Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Vegareal dominerer det bebygde arealet
Nesten 2 prosent, eller nær 5 300 kvadratkilometer, av Norges landareal er bebygd. Av det bebygde arealet er det veg som beslaglegger mest areal. Hedmark har mest bebygd areal, mens Oslo har størst andel bebygd areal.
En helt ny beregning av arealbruk i Norge viser at det er vegareal, med hele 40 prosent, som dominerer det bebygde arealet. I alt er det rundt 2 100 kvadratkilometer vegareal i Norge, noe som nesten tilsvarer det samlede arealet til Vestfold fylke. Boligbebyggelse utgjør 23 prosent av det bebygde arealet, mens fritidsbebyggelse utgjør 8 prosent.
Hedmark har mest bebygd areal
Hedmark har mest bebygd areal, mens Oslo har minst. Som andel av det totale arealet i fylket har imidlertid Oslo høyest andel bebygd areal. Mye vegareal og landbruksbebyggelse bidrar til at Hedmark topper lista. Akershus og Hordaland har klart mest boligareal med henholdsvis 132 og 111 kvadratkilometer. Sogn og Fjordane og Finnmark har minst med henholdsvis 28 og 23 kvadratkilometer. Oppland har mest fritidsbebyggelse med om lag 49 kvadratkilometer, etterfulgt av Buskerud som har litt over 44.
Skog, fjell og vidde dominerer
Av det totale landarealet er det åpen fastmark og skog som dominerer. Åpen fastmark innebærer i hovedsak områder med lav vegetasjon, samt fjell og viddeområder. Åpen fastmark utgjorde 39 prosent, eller 123 000 kvadratkilometer, av det totale landarealet. Skog utgjorde 37 prosent eller 121 000 kvadratkilometer. Omtrent 2 prosent av det totale landarealet er bebygd, mens jordbruk utgjør i overkant av 3 prosent eller 11 000 kvadratkilometer.
Forklaring av begreperArealbruk - Arealbruk beskriver bebygde områder etter formål, og kan for eksempel omfatte områder som brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselsformål. Arealressurs - Fellesbetegnelse på de ubebygde områdene klassifisert etter markslagstyper. Dette sier noe om hvordan overflaten på arealene ser ut (grunnforhold og vegetasjon), og hvor egnet de er for dyrking og naturlig plantevekst. Bebygd areal / område - Alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer. Ubebygd areal / område - Arealer/områder uten permanent opparbeidet overflate, samt jordbruksareal (dyrka mark og beite). |
Ny statistikkNorges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. I tillegg skal by- og tettstedsutviklingen være basert på planleggingsprinsipper som er areal- og energibesparende. Statistikker som viser omfanget av arealbruk og tilgjengelige arealressurser, er svært viktige beslutningsgrunnlag. Det er de siste årene kommet på plass mer detaljerte datakilder som har gitt grunnlag for en heldekkende arealstatistikk for landet. Statistisk sentralbyrå har etablert en ny regulær statistikk for arealbruk og arealressurser for hele landet basert på registerdata (Matrikkelen) og digitale kartdata som er klassifisert etter en vedtatt statistisk standard og bearbeidet ved hjelp av GIS-verktøy (geografiske informasjonssystemer). I tillegg til Matrikkelen, kartdata (Kartverkets Felles KartdataBase (FKB), med mer) er arealressurskart fra Norsk institutt for skog og landskap lagt til grunn. SSB har fått et heldekkende kartgrunnlag kalt AR-STAT tilrettelagt for statistikkformål. AR-STAT danner basis for beregningen av arealressurser i de ubebygde områdene og delvis avgrensningen av bebygde områder, men overstyres der andre kartgrunnlag viser at områder er bebygde. |
Tabeller:
Kontakt
-
Margrete Steinnes
E-post: margrete.steinnes@ssb.no
tlf.: 95 73 55 54
-
Jørn Kristian Undelstvedt
E-post: jorn.kristian.undelstvedt@ssb.no
tlf.: 94 50 68 64