Figur 1 viser en liten økning i antall hendelser med For at noe skal kunne defineres som akutt forurensning, må det både inntreffe plutselig og ikke være tillatt i henhold til forurensningsloven (Forskrift om varsling av akutt forurensning m.m., 1992, §1). Forurensningen kan være et fast stoff, en væske eller en gass. innrapportert for skipshendelser. Mye kan skyldes tilfeldige variasjoner fra år til år.
Ifølge Kystverkets sjøsikkerhetsanalyse kan det i tillegg til tilfeldigheter være en kombinasjon av økende skipstrafikk fra 2019, og bedre innrapportering av skipshendelser, ettersom Sjøfartsdirektoratet har hatt et økt fokus på hendelsesrapportering, uansett alvorlighetsgrad. For eksempel har innrapporteringen av antall akutte hendelser for liten eller ingen fartøyskade økt siden 2019 til i dag. Særlig kan økt skipstrafikk med økende aktiviteter i fiskeri-, oppdrett- og cruisebransjen etter pandemien være en årsak, dersom antall navigasjonsulykker har økt. (Status 2024: Kystverkets sjøsikkerhetsanalyse (kystverket.no)).
Volum på utslipp ved akutt forurensing
Flere hendelser betyr ikke nødvendigvis at utslippsvolumet har økt. Selv om antall skipshendelser er på sitt høyeste siden 2015, er utslippsnivået relativt lavt med 37 000 liter (Figur 2). Landtransporten derimot ligger på et uvanlig høyt nivå sammenlignet med årene før, med en akutt forurensing på 142 000 liter.
Ifølge Kystverkets hendelsesrapport (2024) skyldes dette én enkelt hendelse, der det ble brukt en spesiell type slukkevann for brannslukking av flere elbiler. 90 000 liter ble brukt til dette formålet, og Kystverket forventer økning av denne typen utslipp på grunn av økende elbilbruk. Vannet som brukes til slukking, vil etter brannslukking inneholde skadelige stoffer. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin brannstatistikk for brann i personbiler var det i underkant av 800 biler med drivstofftype diesel eller bensin som brant i 2024. Til sammenligning var det bare 38 elbiler som brant det samme året. Tallene gjelder bare for hendelser der brann- og redningsvesenet hadde rykket ut (Brannstatistikk.no : Brann i personbil pr år og drivstofftype).
Bare én gang tidligere har det vært større utslipp fra en enkelthendelse. Det var i 2018 da kollisjonen mellom fregatten «KNM Helge Ingstad» og tankskipet «Sola TS» førte til betydelige utslipp. Rundt 352 000 liter med marin diesel og helikopterdrivstoff ble sluppet i sjøen.
Økning i kjemikalie bruk for avising av fly og bane (takse- og rullebane)
Etter pandemien har forbruk av flyavisingskjemikalier økt fra ca. 2 300 000 liter i 2020 til 4 100 000 liter i 2024 (Figur 3). Avisingskjemikalien som brukes per i dag, er et glykolbasert produkt kalt polypropylenglykol. Produktet inneholder giftige tilsetningsstoffer, men både mengden og antall tilsetningsstoffer er redusert de siste årene, ifølge Avinor (Forurensning) (om.avinor.no).
Ifølge SSBs statistikk om lufttransport har det vært en total økning i antall passasjerer som har reist med fly, og tallene omfatter både innenlandske og utenlandske reiser. Det har økt med hele 144,7 prosent fra 2020 til 2024. Antall passasjerer som reiste i 2024, var om lag 54 millioner, mens det i 2020 var 22 millioner reisende (Lufttransport – SSB).
Ifølge Avinor (Års-og bærekraftrapport 2023) er økt flytrafikk og endring i ruter, samt kombinasjon av utfordrende vær- og temperaturforskjell, årsaken til endring i tallene. Fra 2020 har det vært en økning i bruken av avisningskjemikalier. Bruk av baneavisingskjemikalier på rullebaner har økt med 27 prosent fra 2020 til 2024 (Figur 3). I norske lufthavner er det brukt formiat til avising av banesystemene. Formiat er et organisk salt som gir lav miljøbelastning, siden det er biologisk nedbrytbart (Forurensning, (avinor.no)).
Saltbruk på vei
I perioden 2023/2024 ble det brukt 110 000 tonn salt på norske riksveier (Figur 4). Dette er en liten nedgang fra året før med 1,8 prosent.
Gjennomsnittlig bruk av salt på riksveier ser ut til å være noe lavere i de fire siste årene fra 2019/20-sesongen enn de fire årene før. Statens vegvesen endret driftskontraktene etter 2019, slik at entreprenørene nå bli kompensert for tidsbruken ved strøing og salting istedenfor hvert tonn som strøs (Statens vegvesen, 2021).
Salting av veier fører blant annet til påvirkning i ulike ferskvannsmiljøer som innsjøer, brønner og grunnvann. Langtidseffekter i for eksempel ferskvann kan blant annet føre til dannelse av svovel- og metangasser i vannet (Statens vegvesen, 2025). Salting påvirker også kjøretøyene, siden salt på veien fører til korrosjon, og dermed økte bilkostnader.
Samtidig understreker Statens vegvesen at salting er det beste alternativet akkurat nå sammenliknet med alternativene. Salt har flere egenskaper som gjør den godt egnet til bruk til tross for de negative konsekvensene for miljøet. Blant annet vil saltbruk føre til anti-ising på veibanen, hindre sammenpakking av snøen, og salt smelter både snø og isdekke i ulik grad (Statens vegvesen, 2025).
Oppdragsgiver: Samferdselsdepartementet
Referanser:
Avinor (2023). Års- og bærekraftrapport 2023.
Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning mv. (1992). Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning (FOR-1992-07-09-1269). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1992-07-09-1269
Kystverket (2024). Hendelser håndtert i 2024 (Upublisert rapport)
Kystverket: Status 2024: Kystverkets sjøsikkerhetsanalyse. Hentet fra (Status 2024: Kystverkets sjøsikkerhetsanalyse | Kystverket - tar ansvar for sjøveien
Statens vegvesen (2021): Reduserer saltbruken på riksvegene. Hentet fra https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/nasjonalt/reduserer-saltbruken-pa-riksvegene/
Statens vegvesen (u.å.): Salting. Hentet fra https://www.vegvesen.no/fag/veg-og-gate/vinterdrift/salting/