Miljøsubsidier og relaterte overføringer (heretter miljøstøtte) lå på 22,3 milliarder kroner i 2024. Det er en økning på 3,3 milliarder fra 2023, eller 17,4 prosent.
Utlandet var den hovedgruppen som økte mest i 2024, med en oppgang på 1,6 milliarder kroner. I 2024 ble det utbetalt miljøstøtte på 9,3 milliarder til utlandet, opp 21,4 prosent fra året før.
Miljøstøtte til næringer økte med 1,4 milliarder kroner. Totalt er det enda denne hovedgruppen som mottar mest miljøstøtte, med 48 prosent av totalen.
Støtte til vern av luft og klima økte betydelig
Fordelt etter miljøformål var det vern av luft og klima som økte mest i 2024. Miljøstøtte til denne posten lå på 10,3 milliarder kroner, mot 8,7 milliarder året før. Det er en økning på 19,3 prosent.
Følgende poster hadde størst bevegelse på kategorien vern av luft og klima:
- Det største bidraget kom fra CO2-kompensasjonsordningen, som har blitt reintrodusert i denne statistikken for 2024-årgangen og fremover, etter å ha tidligere blitt tatt ut (se forklaring i egen boks under).
- Klima- og skogsatsingen til utlandet økte også betydelig. Dette tilskuddet skal bevare og reversere tap av tropisk skog i utlandet for å gi et mer stabilt miljø, naturmangfold, og bærekraftig utvikling.
- Noen poster trakk også ned. I motsetning til 2023 ble det ikke utbetalt risikokapital til Nysnø i 2024. Dette selskapet skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer, i hovedsak rettet mot ny teknologi. Videre ble subsidier redusert for prosjektet Langskip, som skal fange og lagre CO2.
Forvaltning av energiressurser var den nest største miljøkategorien. Det ble utbetalt 4 milliarder kroner i miljøstøtte til dette formålet i 2024, en økning på 0,6 milliarder fra 2023. Utbetalinger til Enova var den klart største driveren til oppgangen, da andre poster hadde liten eller negativ bevegelse fra året før.
Forvaltning av skogressurser var tredje største miljøkategori, med miljøstøtte på 2,1 milliarder kroner i 2024. Det er en oppgang på 0,6 milliarder. Økningen ble nesten utelukkende drevet av klima- og skogsatsingen. Mange av postene som inngår som miljøstøtte er fordelt på flere miljøkategorier, som forklarer hvorfor denne posten driver oppgangen i flere kategorier.
I 2023-publiseringen av miljøøkonomiske virkemidler (SSB-artikkel) ble CO2-kompensasjonsordningen for industrien fjernet fra statistikken. Det var SSB og Eurostats vurdering at ordningen ikke oppfylte kravene til miljøsubsidie. Ifølge Eurostat kunne det også være mulig at ordningen har negativ miljøeffekt, og dermed oppfyller kravene til miljøskadelige subsidier. Det er det derimot ikke tatt stilling til. Fra 2024 ble det derimot innført krav om at 40 prosent av den samlede kompensasjonen skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak. Mottakere av subsidien skal rapportere årlig om framdrift og legge frem en sluttrapport til Miljødirektoratet senest innen 2035 som viser at 40 prosent er brukt på slike tiltak. Som følge av dette har SSB reintrodusert ordningen i denne statistikken. Da er det bare 40 prosent av utbetalt beløp som er inkludert hvert år. Dette kan gi noe avvik fra den faktiske bruken, siden 40-prosentdelen skal regnes som et gjennomsnitt for hele perioden frem til 2035, og derfor kan variere fra år til år.
Betydelig økning i miljøstøtte for industrien
Fordelt på næringer var det industrien som stod for den klart største økningen. Industrien mottok miljøstøtte på 3,1 milliarder kroner i 2024. Det er en økning på 2,6 milliarder fra året før, eller 491 prosent. Oppgangen skyldes i nesten all hovedsak de nye miljøkravene til CO2-kompensasjonsordningen. Selve ordningen har eksistert i over et tiår, men økte betydelig i omfang i perioden 2019-2024, blant annet på grunn av økte priser på klimakvoter i EU.
Utlandet hadde den nest største økningen, med en oppgang på 1,6 milliarder i 2024. Hele 1,2 milliarder av økningen skyldes klima- og skogsatsingen.
