Notatet viser resultatene fra en utredning av kunnskapsgrunnlaget for monetær verdsetting i økosystemregnskap på oppdrag fra Miljødirektoratet. Dette arbeidet er en del av en større utredning av hvordan et økosystemregnskap basert på FN sitt statistiske rammeverk (System of Environmental Economic Accounting Ecosystem Accounting – SEEA EA) kan implementeres i Norge. Formålet med å utvikle et økosystemregnskap for Norge er å styrke kunnskapsgrunnlaget både for internasjonal rapportering til FN og Eurostat og for naturforvaltning i Norge.
Et økosystemregnskap i monetære verdier vil i hovedsak brukes til overvåkning og analyse av naturens bidrag til økonomien og samfunnet. Verdsetting av økosystemtjenester kan blant annet bidra til å synliggjøre betydningen av ikke-prisede økosystemtjenester for samfunnet slik som verdien av vannrensing, karbonopptak og -lagring og luftfiltrering og slik sammenstilles med andre varer og tjenester som vises i nasjonalregnskapet. Det vil kunne vise økonomiens avhengighet av økosystemtjenester som bidrag til verdiskaping, verdikjeder og endring over tid. Økosystemregnskapet kan også synliggjøre betydningen av naturgrunnlaget for forsynende økosystemtjenester fra jordbruk og skogbruk og fiske, allerede registrert i nasjonalregnskapet, og vise bidraget fra økosystemene. Økosystemregnskapet kan synliggjøre betydningen av kulturelle økosystemtjenester, som menneskers bruk av natur til friluftsliv, rekreasjon, læring og kunnskap.
Undersøkelser fra Nederland og Storbritannia viser at de kulturelle økosystemtjenestene er betydelige. Verdsetting av økosystemtjenester kan også være viktig i analyser av arealendringer og for å synliggjøre kostnader og tap av økosystemtjenester. Kunnskapsgrunnlaget vil kunne bidra inn i beslutningsgrunnlaget for avveininger av arealdisponering og i vurdering av tiltak. Tallgrunnlaget vil kunne benyttes for å utarbeide planer, i forvaltningsarbeid og for å måle status.
Utredningen har gått nærmere inn på verdsettingsmetoder som er i tråd ved prinsippene i nasjonalregnskapet og som kan benyttes ved monetær verdsetting av økosystemtjenester. Utredningen har videre sett på hvordan disse metodene kan benyttes til å beregne økosystemkapital. Andre verdsettingsmetoder utover nasjonalregnskapet har også blitt belyst for å bidra til et mer omfattende kunnskapsgrunnlag for å vurdere naturverdier. For hver av økosystemtjenestene som er beskrevet i SEEA EA tabell 6.3 er det gitt en beskrivelse av mulige datagrunnlag for den biofysiske økosystemtjenesten, hvilke verdsettingsmetoder som er relevante og mulige datakilder. En vurdering av utfordringer, ressursbehov og forvaltningsnytte gis for de ulike kategoriene av økosystemtjenester og for ulike forvaltningsbehov.
Notatet viser at det er stor ulikhet mellom økosystemtjenestene når det gjelder statistisk “modenhet” for mulig tallfesting. Enkelte kan på relativt kort sikt verdsettes på nasjonalt nivå. Dette gjelder for utvalgte forsyningstjenester der det allerede er et fullstendig datagrunnlag gjennom innrapportert statistikk. For andre tjenester mangler det enten et godt grunnlag for biofysisk vurdering eller også for monetær verdsetting. Det vil også være slik at økosystemregnskapet ikke kan omfatte grunnleggende naturverdier som ikke kan pris-settes.
Verdsetting av økosystemtjenester, og videre arbeid med økosystemkapital og naturkapital, vil ha ulikt ambisjonsnivå og tilhørende behov for detaljnivå avhengig av om forvaltningsbehovet er på lokalt eller nasjonalt nivå. Det vil være behov for ytterligere utredninger for å avklare hvilke nivå man ønsker å etablere på kort og lang sikt, samt behov for kontakt med ulike interessenter og potensielle brukere av et regnskap for økosystemtjenester og et helhetlig økosystemregnskap.
Oppdragsgiver: Miljødirektoratet, oppdragsgivers referanse M-2759|2024.