunen kan også selv påby abonnentene dette. Kommunene er også oppfordret til å tilby en todelt gebyrordning, som i større grad gjenspeiler henholdsvis de faste og de variable kostnadene forbundet med produksjonen av tjenesten. Fortsatt betaler imidlertid abonnentene i de fleste kommuner fast årsgebyr. Dette gebyret varierer fra 450 til 6 765 kroner.
Se også egen artikkel om kommunale gebyrer: http://www.ssb.no/emner/05/03/kommgeb/
Tabeller:
- Tabell 1 Investeringer, årskostnader, gebyrinntekter, finansiell dekningsgrad og antall tilknyttede innbyggere. Kommuner. 2001
- Tabell 2 Avløpsgebyrer. Satser for en standard bolig på 120 m2. Kommune. 2002. Kroner
- Tabell 3 Investering, etter fylke og landsdel. 1993-2001. Millioner kroner
- Tabell 4 Investeringer i den kommunale avløpssektoren, etter type tiltak, fylke og landsdel. 2001. Millioner kroner
- Tabell 5 årskostnader, etter fylke og landsdel. 1994-2001. Millioner kroner
- Tabell 6 årskostnader, etter type, fylke og landsdel. 2001. Millioner kroner