Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.
I moderne miljøøkonomi uttrykkes dette ofte som at avgiftsforskjellen mellom forurensende og rene alternativer skal være lik marginal miljøskade målt i penger. Samtidig bestemmes ressursallokeringen av relative priser. Dette reiser spørsmålet om hvordan Pigou-prinsippet skal forstås og implementeres når konsum beskattes.
Ved hjelp av en enkel teoretisk modell viser artikkelen at Pigou-allokeringen ikke karakteriseres av en miljøavgift eller avgiftsforskjell målt i penger. Implementeringsbetingelsen krever at avgiftsforskjellen mellom forurensende og rene alternativer, målt relativt til konsumentprisen på rene goder, skal være lik marginal miljøskade målt i enheter av rene goder. Denne betingelsen er invariant med hensyn til normaliseringen av skattesystemet og gir dermed en eksplisitt relativprisformulering av Pigou-prinsippet.
Artikkelen analyserer deretter hvilke formelle miljøavgifter som implementerer denne allokeringen, og knytter resultatene til empiriske beregninger av marginal miljøskade. Når skaden måles ved betalingsvillighet, verdsettes den ved de prisene som møter dem som bærer skaden. Betalingsvillighet og den nødvendige avgiftsforskjellen skaleres derfor på samme måte med konsumentprisen på rene goder når skaden rammer husholdninger. En avgiftsforskjell lik betalingsvilligheten implementerer dermed Pigou-allokeringen under enhver normalisering av skattesystemet.
Videre analyseres implementeringen når det eksisterer en uniform konsumsskatt, slik som merverdiavgiften. Resultatene viser at den nødvendige lovfestede miljøavgiften avhenger av om miljøavgiften inngår i konsumskattegrunnlaget eller ikke. Dersom miljøavgiften ligger utenfor skattegrunnlaget og skaden rammer husholdninger, skal den settes lik betalingsvilligheten. Dersom den inngår i skattegrunnlaget, skal den settes lik betalingsvilligheten dividert med én pluss konsumskattesatsen. Artikkelen analyserer også miljøskader som kommer til uttrykk som reduserte produksjonsmuligheter. Slike skader verdsettes naturlig ved produsentpriser. Når miljøavgiften inngår i konsumskattegrunnlaget, implementeres Pigou-allokeringen av en avgift lik marginal skade målt ved produsentpriser. Dersom avgiften ligger utenfor konsumskattegrunnlaget, må den oppjusteres med konsumskatten.
Artikkelen bidrar dermed på to områder. For det første gir den en eksplisitt velferdsteoretisk karakterisering av avgiftsforskjellen som tidligere litteratur har identifisert som det relevante virkemiddelet i miljøpolitikken. For det andre etablerer den en direkte kobling mellom betalingsvillighetsbaserte anslag for marginal miljøskade og de formelle miljøavgiftene som implementerer Pigou-allokeringen i skattesystemer med konsumskatter. Resultatene viser at sammenligninger mellom miljøskader målt ved betalingsvillighet og observerte miljøavgifter krever kunnskap både om prisgrunnlaget som skaden er verdsatt i og om hvordan miljøavgiftene behandles i konsumskattesystemet.