Analysen er basert på Eurostats metodiske rammeverk og FNs rammeverk for naturregnskap, SEEA EA. Fokus er på datatilgjengelighet, kostnadseffektivitet i utvikling og implementering og usikkerhet i norsk kontekst. Metodene som undersøkes er karbonets observerte markedspris, karbonets sosiale kostnader (SCC) og karbonets tiltakskostnader.

Det biofysiske datagrunnlaget for verdsetting er i stor grad tilgjengelig gjennom eksisterende klimastatistikk med noen begrensninger for areal som ikke er forvaltet. Det gjenstår å finne internasjonal enighet om økosystemtjenesten skal behandles som en eller to tjenester. Det kan ha avgjørende betydning for både resultatet av beregningene og sammenliknbarhet mellom land.

Resultatene fra studien viser at karbonets observerte markedspris er metoden som er enklest og mest moden til å ta i bruk. Metoden angir verdier i bytteverdier som er konsistent med det internasjonale systemet for nasjonalregnskap 2008 (FN, 2009). I tillegg er det lave kostnader i å ta metoden i bruk fordi Norge allerede har statistiske systemer og data fra deltakelse i EUs kvotemarked. Karbonets sosiale kostnader og tiltakskostnader gir alternative tilnærminger ved å synliggjøre de samfunnsøkonomiske skadene av klimagassutslipp og kostnadene av å nå klimamålene respektivt. Siden de er skyggepriser, trengs også ytterligere tilpasning for bruk i naturregnskap. Alle metodene vurderes å fortsatt ha mangler når det gjelder internasjonale standarder og usikkerhet. Selv om karbonets markedspris er mest foretrukket, har også denne metoden utfordringer knyttet til seg slik som følsomhet for endringer i rammebetingelser, markedssvikt og klimapolitikk.